Lekser! Ja eller nei?

[AnonymBruker]

Nei fra min side. 

Tidkrevende for barn og voksne. Meningsløst. Forskjeller i hjemmene. 

Åååå, slutt med meningsløse lekser!

Anonymkode: e5122...6fe

[Gjest Lilli My]

Ja! Lærer selvdisiplin og selvstendig arbeid, noe som er avgjørende for.eks for videre studier. Men det bør være lekser barna får til uten voksenhjelp.

[AnonymBruker]

Ja! Lekser gir barn mulighet til å fordype seg i skolearbeid og oppnå dybdelæring, selvstendig forståelse og ikke minst erfaring med hvordan individet lærer best. 
 

Ja, det er forskjeller i hjemmene, men det er langt fler elever som har bråkete klassemiljø der konsentrasjon er vanskelig, enn det er elever som har for dårlig hjemmemiljø til å ha læringsutbytte av hjemmearbeid. 
Dessuten syns jeg man heller bør hjelpe de fra akademisk svake hjem, snarere enn å ta fra akademisk sterke hjem muligheten til å møte barnet i læringssituasjonen og gi videre familiens investering i utdanning. 
 

Den dagen de fjerner lekser så sender vi vårt barn på privatskole.

Anonymkode: 79708...0f2

[AnonymBruker]

Husker selv fra egen barndom at det gikk mye tid med til lekser og syns det var et evig ork som aldri tok slutt. Når barna er ferdig på skolen 3, skal komme seg hjem, gjøre lekser, dra på aktiviteter og så legge seg syns jeg mye av fritiden deres blir tatt fra dem. Dette er tid de kunne brukt til å dyrke hobbyer og andre interesser, noe jeg mener er mye viktigere enn selvdisiplin som andre snakker om. 

Men noen form for hjemmejobbing kan de jo ha. Men syns lekser hver dag, fire dager i uken er voldsomt for en 10 åring. Det er mye for foreldrene også. Hva med å ha lekser annen hver dag? Eller et knippe oppgaver som sal være gjort til fredag som de kan gå gjennom før helgen? 

Anonymkode: 64ad8...70c

[AnonymBruker]

Ja, men det bør begrenses. Mengden mange barn har i dag er helt latterlig stor... ikke rart barna blir slitne av skolen innen de skal starte på videregående..

Anonymkode: 9e319...847

[Nuith]

Tja. Som forelder er jeg allerede lei av leksekrangling, og jeg har en 2.klassing.

Som barn/ungdom selv lærte jeg aldri å gjøre lekser (foreldrene mine fulgte overhodet ikke opp, og jeg var skoleflink nok til at lærerne ga blaffen), og mangelen på studierutine bet meg HARDT i rumpa da jeg begynte på høyere utdanning, for å si det sånn.. 

[Sinte-my]

Syntes det er veldig greit med lekser, og den mengdetreningen de da får! Har en tredjeklassing som får lekser mandag som skal være gjort til torsdag. Stort sett når vi gjennom alt på under en time mandags ettermiddag. Fungert veldig bra for oss. 

[GammelKaktus]

Nå har jeg en fjerdeklassning og føler ikke at vi har hatt så voldsomt mye lekser opp gjennom årene, så for min del så kan vi ha lekser. Synes barn har godt av å måtte gjøre noe. Men her har det aldri vært noe styr med leksene, han vet han må gjøre de slik at han kan game etterpå 😄  Og det går veldig fort. Men hadde du spurt han så hadde han selvsagt sagt at han har masse lekser og ville selvsagt hatt leksefri skole.

[^^Belle^^]

Jeg er litt ambivalent til lekser, og vet ikke helt hva jeg skal tenke. For eldste har lekser alltid vært uproblematisk fordi hun er skoleflink og ligger en del foran. Minsten hadde ikke lekser i 1.klasse, og nå i 2.klasse har de én liten leselekse (det er snakk om én side med mattebasert lesing) per uke. For henne, som har brukt lang tid å lære seg bokstaver og knekke lesekoden, har det vært veldig fint å ikke ha lekser (selv om vi selvsagt har øvd hver kveld ved leggetid når vi leser for henne. Men da er det mer lystbetont. Merkelig nok er det enklere å lese ''diplodocus'' og ''plesiosaurus'' enn ''Gro skal på skolen''). Da vi hadde hjemmeskole var det en kamp, hver bidige dag, på å få henne til å lese de fire setningene hun skulle lese den dagen.

Så hm. I utgangspunktet synes jeg lekser er ok, så lenge det er på et overkommelig nivå, og at det kan gjøres på hvilken som helst dag innen torsdag eller fredag. Da har man mulighet til å se an ungen litt, om det passer med lekser den dagen eller ei.

[AnonymBruker]

Nei ! Små barn har nok av en lang skoledag. 
Er ikke mye dei lærer når dei sitter å hylskrike ved leksene på ettermiddagen. 
 

Anonymkode: 23d11...3e9

[AnonymBruker]

Nei! Det er forsket på det å skoler med lekser gjør det ikke bedre enn de skolene som er leksefri.

Anonymkode: 4c4ef...485

[AnonymBruker]

De kan godt ha noe type hjemmearbeid, men ikke så mye som det er i dag. I tillegg bør det være hjemmeoppgaver barna mestrer på egenhånd, ikke alle er så heldige at de har skoleflinke foreldre som kan hjelpe. 

Anonymkode: 72d4a...e22

[AnonymBruker]

50 minutter siden, AnonymBruker said:

Husker selv fra egen barndom at det gikk mye tid med til lekser og syns det var et evig ork som aldri tok slutt. Når barna er ferdig på skolen 3, skal komme seg hjem, gjøre lekser, dra på aktiviteter og så legge seg syns jeg mye av fritiden deres blir tatt fra dem. Dette er tid de kunne brukt til å dyrke hobbyer og andre interesser, noe jeg mener er mye viktigere enn selvdisiplin som andre snakker om. 

Anonymkode: 64ad8...70c

Er ikke aktivitetene barna går på basert på hobby/interesser barnet har, da?

Anonymkode: 3e72a...82d

[AnonymBruker]

Ja til lekser, men det må tilpasses alder og ikke bli for overveldende. Å lære seg selvstendig arbeid med fag er kjempeviktig for å komme gjennom skolen seinere i livet, og ikke minst på vgs og i høyere utdanning. Repetisjonen av stoff fra skolehverdagen hjemme er også viktig for læreprosessen. 

Anonymkode: 94535...957

[AnonymBruker]

Jeg har førsteklassing i år, og har i tillegg en tredjeklassing og en sjetteklassing i familien. Og ja, det er forskjell barn imellom når det gjelder hvordan de forholder seg til leksene. Men den største VARIGE forskjellen vi ser her, både blant de nevnte barna og i omgangskrets og i nabolaget for øvrig, den ligger rett og slett i HJEMMETS innstilling til skolearbeid, og til de foresattes rolle i det akademiske. Her snakker vi for ordens skyld ikke om barn med atferdsvansker, konsentrasjonsvansker på klinisk nivå osv. 
 

Mitt barn har vokst opp med «oppgaver» fra det var en neve stort, og familien har høy pedagogisk og akademisk kompetanse, i tillegg til at vi voksne faktisk har brukt TID på å installere dette i barnet. Innsats og interesse har vært styrende og belønnede faktorer i tidlige «skoleforberedelser»; det har ikke hovedsakelig bestått i Leke-Lære-opplegg. Men vi voksne har bevisst trent barnet i ting som er viktige grunnleggende forutsetninger for å lære: Ta instruks, kunne sitte rolig (for alderen), utføre og respondere på komplekse beskjeder, huske beskjeder til senere/dagen etter/uken etter, forholde seg til tid og kalenderen, koble ut støy, vente på tur, sanksjonere verbalt i konflikter, argumentere, agere i gruppe, ha godt språk og forstå mønstre i språk, forholde seg til mål som vekt, lengde, volum, antall, legge til/trekke fra, tall, relative størrelser, historie/gamledager, logikk/filosofi, bevissthet om hvordan de lærer (lage verktøykasse og snakke om den), osv osv. Vi har hele veien fremstilt det som veldig viktig med skole, og barnet har selv bygget opp og innfridd sine egne forventninger, ved å ha et bevisst forhold til hvordan forutsetninger og arbeidsinnsats påvirker læringen. 
 

Vi har rundet mange runder med frustrasjoner, men har en skolestarter som harmonisk og med største selvfølge møter både lekser og skolehverdag. Det har aldri vært noe press; vi har tilpasset det hele til barnet, men passet på at barnet mestrer. Slik er det med ungene til venner av oss dom har brukt samme strategi også.
 

Så har du de foreldrene som i større grad forventer at skolen skal ta seg av opplæringen; «det lærer de tidsnok» osv. Og som samtidig synes å tro at vi andre kjører noe à la kinesisk puggeskole på våre unger; at alternativet er inhuman ufrihet for barnet. Det er i disse familiene vi ser det største spennet i «utfall» i møte med skolearbeidet, og vi tenker at det er ganske naturlig, siden de i mye større grad lar barnas mestringsopplevelser og forutsetninger ved skolestart være styrt av det offentlige. Det betyr ikke at ALLE deres barn møter skolearbeidet med dårligere forutsetninger enn våre, men det betyr nok at det i større grad blir tilfeldigheter som avgjør. 
 

 

Anonymkode: 79708...0f2

[Gjest Lilli My]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Nei! Det er forsket på det å skoler med lekser gjør det ikke bedre enn de skolene som er leksefri.

Anonymkode: 4c4ef...485

Men er det skolene eller barna som skal gjøre det bra?

[AnonymBruker]

Jeg synes at man kunne begrenset det litt. Det holder med en halvtime på ettermiddagen, ment som ren repetering av hva man har gjort ila dagen, og eventuelt forbereding til hva man skal gjøre dagen etter. Min datter må sitte to timer for å komme gjennom alt hun har fått, og det synes jeg er helt sinnsykt. 

Anonymkode: ec27f...62f

[AnonymBruker]

Ja, lekser må vi ha!! Jeg lærte selv som barn hvor stor forskjell det var å gjøre lekser kontra å ikke gjøre lekser og forberedelser til prøver. Jobber man, ser man resultater, så enkelt er det!

Det viktigste faget å gjøre lekser i, blir matte. Her vil man aldri forstå, mestre eller like faget, om man ikke jobber med det.

Sitter med barnet hver dag, hen går i 1.klasse. Vi pusher ikke, men lekser ser ut til å ikke være noe stort problem...enda iallfall.

Både mor og far her er tilhengere av lekser! Vi har lært at man må jobbe for å lære noe, og repetisjon er viktig, fordi man ved å kunne det godt, forstår bedre. Dette gjelder iallfall for vanlig dødelige mennesker som oss ( dvs ikke supersmarte, med klisterhjerne).

Vi har begge mastergrad ++! Jeg gleder meg til å følge med på hva de lærer på skolen, og håper det ikke blir for mange kamper. 

Anonymkode: 15b1c...70a

[Arkana]

Ja til lekser. Mye må læres ved mengdetrening og repetisjon. I tillegg er det viktig å lære å jobbe selvstendig og god studieteknikk. Det er dumt å komme på universitetet og ikke ha den fjerneste anelse om hvordan man tilegner seg kunnskap på egen hånd. 

[AnonymBruker]

Ja til lekser, synes det er fint å få ett innblikk i skolegangen til barna og mulighet til å hjelpe dem til ferdigheter som kommer godt med senere i livet. 
 

Synes det er rart at man her i Norge er så opptatt av å senke ferdighetene til enkelte elever slik at alle skal bli likest mulig. At alle har samme muligheter er bra, at alle er like og kan benytte seg av mulighetene på samme måte er en utopi eller egentlig dystopi. 
 

Det er noen barn på skolen som løper sekstimeteren på 12sekunder, så nå ønsker vi at elevene ikke har løpetrening utenfor skolen. Vi trener løping i skoletid slik at ingen faller utenfor. Alle burde da få mulighet til å øke sine ferdigheter og utnytte sine evner om de ønsker det, både de som med trening løper sin beste 60meter på 11sekunder og de som med trening kan løpe den på 8 sekunder. 
 

Anonymkode: 8aa45...863