AnonymBruker Skrevet 7. september 2020 #1 Skrevet 7. september 2020 Hei. Jeg hadde en voldelig og svært sint stefar da jeg var yngre. Han kunne true og bruke fysisk makt, riste meg, kaste meg i veggen, skrike, slå ned dører, ødlegge skolebøker o.l (Jeg var et litt krevende barn, og dette var hans måte å håndtere meg på) Greia er at etter jeg ble voksen så har vi hatt et greit forhold. Episodene i barndommen har dog aldri blitt nevnt, hverken av ham eller min mor som ble vitne til mye av dette. Det som kanskje irriterer meg mest er når mamma kommer med kommentarer som at hun aldri har sett stefaren min sint. Mamma er et oppegående menneske, men det virker som hun har fortrengt dette for lengst. I mange år så har jeg på en måte følt meg ferdig med det her. Men etter at jeg selv fikk barn så har dette plaget meg nesten daglig. Det gnager skikkelig. Og jeg merker at jeg kun ønsker å forholde meg til han på det overfladiske planet. Jeg har et barn med diagnose, og når hen blir eldre, så vil det komme en dag hvor jeg må si at jeg ikke vil la barnebarnet få være over hos de uten at jeg er tilstede. Er det noen som har råd til meg eller opplevd lignende? Hva gjorde dere? Anonymkode: 96263...145
AnonymBruker Skrevet 7. september 2020 #2 Skrevet 7. september 2020 Ja, gå til legen din og få henvisning til psykolog! Du trenger hjelp til å bearbeide dette!❤️ (Anbefaler privat psykolog med avtale og ikke dps) Jeg trodde også at jeg var «ferdig» med det som skjedde i oppveksten min, så traff jeg på en jeg hadde gått på skolen med og fortiden kom som et slag i bakhodet på meg! Det var helt jævlig, mildt sagt! Så, etter mye om og men og frem og tilbake klarte jeg å ta skrittet med å gå til fastlegen min, der knakk jeg sammen og gråt i nesten 40minutter! Jeg turte ikke å bli henvist til psykolog pga dårlige erfaringer fra tenårene, men seks måneder senere klarte jeg å takke ja til det, og nå er jeg på mitt fjerde år i traumeterapi, og livet er langt i fra tipp topp men det er betraktelig mye bedre enn da! Jeg har til og med kommet så langt at jeg kan ha et ok forhold til min far, på det nivået at vi kan møtes i familiebesøk for tantebarna og at jeg kan komme hjem til han i romjulen med søsknene mine og spise middag. Så bestill en time hos fastlegen din, skriv et brev og ha med deg om du ikke klarer å fortelle det! Anonymkode: 1c17a...c05
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå