Hvordan snakker din lege til deg om vekt?

[AnonymBruker]

Jeg er nysgjerrig... på hvordan andre overvektige opplever hvordan lege snakker til dere om vekt? Fordi jeg har ikke vært hos lege på lenge, og jeg gruer meg litt. Sist var det snakk om å endre kosthold, og jeg har lagt på meg godt siden det... Jeg veier ca. 130 kg, på 175, kvinne.

Anonymkode: ae0ee...545

[AnonymBruker]

La meg gjette. Du ønsker ikke gå ned i vekt, du vil spise drittmat til du spiser på deg hjerteinfarkt og diabetes? Du ønsker ikke ta tak i livet ditt og endre livsstilen, slik at du ikke er utsatt for en rekke sykdommer? 

Jeg er selv veldig overvektig. Min lege har ikke sagt noe om det (enda), og jeg syns det er rart. Jeg er tross alt veldig stor. Jeg er 105 kg på 170 cm. Jeg sliter med å legge om livsstilen, jeg har et dårlig forhold til mat og jeg syns ting er vanskelig. Men jeg er fullstendig klar over at jeg burde gå ned, og at jeg er utsatt for en rekke sykdommer. Tanken på diabetes skremmer meg veldig. 

De fleste overvektige blir støtt så snart det er snakk om vekta deres. Noe jeg syns er spesielt, for det er en stor risiko å være veldig stor. 

Anonymkode: 38294...fbf

[AnonymBruker]

Min lege kommenterte aldri overvekten da jeg gikk for kun prevensjon, men da jeg begynte å få betennelser i kneledd og at enkelte blodverdier var høyere så sa hun at vektnedgang var et viktig ledd i behandling for å minske plagene og normalisere blodsukkeret. Det var liksom ikke servert som noe annet enn det det er - kliniske fakta. Opplevde ingen håning. Og det stemmer - har allerede normalt blodsukker selv om jeg bare er halvveis i vektnedgangen, og leddene kjennes bedre uten kortison.

Anonymkode: 28bd6...f54

[AnonymBruker]

Vekt er jo viktig for helsen dersom det går utover det normale. Jeg hadde anoreksi før, og da måtte jeg komme å veie meg og ta blodprøver hos legen hver uke. Var ikke noen spesiell måte legen snakket om vekta egentlig (gikk til psykolog for spiseforstyrrelsen). Mer sånn da veier vi. Sånn det var litt ned fra forige uke osv. Hvordan går det? Nå har jeg vært frisk en god stund og er også normalvektig. Likevel spør legen hva jeg veier hver gang jeg er der, selv om det er andre grunner til at jeg kommer. Syns ikke det er så rart egentlig. Bedre enn at de ikke tør å ta opp vektproblemer med pasientene for ikke støte noen.

Anonymkode: 96120...4d2

[Fru2020]

Jeg synes at legen min har gitt min store overvekt for lite oppmerksomhet. Jeg hadde egentlig forventet mer tilbakemelding fra henne enn det jeg får. Mulig at hun mener jeg allerede har nok å fokusere på, men det er ingen tvil om at vekten min er helseskadelig.

[AnonymBruker]

Min lege har ikke kommentert vekten min før jeg har tatt det opp selv. Jeg har tatt opp problematikken min rundt vekt flere ganger uten at han egentlig gadd å bry seg i det hele tatt. Sist jeg var innom gråt jeg på kontoret fordi jeg har fått så mye leddplager at jeg sliter med å gå. Da fikk jeg han endelig litt på gli. 

Anonymkode: a895f...b9c

[Sheik]

Jeg har selv tatt opp problematikken med overvekt og ble møtt med forståelse, og hun ønsket å hjelpe, så det var ingenting negativt, ingen dømming eller noe. Nå har min lege god kjennskap til min situasjon og ønsker å hjelpe meg med alt jeg sliter med. 

[AnonymBruker]

Jeg gruer for neste legebesøk jeg også, utsetter og utsetter. Jeg vil jo gjerne ha hjelp, men hva slags hjelp kan man få?

Jeg er 172 høy og veier 108 kg... 

Vil ikke operere. 

Anonymkode: 50331...438

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg gruer for neste legebesøk jeg også, utsetter og utsetter. Jeg vil jo gjerne ha hjelp, men hva slags hjelp kan man få?

Jeg er 172 høy og veier 108 kg... 

Vil ikke operere. 

Anonymkode: 50331...438

Ehm, du kan jo spise mindre og sunnere, og BEVEGE deg mer. 

Anonymkode: c558d...59c

[Gjest Lama_Drama]

Legen min har kommentert vekten min flere ganger. Jeg har en BMI på 29-30. Han insisterer på å veie meg og kommer med kommentarer som «vi alle må ta tak i egen vekt». 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ehm, du kan jo spise mindre og sunnere, og BEVEGE deg mer. 

Anonymkode: c558d...59c

Jøss er det sant?! Hvorfor har ingen sagt det før?! 🙄

Anonymkode: 9d990...1b2

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Lama_Drama skrev:

Legen min har kommentert vekten min flere ganger. Jeg har en BMI på 29-30. Han insisterer på å veie meg og kommer med kommentarer som «vi alle må ta tak i egen vekt». 

Det er forsåvidt greit det, men da må man tilby en helhetlig behandling til folk med spiseforstyrrelser og ikke kjøre på med den samme regla om at man må spise mindre og bevege seg mer. 

Anonymkode: 9d990...1b2

[Gjest Blondie65]

Jeg fikk ny fastlege i fjor og ble sendt til overvekt klinikk. 

Det er ingen kvikk fix her - men sakte endringer som må til. Samtidig tar de tak i alle helseutfordringene knyttet til overvekt eller som kan påvirke at man ikke går ned i vekt.

Jeg er ikke interessert i operasjon, jeg vil gå ned i vekt med varig livsstilsendring. 

[Gjest Lama_Drama]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det er forsåvidt greit det, men da må man tilby en helhetlig behandling til folk med spiseforstyrrelser og ikke kjøre på med den samme regla om at man må spise mindre og bevege seg mer. 

Anonymkode: 9d990...1b2

Det pleier stoppe etter setningen om å ta ansvar for egen vekt. Da har han fått det ut av systemet.

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ehm, du kan jo spise mindre og sunnere, og BEVEGE deg mer. 

Anonymkode: c558d...59c

Mange som er så store har spiseforstyrrelse i form av overspisingslidelse. Mange kan få hjelp av å gå i behandling hos psykolog. 

Anonymkode: eab16...a38

[AnonymBruker]

Jeg er selv normal-/undervektig, men tenkte likevel jeg kunne nevne litt om hva legen min har sagt om vekt. H*n har nemlig noen ganger uttrykt at det kan være krevende å behandle pasienter med stor overvekt fordi det kan være vanskelig å skille mellom hva som er følgeplager av den dårlige normalhelsen, og hva som er uavhengige symptomer som bør undersøkes og behandles for seg. Jeg oppfatter ikke at det ligger noe fordømmelse i dette, kun en anerkjennelse av et problem. 

Anonymkode: d5781...741

[AnonymBruker]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg gruer for neste legebesøk jeg også, utsetter og utsetter. Jeg vil jo gjerne ha hjelp, men hva slags hjelp kan man få?

Jeg er 172 høy og veier 108 kg... 

Vil ikke operere. 

Anonymkode: 50331...438

Man kan henvises til frisklivssentral. Man kan lage et oppfølgingsprosjekt med fastlegen. Dersom man har en alvorlig spiseforstyrrelse kan man henvises til dps eller liknende. Man kan søkes inn på sånn «leir» for overvektige for å lære om mat, aktivitet og det psykiske. Du kan henvises til ernæringsfysiolog. Jeg anbefaler å lage en kostplan med fastlegen som du følger. Legen kan også henvise til private psykologer med avtale som er spesialister på spiseforstyrrelse dersom dere finner ut at det er det du har. Dersom du virkelig vil ta tak i dette, og kan sette av/spare opp litt penger, ville jeg satset på en privat spesialist på spiseforstyrrelse eller villa sult eller noe. For meg hadde behandling som hadde gjort meg normalvektig vært verdt alt. Hadde droppet frisør, restauranter, nye klær, solgt ting på Finn osv for å ha råd til god hjelp.

Anonymkode: 96120...4d2

[AnonymBruker]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ehm, du kan jo spise mindre og sunnere, og BEVEGE deg mer. 

Anonymkode: c558d...59c

Du trenger ikke å være nedlatende, selvfølgelig vet jeg det, og prøver på det, men jeg klarer det ikke likevel. 

Anonymkode: 50331...438

[AnonymBruker]

Jeg har ikke egentlig inntrykk av at fastleger faktisk bryr seg så mye om helsa di. De har dårlig tid og vil ta tak i problemene du kom for raskt, gjerne gi deg altfor mye antibiotika og sende deg ut igjen uten å ta faktisk ansvar for det de nettopp har gitt deg. 

 

Anonymkode: 9d255...439

[AnonymBruker]

Min lege tok det opp da jeg veide ca 120 kg (er 175). Grunnen var at han så at jeg hadde gått mye opp i vekt og lurte på hvordan jeg egentlig hadde det. Det var en helt grei samtale, ingen fordømmelse. Det var selvsagt litt sårt, men jeg tok det som et vendepunkt og begynte, sakte men sikkert, å legge om livsstilen min og gå ned i vekt. Har veid meg der ett par ganger og snakket litt om kosthold og livvstil. Jeg hadde helt sikkert fått mere hjelp hvis jeg hadde ønsket det også. 

Jeg skjønner frykten, for jeg hadde den selv. Jeg var veldig klar over at jeg hadde gått opp i vekt, og det var så vondt og sårt. Men det føltes faktisk greit å få "hull på byllen" og bare ta tak i det. Det var verre å grue seg og være redd for kommentarer, enn å bare konfrontere det, snakke om det og legge en plan. 

Håper du får en god opplevelse og hjelp hvis du ønsker det. Lykke til

Anonymkode: 51e29...317