Høysensitivitet og barn - foreldrene sin skyld?

[AnonymBruker]

Det er jo ikke en diagnose. Så jeg lurer på om dette er noe som er miljøskapt? Av oppvekstmiljø og svært autoritære foreldre? Eller kan man bare være høysensitivit? Hva tror dere? Er det noen forskning på dette? Eller er alt bare «tull»?

Anonymkode: 15000...fed

[AnonymBruker]

Det er et personlighetstrekk. Noen er veldig sensitive og det er greit 

Anonymkode: bec93...0f2

[AnonymBruker]

Personlighetstrekk. Selvom foreldre er utadvendte så er det ikke dermed sagt at barna er det.

Anonymkode: a0d45...8ac

[AnonymBruker]

Medfødt personlighetstrekk som kommer i grader og kan forsterkes eller svekkes via oppvekstmiljø - her inkludert skole, barnehage, nabolag og øvrig familie i tillegg til foreldre og søsken.

Noen takler og liker mye fart og spenning (urtidens jegere), mens andre trives mer i rolige omgivelser med beina godt plantet på bakken (heldigvis, ellers hadde menneskeheten dødd ut før mammutene). 

Det er ikke farlig å være sensitiv/høysensitiv, det krever bare at man tar hensyn til egne behov slik at man ikke sliter seg ut på å være som alle andre. 

Anonymkode: 0e092...930

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo ikke en diagnose. Så jeg lurer på om dette er noe som er miljøskapt? Av oppvekstmiljø og svært autoritære foreldre? Eller kan man bare være høysensitivit? Hva tror dere? Er det noen forskning på dette? Eller er alt bare «tull»?

Anonymkode: 15000...fed

Å hvordan skulle foreldrene klart det da?

Anonymkode: fae20...3ee

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er et personlighetstrekk. Noen er veldig sensitive og det er greit 

Anonymkode: bec93...0f2

Å noen vokser det av seg. I barnehagen utagerte han veldig om barn var for tett på han eller om det var mye støy. Fikk han leke med ett barn alene på kjøkkenet så utagerte han ikke for det var ikke så bråk der. Nå er han 8 år å liker å gå i fornøyelseparker selv om det er mye bråk og folk står veldig tett oppi han. Nå reagerer han ikke lenger på det.

Anonymkode: fae20...3ee

[AnonymBruker]

Eg synest ikkje man skal stempla barn med sånne merkelappar. Eg personlig synest det der er bare tull. Er du klar over kor mange "høysensitive" som får puter sydd under armane. Ofte trur eg det er vaksne som tilegner barn verdier som er heilt feil, kor snever boks skal vi ha? Spesielt blant små motorisk og kroppslig urolige barn som bare vil leke og herje. Det meste er faktisk heilt normalt, men er rammene rundt normale?

Anonymkode: bffed...f45

[Kvepp]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Medfødt personlighetstrekk som kommer i grader og kan forsterkes eller svekkes via oppvekstmiljø - her inkludert skole, barnehage, nabolag og øvrig familie i tillegg til foreldre og søsken.

Noen takler og liker mye fart og spenning (urtidens jegere), mens andre trives mer i rolige omgivelser med beina godt plantet på bakken (heldigvis, ellers hadde menneskeheten dødd ut før mammutene). 

Det er ikke farlig å være sensitiv/høysensitiv, det krever bare at man tar hensyn til egne behov slik at man ikke sliter seg ut på å være som alle andre. 

Anonymkode: 0e092...930

Farlig er det ikke,men både barnehager og skole er altfor dårlig på å tilrettelegge for barn som er høysensitive. Har bedt bhg/skole om å la barnet få pauser fra de andre barna FØR barnet utagerer,men det skjer ikke. Barnet får ikke pause fra de andre barna før etter hun utagerer.

[AnonymBruker]

Jeg er vokst opp med to veldig utadvendte foreldre, og et utadvendt søsken, men er selv det man kan kalle "høysensitiv". Er engstelig og reagerer veldig på f.eks. høye lyder, hater fornøyelsesparker, stresser over helt vanlige ting som av meg oppfattes som kaotiske. Tror ikke det er miljøskapt siden søskenet mitt er helt motsatt (oppvokst i samme miljø, med samme foreldre/gener). Er bare slik jeg alltid har vært.

Anonymkode: a318a...b0c

[Kvepp]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Eg synest ikkje man skal stempla barn med sånne merkelappar. Eg personlig synest det der er bare tull. Er du klar over kor mange "høysensitive" som får puter sydd under armane. Ofte trur eg det er vaksne som tilegner barn verdier som er heilt feil, kor snever boks skal vi ha? Spesielt blant små motorisk og kroppslig urolige barn som bare vil leke og herje. Det meste er faktisk heilt normalt, men er rammene rundt normale?

Anonymkode: bffed...f45

Når fagfolk sier at barnet mitt er høysensitiv så er det klart vi må ta det på alvor å tilrettelegge for barnet!

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Kvepp said:

Når fagfolk sier at barnet mitt er høysensitiv så er det klart vi må ta det på alvor å tilrettelegge for barnet!

Eg er veldig kritisk til fenomenet. Såvdit eg veit er ikkje "høysensitiv" ein diagnose.
https://forskning.no/stress-depresjon-menneskekroppen/spor-en-forsker-forskere-kritiske-til-teori-om-de-spesielt-sensitive/400663

Alle barn skal tilrettelegges for i barnehage og ellers i livet slik at dei kan utvikla seg best mulig. Man trenger ikkje ein merkelapp for det. Det er ikkje uvanlig at vaksne sliter i sosiale situasjonar med mye folk rundt seg, så korleis skal små barn greie det utan støtte? Veit man at per ikkje greie å regulera seg i situasjon x og y så setjer man inn tiltak uansett.
 

Anonymkode: bffed...f45

[AnonymBruker]

Gjort mye forskning på hva som kan skje med barn som opplever et hjem med feks mye krangling, konflikter og negativitet. Det å ikke bli sett. Kan gi mye fysiske problemer som kan vare livet ut vis man ikke får hjelp. 

Anonymkode: 6e1fd...663

[^^Belle^^]

Vi har et såkalt høysensitivt barn. Nei, det er ingen diagnose, men for oss som foreldre var det fint å kunne få en ''merkelapp'' på hvorfor hun er som hun er. Å finne ulike verktøy var utrolig viktig, både for oss som foreldre for å tilrettelegge, og for henne, etter hvert som hun ble eldre, for at hun skulle være bevisst på hvordan hun selv kunne takle det. Dersom vi ikke hadde hatt denne ''merkelappen'', hadde vi slitt betydelig mer med å vite hvordan vi skulle takle det. Så kan det jo diskuteres opp og ned i mente om det faktisk er en greie eller ei, noe som egentlig ikke betyr noe for vår del. Det er jo en del stigma rundt høysensitivitet, men det er betydelig bedre å ha et sånt navn på det enn ''vanskelig'', ''utagerende'' eller andre ting. Det er jo en forklarende grunn til hvorfor hun er som hun er.

Her kom hun ut sånn, omtrent fra første sekund. Det tok jo selvsagt en stund før vi fant ut av det (da hun var rundt halvannet ca), men jeg husker jeg fikk en skikkelig aha-opplevelse da jeg leste om det første gang. Det forklarte liksom alt. 

For vår del var det forresten ikke høysensitivitet i form av bråk (bortsett fra støvsuger og kjøkkenmaskin), men høysensitivitet i form av komplett mangel på å kontrollere egne følelser, da særlig de negative, samt behov for å være alene innimellom (som også like mye kan være introverthet som høysensitivitet). Hun hadde en litt tøff skolestart og sleit med å finne sin plass. Heldigvis hadde hun en fantastisk lærer som tok tak i det med én gang, og et fantastisk skolesystem som tilrettela for henne (i form av små, men for henne, store ting som å forberede ekstra mye før påkledning og å la henne få litt alenetid på et eget rom i løpet av skoledagen).

 

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Personlighetstrekk. Selvom foreldre er utadvendte så er det ikke dermed sagt at barna er det.

Anonymkode: a0d45...8ac

Det trenger ikke å ha noe med utadvendt vs. innadvendt å gjøre. De fleste høysensitive er innadvendte, men noen er også utadvendte. Jeg er høysensitiv og innadvendt, mitt barn er høysensitiv og utadvendt. Han elsker fart og spenning og sosiale lag, men må skjermes i tide for ikke å gå fullstendig i lås. Blir fort overstimulert og sliter med å regulere seg selv. Folk får mene hva de vil om begrepet er funnet på eller ikke, men jeg har uansett lært utrolig mye om meg selv og barnet mitt av å lese om høysensitivitet. Det handler ikke om å sy puter under armene, men å finne teknikker som fungerer for at barnet skal ha det bra og lære mest mulig. Høysensitive barn sliter ofte mye med selvtilliten, så det er kjempeviktig å være obs på det og være ekstra opptatt av å bygge selvtillit og selvfølelse hos de sensitive barna. Jeg kan med hånden på hjertet si at min skolegang på mange måter ble ødelagt av at ingen plukket opp hvor skjør og sensitiv jeg var. 

Anonymkode: d09cb...872

[Trude Sletteland]

Heldigvis er det etterhvert stor enighet både blant barnehage- og skole-ansatte, samt blant forskere, psykologer og andre helsearbeidere, om at høysensitivitet både finnes og er verd å kunne noe om.  Det er et karaktertrekk som er like positivt som det er negativt, og hvis man ikke får tilbakemelding på hva som er hva, er det vanskelig å finne den gode utgaven av høysensitivitet. Det innebærer egentlig bare at man kjenner ting bedre enn de fleste andre, fysisk og/eller psykisk. Sorg som glede, smerte som velbehag. Høysensitive som har det godt med seg selv ville aldri hatt det annerledes. Følelser er en fin ting - så lenge det ikke blir for mye for ofte. 

Tidligere ble det sagt at det var medfødt. Nå har nyere forskning vist at det også kan være ervervet. Sykdom kan gjøre deg (periodevis) svært sensitiv. Hendelser i livet kan gjøre deg veldig sensitiv. 

Det er egentlig ingen som benekter at mennesker kommer i ulik sensitivitetsgrad, så de som er skeptiske eller stiller seg negative, har egentlig ikke forstått spørsmålet - eller de har blitt stilt feil spørsmål. Det gjelder de fleste dyrearter. Det er ikke noe hokus pokus, så det er snart på tide at vi anerkjenner det. Dersom du er øm et sted, blir du ikke mindre øm av at det blir trykket på i det uendelige. Man finner andre måter å styrke det på. Sånn  må vi også tenke om mennesker. Er du spesielt sensitiv innen noe, må du lære hva det dreier seg om, for å klare å finne noe som virker. Lytt til dem som har kunnskap om karaktertrekket, ikke til dem som ikke forstår hva det dreier seg om. 

[Maleficenta]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Personlighetstrekk. Selvom foreldre er utadvendte så er det ikke dermed sagt at barna er det.

Anonymkode: a0d45...8ac

Eller omvendt 

[AnonymBruker]

Høysensitiv, er ikke det bare sånn Martha Louise-piss da?

Anonymkode: e3eea...618

[AnonymBruker]

Jeg er ganske sikker på at høysensetiv er pga foreldrene.

Barn skal trenes opp til å møte verden slik den er. De skal ikke skjermes eller beskyttet for mye. Heller ikke møte verden for tidlig og for hardt.

De trenger gradvis å venne seg til motgang og den sanne verden. 

For mye eller for lite stimuli iforhold til dette vil øke sannsynligheten til høysensetiv.

 

Anonymkode: 7ba39...e67

[AnonymBruker]

I boken "Orkidebarn", skrevet av en dønn seriøs forsker og barnepsykiater, legges det frem masse forskning over flere tiår, som støtter at noen er født mer sensitive enn andre. Noen bearbeider inntrykk på et dypere plan. Er mer sårbare for stress. Men det trenger ikke være negativt, om man vokser opp i støttende miljø. Svaret er at arv, i samspill med miljø har masse å si. Foreldre kan forsterke det positive ved å være født høysensitiv, eller gjøre det skikkelig ille. 

 

Fascinerende lesning og anbefales for alle med "høysensitive"/ svært reaktive barn. 

Datteren min er høyreaktiv; dvs mye mer intense følelser og reaksjoner enn vanlige barn, men er svært utadvendt og sosial. Ikke alle er introverte eller sjenerte.

Anonymkode: 01f2e...822

[AnonymBruker]

Hvorfor ikke bare kalle det å være følsom? Det er jo ikke noe hokus pokus at noen barn er født mer følsomme enn andre. 

Anonymkode: 88e75...aa6