Kreft, barn, sorg

[AnonymBruker]

Hei! 
Jeg har nylig fått påvist brystkreft med spredning og situasjonen er sånn at jeg dessverre kommer til å dø. Det som er verst er at jeg kommer til å dø fra barna mine. Yngste er bare 2 år gammel og kommer sannsynligvis ikke til å huske meg. De andre to er 9 og 10, disse vil selvsagt huske meg og slite med sorg på en annen måte enn yngste. 
 

Så til poenget, jeg ønsker å skrive brev til barna mine. For eksempel til ungdomsskole start, konfirmasjon, 18 årsdag, bryllup, når de får egne barn. Skal også lage klar gaver til dem, skal blandt annet strikke 2 hentesett til hver av dem til når de får barn. Skal skrive ned alle oppskriftene mine. Lage fotoalbum til hver av dem. 
Men jeg trenger forslag, hvilke brev og hvor mange skal/bør jeg skrive? 
Andre ting som kan ordnes klart? De to eldste er gutter og yngste er jente. Til jenta mi så skal jeg også pakke bort endel finklær jeg har, samt smykker og lignende. 
 

Og så er det mannen min da, skal skrive brev til han også. Men andre forslag? Han er verdens snilleste både kjæreste og pappa, ønsker å gi han noe som betyr noe. Noe han kan ha som minne. Vet ikke helt hva. Føles helt surrealistisk ut å skulle ordne disse tingene. Vi skulle jo bli gamle sammen og nå skal jeg dø før jeg er 35.. 
Håper på mange gode forslag, takk på forhånd! 

Anonymkode: 2509a...93f

[AnonymBruker]

Har ingen gode forslag, men alt du har tenkt høres kjempebra ut. 🥰 Det om er så "greit" med oss mennesker er når man får en slik beskjed så fokuserer vi veldig på alt vi skal ordne før vi tar "farvel", så vi håndterer ting på den måten. Bare ikke glem å være her og nå og. Barna vil klare seg, de vil gå en sorgfull tid i møte men du er så heldig at du har en god mann og far som vil ta godt vare på barna dine. 

Å lage noe spesielt til minstejenta er nok lurt for hun vil nok slite mer enn de andre når hun blir eldre fordi hun ikke vil ha de samme minnene som de har. 

Håper du for en fin tid med familien din.

Anonymkode: 551f6...ef4

[AnonymBruker]

Vil bare gi deg en god, varm virtuell klem! Jeg er i samme situasjon som deg, men har eldre barn (11, 16, 19, 22) og er 50 år . Er på livsforlengende behandling for spredning av brystkreft, med usikkert tidsperspektiv. Det er knalltøft. Jeg tror ikke du kan gjøre noe feil, og jeg er helt sikker på at du og mannen din sammen kan snakke om å komme fram til gode løsninger for hvordan barna kan få positive minner. Ta vare på dagene framover, skap gode minner og opplevelser. Omfavn hverdagene.  Dere kjenner best deres familie og barna. Håper du har en god kreftsykepleier i kommunen som kan støtte deg med samtaler og råd også. Masse lykke til fra en som vet hva du står i ❤️

 

Anonymkode: 31862...34b

[AnonymBruker]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei! 
Jeg har nylig fått påvist brystkreft med spredning og situasjonen er sånn at jeg dessverre kommer til å dø. Det som er verst er at jeg kommer til å dø fra barna mine. Yngste er bare 2 år gammel og kommer sannsynligvis ikke til å huske meg. De andre to er 9 og 10, disse vil selvsagt huske meg og slite med sorg på en annen måte enn yngste. 
 

Så til poenget, jeg ønsker å skrive brev til barna mine. For eksempel til ungdomsskole start, konfirmasjon, 18 årsdag, bryllup, når de får egne barn. Skal også lage klar gaver til dem, skal blandt annet strikke 2 hentesett til hver av dem til når de får barn. Skal skrive ned alle oppskriftene mine. Lage fotoalbum til hver av dem. 
Men jeg trenger forslag, hvilke brev og hvor mange skal/bør jeg skrive? 
Andre ting som kan ordnes klart? De to eldste er gutter og yngste er jente. Til jenta mi så skal jeg også pakke bort endel finklær jeg har, samt smykker og lignende. 
 

Og så er det mannen min da, skal skrive brev til han også. Men andre forslag? Han er verdens snilleste både kjæreste og pappa, ønsker å gi han noe som betyr noe. Noe han kan ha som minne. Vet ikke helt hva. Føles helt surrealistisk ut å skulle ordne disse tingene. Vi skulle jo bli gamle sammen og nå skal jeg dø før jeg er 35.. 
Håper på mange gode forslag, takk på forhånd! 

Anonymkode: 2509a...93f

Jeg synes du har tenkt på veldig mye!

Kanskje dere kan filme helt vanlige hverdagsfamiliemiddager, når familien spiller spill, bader eller gjøre andre aktiviteter sammen slik at barna, og spesielt yngste kan få se senere? Plante et tre sammen? Det er viktig å være åpen med de elste og prate om hva som skjer, gi de rom til å ha sine følelser og reaksjoner. Det er nok ikke så lett å planlegge så langt frem i tid når du ikke er der selv, men jeg kan forstå behovet ditt for å gjøre det, og at familien din skal vite at du ville være der med de. Kanskje noe av det viktigeste du kan gjøre er å la de vite at du er glad i de nå mens du fortsatt lever. Du må nesten bare stole på at mannen din og familien din vil hjelpe barna med å huske det senere.

Jeg fikk så vondt av deg da jeg leste innlegget ditt, spesielt med tanke på minstejenten. Jeg ønsker deg og familien din alt det beste.

Anonymkode: 7b3ea...70a

[AnonymBruker]

Vil bare sende deg en stor klem og fortelle at det du skriver beveger meg veldig❤ 

 

 

Anonymkode: b35ad...81f

[MonicaM]

❤️🌹

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei! 
Jeg har nylig fått påvist brystkreft med spredning og situasjonen er sånn at jeg dessverre kommer til å dø. Det som er verst er at jeg kommer til å dø fra barna mine. Yngste er bare 2 år gammel og kommer sannsynligvis ikke til å huske meg. De andre to er 9 og 10, disse vil selvsagt huske meg og slite med sorg på en annen måte enn yngste. 
 

Så til poenget, jeg ønsker å skrive brev til barna mine. For eksempel til ungdomsskole start, konfirmasjon, 18 årsdag, bryllup, når de får egne barn. Skal også lage klar gaver til dem, skal blandt annet strikke 2 hentesett til hver av dem til når de får barn. Skal skrive ned alle oppskriftene mine. Lage fotoalbum til hver av dem. 
Men jeg trenger forslag, hvilke brev og hvor mange skal/bør jeg skrive? 
Andre ting som kan ordnes klart? De to eldste er gutter og yngste er jente. Til jenta mi så skal jeg også pakke bort endel finklær jeg har, samt smykker og lignende. 
 

Og så er det mannen min da, skal skrive brev til han også. Men andre forslag? Han er verdens snilleste både kjæreste og pappa, ønsker å gi han noe som betyr noe. Noe han kan ha som minne. Vet ikke helt hva. Føles helt surrealistisk ut å skulle ordne disse tingene. Vi skulle jo bli gamle sammen og nå skal jeg dø før jeg er 35.. 
Håper på mange gode forslag, takk på forhånd! 

Anonymkode: 2509a...93f

Å kjære deg, så vondt å lese 😢 jeg har selv hatt brystkreft, og min største frykt er å få en sånn beskjed . Kan jeg spørre om hvordan du fant det ut? Har du hatt brystkreft og så kom det tilbake ? Håper virkelig du får mange mange gode år enda 🙏🙏🙏❤️

Anonymkode: 29a38...2cb

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Å kjære deg, så vondt å lese 😢 jeg har selv hatt brystkreft, og min største frykt er å få en sånn beskjed . Kan jeg spørre om hvordan du fant det ut? Har du hatt brystkreft og så kom det tilbake ? Håper virkelig du får mange mange gode år enda 🙏🙏🙏❤️

Anonymkode: 29a38...2cb

Jeg fant en kul i brystet i april i fjor, fastlegen avviste det tvert og sa det var pga ammingen. Jeg ammet yngste da jeg oppdaget kulen og ammet henne helt frem til februar i år. Kulen forsvant ikke selv når jeg sluttet å amme, har vært hos fastlege pga kulen sikkert 5-6 ganger det siste året. Sist gang var i juni, da hadde jeg også kuler i armhulen og hovne lymfekjertler, gått ned 14 kg og følte meg veldig sliten. Fastlegen jeg på det tidspunktet hadde sa jeg ikke hadde noen kuler og at smertene var muskelsmerter, han lurte på om det feilte meg noe psykisk siden jeg var så bekymret.. Etter den timen byttet jeg fastlege og den nye fastlegen min henviste meg videre med engang, men dessverre for sent. Jeg fikk time til mammografi i løpet av to dager etter at henvisning var sendt og derfra gikk utredning med biopsi, mr osv veldig kjapt. Angrer veldig i ettertid at jeg ikke byttet fastlege tidligere, men når man blir møtt med at man er hypokonder av en lege så føler man seg jo litt overhysterisk. 

Anonymkode: 2509a...93f

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg fant en kul i brystet i april i fjor, fastlegen avviste det tvert og sa det var pga ammingen. Jeg ammet yngste da jeg oppdaget kulen og ammet henne helt frem til februar i år. Kulen forsvant ikke selv når jeg sluttet å amme, har vært hos fastlege pga kulen sikkert 5-6 ganger det siste året. Sist gang var i juni, da hadde jeg også kuler i armhulen og hovne lymfekjertler, gått ned 14 kg og følte meg veldig sliten. Fastlegen jeg på det tidspunktet hadde sa jeg ikke hadde noen kuler og at smertene var muskelsmerter, han lurte på om det feilte meg noe psykisk siden jeg var så bekymret.. Etter den timen byttet jeg fastlege og den nye fastlegen min henviste meg videre med engang, men dessverre for sent. Jeg fikk time til mammografi i løpet av to dager etter at henvisning var sendt og derfra gikk utredning med biopsi, mr osv veldig kjapt. Angrer veldig i ettertid at jeg ikke byttet fastlege tidligere, men når man blir møtt med at man er hypokonder av en lege så føler man seg jo litt overhysterisk. 

Anonymkode: 2509a...93f

Å herre fred! Den fastlegen burde få straff, han har ikke gjort jobben sin 🤬 dette gjorde vondt i hjertet å lese! 

Anonymkode: 29a38...2cb

[Skalperud]

Nei, så leit 😭 sender deg mange gode tanker. Det første som slo meg var at du hadde litt mange oppgaver foran deg. Kanskje kjøpe nydelig hentesett fremfor å strikke?  Kjøpe første skoene? 

jeg har flere ganger tenkt hva jeg hadde gjort om jeg ble dødssyk. Tror jeg hadde gitt forskjellige oppgaver til venner og familie

F.eks: kan du passe barna to ganger i året så mannen får slappet av

- kan du ta deg av å handle klær til barna 

- kan du sende meld og minne mannen på turdag feks. 

- kan du invitere på middag. 

Ting som hadde gitt lysglimt for familien din. Og får folk litt konkrete oppgaver er jeg sikker på de tar det med glede. 
 

klemmer i bøtter og spann 💕 
 

 

 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg fant en kul i brystet i april i fjor, fastlegen avviste det tvert og sa det var pga ammingen. Jeg ammet yngste da jeg oppdaget kulen og ammet henne helt frem til februar i år. Kulen forsvant ikke selv når jeg sluttet å amme, har vært hos fastlege pga kulen sikkert 5-6 ganger det siste året. Sist gang var i juni, da hadde jeg også kuler i armhulen og hovne lymfekjertler, gått ned 14 kg og følte meg veldig sliten. Fastlegen jeg på det tidspunktet hadde sa jeg ikke hadde noen kuler og at smertene var muskelsmerter, han lurte på om det feilte meg noe psykisk siden jeg var så bekymret.. Etter den timen byttet jeg fastlege og den nye fastlegen min henviste meg videre med engang, men dessverre for sent. Jeg fikk time til mammografi i løpet av to dager etter at henvisning var sendt og derfra gikk utredning med biopsi, mr osv veldig kjapt. Angrer veldig i ettertid at jeg ikke byttet fastlege tidligere, men når man blir møtt med at man er hypokonder av en lege så føler man seg jo litt overhysterisk. 

Anonymkode: 2509a...93f

Håper du har meldt dette til NPE. Du kan få erstatning for dette, det er åpenbart forsinka diagnostisering. Så kan du bidra til fremtiden økononisk for barna dine. Søknaden er enkel og grei, så ikke vær redd for belastninga forbundet med det. Anbefaler å bruke advokat, kan gi deg navnet på en god en dersom du ønsker det. 

 

Anonymkode: 6a784...b63

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Å herre fred! Den fastlegen burde få straff, han har ikke gjort jobben sin 🤬 dette gjorde vondt i hjertet å lese! 

Anonymkode: 29a38...2cb

Han er meldt inn til både norsk pasientskadeerstatning og til fylkesmannen, så håper dette får konsekvenser for han og at familien min som sitter igjen får en erstatning. Penger hjelper selvsagt lite når jeg er død og ikke får bidratt som mamma, men håper det kan lette ting økonomisk i det minste. Dette er dessverre ikke en unik sak har jeg skjønt, mange yngre kvinner blir ikke tatt på alvor når det gjelder brysthelse. 

Anonymkode: 2509a...93f

[Mrs Robinson]

😭 

Sender en stor klem ❤

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Håper du har meldt dette til NPE. Du kan få erstatning for dette, det er åpenbart forsinka diagnostisering. Så kan du bidra til fremtiden økononisk for barna dine. Søknaden er enkel og grei, så ikke vær redd for belastninga forbundet med det. Anbefaler å bruke advokat, kan gi deg navnet på en god en dersom du ønsker det. 

 

Anonymkode: 6a784...b63

Det er meldt inn, var sykehuset som ba meg melde det inn faktisk. Dette fikk jeg beskjed om allerede under utredningen, det er ingen av verken leger eller sykepleiere som forstår hvorfor i all verden legen ikke henviste meg videre. Legen som tok mammografi, ultralyd og biopsi av meg kunne se kulene i armhulen min og disse klarte ikke forrige fastlege å kjenne engang.. 

Anonymkode: 2509a...93f

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det er meldt inn, var sykehuset som ba meg melde det inn faktisk. Dette fikk jeg beskjed om allerede under utredningen, det er ingen av verken leger eller sykepleiere som forstår hvorfor i all verden legen ikke henviste meg videre. Legen som tok mammografi, ultralyd og biopsi av meg kunne se kulene i armhulen min og disse klarte ikke forrige fastlege å kjenne engang.. 

Anonymkode: 2509a...93f

Jeg er så lei for det!! Mamma opplevde det samme. Det var en voldsom ekstrabelastning for både henne og oss at hun hadde overlevd dersom legen hadde gjort jobben sin. Det er så forderdelig urettferdig og trist. Ønsker deg alt godt, og sender masse gode tanker og energier din vei! 

Anonymkode: 6a784...b63

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei! 
Jeg har nylig fått påvist brystkreft med spredning og situasjonen er sånn at jeg dessverre kommer til å dø. Det som er verst er at jeg kommer til å dø fra barna mine. Yngste er bare 2 år gammel og kommer sannsynligvis ikke til å huske meg. De andre to er 9 og 10, disse vil selvsagt huske meg og slite med sorg på en annen måte enn yngste. 
 

Så til poenget, jeg ønsker å skrive brev til barna mine. For eksempel til ungdomsskole start, konfirmasjon, 18 årsdag, bryllup, når de får egne barn. Skal også lage klar gaver til dem, skal blandt annet strikke 2 hentesett til hver av dem til når de får barn. Skal skrive ned alle oppskriftene mine. Lage fotoalbum til hver av dem. 
Men jeg trenger forslag, hvilke brev og hvor mange skal/bør jeg skrive? 
Andre ting som kan ordnes klart? De to eldste er gutter og yngste er jente. Til jenta mi så skal jeg også pakke bort endel finklær jeg har, samt smykker og lignende. 
 

Og så er det mannen min da, skal skrive brev til han også. Men andre forslag? Han er verdens snilleste både kjæreste og pappa, ønsker å gi han noe som betyr noe. Noe han kan ha som minne. Vet ikke helt hva. Føles helt surrealistisk ut å skulle ordne disse tingene. Vi skulle jo bli gamle sammen og nå skal jeg dø før jeg er 35.. 
Håper på mange gode forslag, takk på forhånd! 

Anonymkode: 2509a...93f

Det viktigste for barna er minner, pass på at du og minstejenta gjør noe som er helt eget, som kan skrives ned og dokumenteres med bilder. Lag videoer av deg, hvor du sier disse tingene. Da fanger du stemme, toneleie, mimikk og alt. Og kanskje du ikke vil orke å skrive så mange brev.. Lagre det på flere ulike enheter som din mann kan kopiere over til andre filer etter hvert som vår digitale verden endres. 

Anonymkode: 537fb...252

[AnonymBruker]

Så trist å lese, du høres ut som en fantastisk mamma ❤️ Søsteren min døde også av kreft da hennes datter var halvannet år. Nå er hun tenåring og husker ingenting av mamma. Hun har gjennom hele oppveksten fortalt om et ønske om at mamma hadde skrevet brev til henne - særlig et til konfirmasjonsdagen. Jeg ser du allerede har tenkt på det, og er sikker på at ungene dine vil være takknemlige for det og ta godt vare på det. En annen ting niesen min har gitt utrykk for at hun savner er bilder alene sammen med mammaen sin, og bilder sammen med søsken, mamma og pappa. Hun har bare noen få. Kanskje dere kan gå til fotograf sammen? I tillegg til hverdagsbilder. 
 

Sender deg en klem ❤️

Anonymkode: 9c38f...033

[Gjest Blondie65]

Jeg tenker at til de runde dagene og merkedagene passer det godt med brev til barna. Til mannen tenker jeg at det ikke bør være så langt frem i tid - kanskje til ett års dagen for dødsdagen din f.eks.

Men barnet skal konfirmeres (eller i alle fall fylle 15), bli 18. flytte på hybel og bli student, gifte seg og få barn - alle disse dagene er merkedager der det passer med en hilsen fra mamma.

Det andre som er viktig er å skape opplevelser i den tiden som er igjen, så sant det er mulig. Og ta bilder av det. 

Oversender deg en skikkelig god klem  - det er vondt å lese at helsevesenet sviktet deg slik på uopprettelig vis. Ønsker deg alt godt i tiden som kommer.

Endret 6. september 2020 av Blondie65

[Diamant20]

Video av deg med mimikk, ansiktsutrykk og stemme, du kan fortelle om din oppvekst og barndom, og lage en egen til hver av dem, kanskje din ønsker og håp for fremtiden, hva som er typisk deg osv. Eller støtter jeg forslaget om å gå til fotograf sammen, og ta bilder, også i hverdagssituasjoner (kan være en selfie feks). Klem

[AnonymBruker]

Takk for alle svar og omtanken! ❤️
Bilder og videoer har vi også masse av, jeg har vært flink til å dokumentere siden før vi fikk barn og enda mer etter heldigvis. Jeg har også en instagram med masse bilder av oss og barna, den er privat og har kun venner+familie som følger. Der får de jo se hva jeg har lagt ut og skrevet gjennom årene. Vi har vært hos fotograf både med barna som baby, 1-års fotografering og familiebilder. Så barna har masse minner i form av bilder heldigvis. Er litt vanskelig å ta bilder nå om dagen, jeg gjør det jo selvsagt. Men jeg er ikke meg selv nå, ser ut som en annen person føler jeg, blitt fryktelig tynn og føler meg ikke som meg selv lenger. Vil jo helst at barna skal huske den friske, sunne og energiske mammaen sin fremfor den slitne og syke. 
 

Vi er flinke til å bruke tiden sammen og brev o.l jeg ordner går ikke utover tid med barna. De er på skole hver dag og minste jenta er noen timer i barnehagen hver dag. Mannen jobber redusert nå, men foreløpig jobber han fortsatt. Tror vi alle trenger å holde fast i hverdagen så lenge det går. 
Vanskeligste er å skrive brev, jeg har alltid vært hun mammaen som stiller opp på alt og har fulgt barna veldig tett hele tiden. Og nå skal jeg ikke få være der i det hele tatt. Det er en ubeskrivelig vond følelse.. Men det er viktig for meg å få ordnet ting jeg kan før jeg blir borte. Viktig at barna mine vet hvor høyt elsket de er og at jeg aldri hadde forlatt dem frivillig. 

Anonymkode: 2509a...93f