1 ut av 1000 på Tinder er bra

[AnonymBruker]

Føler jeg bare kommer i kontakt med dårlige menn på Tinder. Finner enten ut at bildene er 10 år gamle, de bor hjemme hos foreldrene og naver, er rusmisbrukere eller annet som ikke kvalifiserer til videre dating. Virker som disse bruker tinder for å skape en falsk identitet av seg selv, som trøst eller kjedsomhet? Kaster bort andres tid i min mening... Jeg har vært på Tinder i 3 måneder, og har kun funnet en mann som har ordentlig fast jobb og virker oppegående. Men fy det er mange feiler som skal til...

Har dere lignende erfaring med menn på Tinder?

Anonymkode: 0c9f3...022

[AnonymBruker]

Ja.

Trodde jeg fant nåla i høystaken etter å ha lett et par måneder, men etter et par dager med hyggelige samtaler var jaggu meg den matchen slettet og... 😏

 

Anonymkode: 0f314...616

[AnonymBruker]

Jeg har ikke snakket med eller matchet med 1000 menn, Så jeg kan ikke si noe om at 1 av 1000 er sånn. 

Men jeg har opplevd både seriøse og useriøse på tinder. Det gjelder rett og slett å luke ut de useriøse, og ikke legge så mye i det. Mange useriøse på andre plattformer og. 

Samboeren min og jeg møttes på tinder. En kjærlig, oppegående mann med alt på stell. Kjenner to andre par også, som møttes på tider. Ene paret er gift i dag. 

Anonymkode: 6c577...893

[AnonymBruker]

Ja var mye tull på Tinder. Tror jeg sveipa ja på 1 av 2000. Møtte bare 4 menn derfra, med måneder mellom hver. 2 av dem var dårlige sosialt, jeg trenger en god samtalepartner i min livspartner. 1 av dem hadde jeg et seksuelt forhold til, da han ville ha ei kristen dame, men vi var kåte på hverandre så vi ble enige om å treffes ved behov. Den fjerde mannen skal jeg straks gifte meg med. Var på Tinder i over et år før jeg fant han. 

Jeg tok hele greia med ei klype salt, å sveipe var mer for moro heller enn å finne noen, men jeg var hele tiden åpen for det meste. 

Det er da lett å se om de er rusmisbrukere eller andre typer uattraktive menn, man må se på mikrotegnene. Hårfrisyren, hvordan de smiler, mimikken i ansiktet under et smil, hvilke bilder de velger og den estetiske sansen over hvordan de har formet profilen sin. Tørr hud, ringer under øynene, materialene på klærne og hvorvidt de ser slitte eller skitne ut. Hva de velger å skrive i profilen (de som ikke skriver noe er det bare å drite i). Om de har navn og by oppført er det lett å finne dem på fb og insta, hvor man kan undersøke videre, tilogmed før man har sveipet den ene eller andre veien. Her får man også veldig mye info. 

Høres sikkert veldig kontrollert og pessimistisk ut, men det funket for meg. Fikk aldri et dickpic eller kvalme tilnærmelser, ble ikke ghostet (de 2 første jeg traff ville ha forhold med meg, selv om jeg ikke var på mitt beste pga snikende uinteresse etterhvert). Ei heller sinte meldinger og trakassering. 

Er ikke meningen man skal klaffe med så mange. Da hadde kjærlighet vært kjedelig

 

Anonymkode: 411cd...a1e

[AnonymBruker]

Er det noe galt med 999 av 1000, eller er det kanskje noe galt med deg?

🤔

Anonymkode: 1540c...5fc

[AnonymBruker]

Sliter med tinder selv for tiden, mye traust og generisk der, for å si det mildt

Anonymkode: 94153...072

[AnonymBruker]

Tinder er generelt ganske dårligbuavhengig av kjønn. Når det gjelder fast jobb kan du skylde på regjeringa, som ønsker flest mulig midlertidige stillinger. NHO har akkurat gått ut og sagt at de ønsker mer av dette også.

Anonymkode: 14757...060

[AnonymBruker]

Det er en del av oss som har hatt masse vikariater og engasjementer, heltid og deltid, selv om vi har utdannelse og ønsker fast jobb. Mange, inkludert meg selv, har også mistet jobben på grunn av korona, uten umiddelbare utsikter til å komme seg ovenpå igjen. Menn er også hardere ramment her enn kvinner, siden menn oftere jobber i det private.

Mener du oppriktig at jobbsøkere, deltidsansatte og vikarer skal holde seg borte fra Tinder og andre datingtjenester?

Anonymkode: 5d587...b0d

[AnonymBruker]

Er kanskje en slags nisje hva man tiltrekker seg på tinder. Jeg tiltrekker meg urovekkende mange menn med narsissistiske trekk, alt på stell har de, men utenom det? De skryter av sitt eget utseende, inntekt og draget på damene, er nedlatende mot andre som de mener er «under dem» (stygge eller overvektige jenter har de nevnt som eksempel 😳), enten det har vært cafe eller hjemmedate har de bare bestilt til seg selv/lagd mat til seg selv. Avtaler har blitt avbrutt som det har passet dem, men de har forventet at jeg tilpasser meg dem 100%. Og nei, jeg møter ingen av disse mer enn en gang som regel, selv om de ikke klarer å forstå hvorfor jeg ikke ønsker date to. Når alle jeg møter derfra har sånn type personlighet har jeg HELT mistet lysten på kjæreste for en stund 🤢

Anonymkode: c2262...50d

[AnonymBruker]

Og hvorfor er det så få damer som går på nav og driver dank på Tinder? Jeg blir stressa bare av profilbildene deres. 

 

Anonymkode: 7e662...c00

[AnonymBruker]

Det er mennenes marked, og de bra der ute skaffer seg lett ny partner.  Så da er det hard kamp om de få som dukker opp en gang i blant. 

Anonymkode: f12ca...b3d

[Hr. Aktiv]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Er det noe galt med 999 av 1000, eller er det kanskje noe galt med deg?

🤔

Anonymkode: 1540c...5fc

Det kommer jo klart frem at de ikke har nok penger. Det er ganske stor pågang på dem som har det.

[Eplekaka]

Det er alle typer mennesker på Tinder, akkurat som det er alle typer mennesker i samfunnet. Og alle passer jo ikke sammen. Du må bare si nei til alle som du ikke trekkes til. Sile beinhardt. For da finner hver enkelt noen som passer for seg. "Alle" er der, så du finner noen som passer for deg. Tinder er jo bare et vindu ut mot andre single.

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Føler jeg bare kommer i kontakt med dårlige menn på Tinder. Finner enten ut at bildene er 10 år gamle, de bor hjemme hos foreldrene og naver, er rusmisbrukere eller annet som ikke kvalifiserer til videre dating. Virker som disse bruker tinder for å skape en falsk identitet av seg selv, som trøst eller kjedsomhet? Kaster bort andres tid i min mening... Jeg har vært på Tinder i 3 måneder, og har kun funnet en mann som har ordentlig fast jobb og virker oppegående. Men fy det er mange feiler som skal til...

Har dere lignende erfaring med menn på Tinder?

Anonymkode: 0c9f3...022

fordi det er det eller 0 matcher likes. Jeg har selv hatt 5000 likes siden det slapp.

gjett to ganger når jeg fikk likes... 

Det var når jeg flashet penger som er hva jeg er sterk på i livet. Når jeg ikke sier noe eller har bilde som kan antyde at det er noe av verdi her så er det 0-3 likes i mnd. 
samme kar. Samme verdier. Så jeg forstår hvorfor menn gjør det. 

hva med kvinner som har bilde av rumpa si? Eller ikke et eneste bilde av seg selv uten sminke? 
vil anta det er samme kretser i hjernen i sving hos de som hos de mennene du matcher med.

Tinder er enda mer håpløst for menn en for kvinner. Dateing generelt er det i 2020. Så jeg forstår hvorfor menn gjør det. 

 

Anonymkode: a3514...c49

[norw]

Dårlig utvalg av både menn og kvinner. En vesentlig årsak til hvorfor det er så mange single mennesker. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, norw skrev:

Dårlig utvalg av både menn og kvinner. En vesentlig årsak til hvorfor det er så mange single mennesker. 

Hva er dårligt? Hva er bra? Ingen klarer noen gang å svare på dette. Hva definerrer folk det som?

 

Anonymkode: 64535...580

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva er dårligt? Hva er bra? Ingen klarer noen gang å svare på dette. Hva definerrer folk det som?

 

Anonymkode: 64535...580

Folk vokser opp med et skjerm fremfor å bli kjent og er mer overfladiske. På 60 og 70 tallet var norge en fattig bondenasjon med mye fattigdom. Folk hadde bedre verdier i hva de så etter imens i dag går man etter kun utsende, utdanning osv. Og mye fordi kvinner hadde mer bein i nesa på den tiden og brettet opp armene selv, når mannen var utpå i noen uker. I dag kaster staten penger etter folk men det vil endre seg drastisk de neste 20 årene.

lurer på hvor mange kvinner som er sammen med noen de ble kjent med før de hoppet til køys og er det 15-20 år senere.

Personlig tror jeg vi er i en bunn av en kurve nå. Da det ikke er statens ansvar å fø opp andres unger å når man faktisk må være to for å få barn for å ikke leve i fattigdom så vil datingkulturen også endres. Man får ikke barn eller hopper til sengs med hva som helst å bryter ut av et forhold imens et nytt etableres i samme grad som i dag. Rett å slett for det er ikke bærekraftig på sikt.

Anonymkode: a3514...c49

[norw]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva er dårligt? Hva er bra? Ingen klarer noen gang å svare på dette. Hva definerrer folk det som?

 

Anonymkode: 64535...580

En ekte dame uten duck face og alt mulig rart, som det er mulig å ha en samtale med, som viser litt interesse og initiativ, som er litt reflektert og ikke helt tanketom. 

Og naturligvis ikke en masete og usikker dramadame, men det finner man ut etter en stund. 

[AnonymBruker]

4 hours ago, norw said:

En ekte dame uten duck face og alt mulig rart, som det er mulig å ha en samtale med, som viser litt interesse og initiativ, som er litt reflektert og ikke helt tanketom. 

Og naturligvis ikke en masete og usikker dramadame, men det finner man ut etter en stund. 

Dette har jeg merket med mennene også, bare tomme skall som er så kaldt overfladiske at bakken fryser til is. Er liksom ingen hjemme der, deprimerende. Når jeg har tatt opp litt dypere temaer har jeg fått høre at jeg er rar 🙄 de blir rett og slett ukomfortable om man snakker om annet enn penger og utseende, jeg stiller meg spørsmål om hva slags kvinner orker å være sammen med slike menn. For sjokkerende nok har de mange damer etter seg. 

Anonymkode: c2262...50d

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Folk vokser opp med et skjerm fremfor å bli kjent og er mer overfladiske. På 60 og 70 tallet var norge en fattig bondenasjon med mye fattigdom. Folk hadde bedre verdier i hva de så etter imens i dag går man etter kun utsende, utdanning osv. Og mye fordi kvinner hadde mer bein i nesa på den tiden og brettet opp armene selv, når mannen var utpå i noen uker. I dag kaster staten penger etter folk men det vil endre seg drastisk de neste 20 årene.

lurer på hvor mange kvinner som er sammen med noen de ble kjent med før de hoppet til køys og er det 15-20 år senere.

Personlig tror jeg vi er i en bunn av en kurve nå. Da det ikke er statens ansvar å fø opp andres unger å når man faktisk må være to for å få barn for å ikke leve i fattigdom så vil datingkulturen også endres. Man får ikke barn eller hopper til sengs med hva som helst å bryter ut av et forhold imens et nytt etableres i samme grad som i dag. Rett å slett for det er ikke bærekraftig på sikt.

Anonymkode: a3514...c49

Jeg foreslår å lese deg opp om ekteskap og dets historie, spesielt i Norge, da du gir mye feilinfo. 

På 60tallet var "arrangerte" ekteskap fremdeles i live her i landet, ikke like mye som før, der par ble satt opp for å holde liv i gårder eller skape familiebånd blant gårdsfamilier. Min bestemor ble introdusert for en kar i 1962, hvor faren hennes sa "han skal vise deg rundt i byen". Da visste hun at hun var lovd bort, og satte seg i Thunder Birden hans (dette var i New York, men de var alle norske og bare midlertidig i USA). De holdt sammen til han døde, og de var miserable, under fasaden av flott hus, vakre døtre, interessante liv. 

Mine foreldre møttes på 80tallet, og hadde et forhold i 5 år før det ble slutt. Så oppdaget mor at hun var gravid, og de hadde et "shot gun wedding". De har holdt sammen siden, men det er tydelig at mor har vært plaget, følt seg låst, at hun gikk glipp av mye, mens far tok hele situasjonen med ro (dette var jo vanlig og selvsagt gifter man seg med barnets mor). Jeg ville ikke sagt foreldrene mine var miserable, men jeg streber ikke akkurat etter deres ekteskap. 

 

Jeg fant min mann på Tinder. Vi velger å være sammen. Jeg kan gå når jeg vil, det samme kan han, uten at vi er dømt til å bo på gata, bli utestengt eller hånet av nærmiljøet fordi det er "feil" å ikke holde sammen. Nå er den beste tiden å finne kjærlighet, etter min mening. Ja, det er vanskelig for noen. Men når det er lett, slik det var før, da selv den fæleste fyren/dama fikk seg ektefelle, servert på sølvfat av de eldste i familien, da er ikke kjærligheten spesiell. Kanskje ikke der i det hele tatt, faktisk. 

Og folk var mer utro før, det var vanlig og forventet. Mann eller kone snudde kinnet til og latet som ingenting, man pratet ikke om det. De modigste inkluderte elskerne inn i familien, som "gårdshjelp" eller "fjern slektning". Først på 80-90tallet var utroskap en stor stygg ulv som skapte drama, der den svikne fikk "åå stakkar deg", hvilket gjør utroskap verre, for hvem vil bli gjort til offer? 

Anonymkode: 411cd...a1e