Du som har erfaring med å måtte innfinne deg i et liv uten barn

[AnonymBruker]

Du som hadde sett for deg å få barn, være mamma eller pappa, som har sett for deg tilværelsen til din lille familie. Du som har fått beskjed om at du/dere dessverre ikke kan få barn, eller har forsøkt så mange ganger uten hell, og konkludert med at du aldri blir forelder. Hvordan fortoner livet ditt seg i etterkant av den beskjeden eller erkjennelsen? Har du et bra liv? Hva gir deg glede i livet, som er fullgod med ønske ditt om barn? 

Hilsen ufrivillig barnløs 

Anonymkode: 7e85c...f54

[AnonymBruker]

Ingen?

Anonymkode: be92e...f4a

[Neutral90]

Jeg anbefaler femhelse sin podkast episode om ufrivillig barnløse. 

Det sa hun forskeren at det ikke er høyere skilssmissestatestikk blant de som forblir barnløse og de er heller ikke mindre lykkelige enn andre. Det eneste utslaget som var litt skjevt var for de som er i alderen for å bli besteforeldre, at det kan være et savn. 

[spinnwild]

Innfant meg aldri med det. Finnes mange måter å få barn på, for meg ble det ikke så viktig at det var mitt biologiske. Har spart til adopsjon siden jeg var 20. 

[AnonymBruker]

Livet er lykkelig og godt. Selv om jeg hadde sett for meg noe helt annet, er jeg på veldig mange måter glad for hvordan det ble. Sett mot venninner er mitt inntrykk jevnt over at jeg er lykkeligere, og ikke minst mer uthvilt. Samt at jeg slipper bekymringer, mange venninner beskriver det som å "bære hjertet utenpå kroppen", en stadig uro for at noe skal skje med barna. Og når barna flytter hjemmefra oppstår et stort tomrom, og mange sliter med å fylle dagene igjen, og ikke minst finne tilbake til et forhold som har vært Familien.AS i mange år. 

Jeg og mannen har et fantastisk forhold, selv etter 20+ år sammen. Vi har begge jobber som betyr mye og som vi har tid til å prioritere, som igjen fører til at vi har veldig god råd. Det er mye som gir glede, det var det jo også før vi begynte prøvingen. Man har jo aldri hatt barn, så det er jo ikke et tomrom som plutselig må erstattes. Bare det å kunne sitte en halvtime med kaffekoppen og småprate før jobb i dag tidlig, og så gjennomføre arbeidsdagen i mitt tempo, for så å slappe av med avansert mat (ikke barnevennlig taco) og litt for mye vin i kveld, er glede. 

Det eneste jeg kjenner et visst stikk for er fremtiden, da vi selv er vokst opp i storfamilie som møtes på hytte og til selskap og fest. Men det handler jo også om å pleie relasjoner i familie og blant venner. Først og fremst er ikke barn en garanti for mye selskap og hjelp i alderdommen, for det andre er ikke barn eneste løsningen på selskap og hjelp i alderdommen. 

Anonymkode: 93201...f05

[AnonymBruker]

Jeg er gravid med første. Sku ikke ha barn. Og mister jeg dette, enda før uke 12, gidder jeg ikke dette igjen.

Samboer er far til ei på 12, uplanlagt graviditet fra fortid. Han sier det er såpass mye negativt med å være foreldre, så vel som positive, at han hadde levd greit uten barn også,mtp på det han vet idag. At det er mange ulemper med det, så vel som fordeler.

Så er man barnløs har man jo noen goder de med barn ikke har. Derfor bør begge deler være greit å leve med? Handler om å være takknemlig for det man har.

Man kan alltid klage på noe man ikke har. Mange med barn er jævlig ulykkelige også. Ikke glem det.

Anonymkode: 74a2f...6e4

[AnonymBruker]

På 18.9.2020 den 9.21, AnonymBruker skrev:

Livet er lykkelig og godt. Selv om jeg hadde sett for meg noe helt annet, er jeg på veldig mange måter glad for hvordan det ble. Sett mot venninner er mitt inntrykk jevnt over at jeg er lykkeligere, og ikke minst mer uthvilt. Samt at jeg slipper bekymringer, mange venninner beskriver det som å "bære hjertet utenpå kroppen", en stadig uro for at noe skal skje med barna. Og når barna flytter hjemmefra oppstår et stort tomrom, og mange sliter med å fylle dagene igjen, og ikke minst finne tilbake til et forhold som har vært Familien.AS i mange år. 

Jeg og mannen har et fantastisk forhold, selv etter 20+ år sammen. Vi har begge jobber som betyr mye og som vi har tid til å prioritere, som igjen fører til at vi har veldig god råd. Det er mye som gir glede, det var det jo også før vi begynte prøvingen. Man har jo aldri hatt barn, så det er jo ikke et tomrom som plutselig må erstattes. Bare det å kunne sitte en halvtime med kaffekoppen og småprate før jobb i dag tidlig, og så gjennomføre arbeidsdagen i mitt tempo, for så å slappe av med avansert mat (ikke barnevennlig taco) og litt for mye vin i kveld, er glede. 

Det eneste jeg kjenner et visst stikk for er fremtiden, da vi selv er vokst opp i storfamilie som møtes på hytte og til selskap og fest. Men det handler jo også om å pleie relasjoner i familie og blant venner. Først og fremst er ikke barn en garanti for mye selskap og hjelp i alderdommen, for det andre er ikke barn eneste løsningen på selskap og hjelp i alderdommen. 

Anonymkode: 93201...f05

Flott innlegg. 

Anonymkode: 74a2f...6e4

[Neutral90]

På 18.9.2020 den 9.21, AnonymBruker skrev:

Livet er lykkelig og godt. Selv om jeg hadde sett for meg noe helt annet, er jeg på veldig mange måter glad for hvordan det ble. Sett mot venninner er mitt inntrykk jevnt over at jeg er lykkeligere, og ikke minst mer uthvilt. Samt at jeg slipper bekymringer, mange venninner beskriver det som å "bære hjertet utenpå kroppen", en stadig uro for at noe skal skje med barna. Og når barna flytter hjemmefra oppstår et stort tomrom, og mange sliter med å fylle dagene igjen, og ikke minst finne tilbake til et forhold som har vært Familien.AS i mange år. 

Jeg og mannen har et fantastisk forhold, selv etter 20+ år sammen. Vi har begge jobber som betyr mye og som vi har tid til å prioritere, som igjen fører til at vi har veldig god råd. Det er mye som gir glede, det var det jo også før vi begynte prøvingen. Man har jo aldri hatt barn, så det er jo ikke et tomrom som plutselig må erstattes. Bare det å kunne sitte en halvtime med kaffekoppen og småprate før jobb i dag tidlig, og så gjennomføre arbeidsdagen i mitt tempo, for så å slappe av med avansert mat (ikke barnevennlig taco) og litt for mye vin i kveld, er glede. 

Det eneste jeg kjenner et visst stikk for er fremtiden, da vi selv er vokst opp i storfamilie som møtes på hytte og til selskap og fest. Men det handler jo også om å pleie relasjoner i familie og blant venner. Først og fremst er ikke barn en garanti for mye selskap og hjelp i alderdommen, for det andre er ikke barn eneste løsningen på selskap og hjelp i alderdommen. 

Anonymkode: 93201...f05

Takk for at du deler 

[AnonymBruker]

Jeg er ufrivillig barnløs siden alle menn hater meg, og det å dra til Danmark er ikke noe for meg. Er veldig vondt, men jeg må jo bare prøve å leve med det. Er en slags tante for venninnene mine sine barn, tar de med på kino og sånt. Men er litt sårt at når foreldrene mine dør så har jeg ingen slekt igjen, er helt alene. Bortsett fra venner da, men de er jo ofte opptatt med sitt. 

Anonymkode: c4ee7...9de

[Gjest Mumlehumle]

Jeg har en innstilling om at jeg skal fokusere på det jeg har og finne glede i det, enn å fokusere på det jeg ikke har. Har fått mye bedre livskvalitet etter det. 

[AnonymBruker]

Kunne ikke finne meg i det. Skaffet meg en surogat mor, med egg fra donor ,og mannens sæd. 

Anonymkode: faa3e...5cb

[AnonymBruker]

På 19.9.2020 den 20.07, AnonymBruker skrev:

Men er litt sårt at når foreldrene mine dør så har jeg ingen slekt igjen, er helt alene. Bortsett fra venner da, men de er jo ofte opptatt med sitt. 

Anonymkode: c4ee7...9de

Helt enig. Kjenner selv mye på dette. Ha er veldig sterkt savn etter egen familie. Har vurdert barn med donor, men etter å ha tenkt meg nøye om kjennes det ikke riktig for meg. Så da må jeg bare akseptere at jeg aldri vil få den familien jeg hele livet har sett for megat jeg skulle få. 

Anonymkode: ac06d...f90

[AnonymBruker]

Julen varer ikke så lenge da.

og ( Ok ikke nå i disse covid-tider..) så ville jeg utnyttet juleferien til eksotiske reiser dersom jeg ikke hadde barn og familie 

Anonymkode: 940c4...f61

[Gjest Mumlehumle]

Jeg kjenner at det blir vanskeligere å tenke positivt nå som termindatoen nærmer seg og julen. Men man kommer gjennom det også på et vis. Få bare finne på mye kjekt med venner og familie. 

[AnonymBruker]

På 18.9.2020 den 9.21, AnonymBruker skrev:

Livet er lykkelig og godt. Selv om jeg hadde sett for meg noe helt annet, er jeg på veldig mange måter glad for hvordan det ble. Sett mot venninner er mitt inntrykk jevnt over at jeg er lykkeligere, og ikke minst mer uthvilt. Samt at jeg slipper bekymringer, mange venninner beskriver det som å "bære hjertet utenpå kroppen", en stadig uro for at noe skal skje med barna. Og når barna flytter hjemmefra oppstår et stort tomrom, og mange sliter med å fylle dagene igjen, og ikke minst finne tilbake til et forhold som har vært Familien.AS i mange år. 

Jeg og mannen har et fantastisk forhold, selv etter 20+ år sammen. Vi har begge jobber som betyr mye og som vi har tid til å prioritere, som igjen fører til at vi har veldig god råd. Det er mye som gir glede, det var det jo også før vi begynte prøvingen. Man har jo aldri hatt barn, så det er jo ikke et tomrom som plutselig må erstattes. Bare det å kunne sitte en halvtime med kaffekoppen og småprate før jobb i dag tidlig, og så gjennomføre arbeidsdagen i mitt tempo, for så å slappe av med avansert mat (ikke barnevennlig taco) og litt for mye vin i kveld, er glede. 

Det eneste jeg kjenner et visst stikk for er fremtiden, da vi selv er vokst opp i storfamilie som møtes på hytte og til selskap og fest. Men det handler jo også om å pleie relasjoner i familie og blant venner. Først og fremst er ikke barn en garanti for mye selskap og hjelp i alderdommen, for det andre er ikke barn eneste løsningen på selskap og hjelp i alderdommen. 

Anonymkode: 93201...f05

Første avsnittet du skriver er veldig viktig, man ser jo hvor mange som skille seg i 50årene. Prosjektet var å oppdra barna sammen, etter det var over så finner de ut hvor dårlig de passer sammen uten barna. De klarer ikke finne hverandre, eller å etablere sitt eget liv sammen.

Det å bli gammel uten barn ser jeg ikke på som noe vondt, selskap finner man i så mange andre mennesker. Jeg er godt voksen, her jeg bor er det flere små barn som holder meg med selskap av og til.

Anonymkode: e3151...aca