AnonymBruker Skrevet 2. september 2020 #1 Skrevet 2. september 2020 Jeg er så sliten at jeg sovner før hodet treffer puten på kvelden. Jeg trøstespiser/overspiser (fått diagnosen bulimi), og er feit. Jeg orker INGENTING her hjemme, og timene på dagtid går til....... ingenting. Faktisk ingenting. Jeg skriver litt, leser litt, og så har timene forduftet ut i intet og barna skal hjem. Jeg har knapt lettet på liket for å tisse. Orker ikke bæsje med mindre det er veldig presserende. Muligens ta en dusj, men stort sett orker jeg ikke før jeg faktisk skal i seng. Jeg orker så å si aldri å lage middag. Ikke engang nudler, på de verste dagene. Min mann står for middag vanligvis. Klær vaskes, men skittentøyet hoper seg opp, jeg rydder aldri klærne på plass i skapene. Det er et eneste rot, men i det minste sortert etter eier og rent/skittent. Hybelkaniner elsker seg her. De formerer seg ikke bare i kroker, men midt på gulvet også. Det er rot overalt. Leker, hårstrikk, tegnesaker, tegninger, klær, puter, tepper, bamser. Oppvasken tas sånn ca., men da bidrar min mann. Barna er velfødde og velstelte med rene klær. Ja, jeg har en mann, som jeg har nevnt over her. En stakkars mann som må leve med dysfunksjonelle meg. Skjønner ikke at han gidder. Skjønner ikke at jeg heller gidder, jeg vet jo jeg er en belastning og kun det. Nåvel, jeg tar meg jo av barna på en ok måte, så det finnes litt avlastning i meg. Ikke verdt det uansett, jeg belaster mer enn avlaster, mildt sagt. Jeg lever ikke, selv om jeg har et hjerte som slår og lunger som puster. Aller helst vil jeg dø. Kan dere ikke hetse meg og sånt, det ville føltes godt. Anonymkode: 6afe3...7c0 1
AnonymBruker Skrevet 2. september 2020 #2 Skrevet 2. september 2020 Kjære deg, du trenger ikke hets, men du trenger (mer) hjelp. Du skriver at du har fått diagnose, går du i behandling? Anonymkode: 68c32...217 1
AnonymBruker Skrevet 2. september 2020 #3 Skrevet 2. september 2020 Har det slik selv. Men jeg gjør alt med ungene og i huset. Har adhd og fatique pga revmatisk sykdom. Ingen råd. Annet en. Støtte i at det er jævlig. Anonymkode: a18ed...7b2
AnonymBruker Skrevet 2. september 2020 #4 Skrevet 2. september 2020 1 time siden, AnonymBruker skrev: Kjære deg, du trenger ikke hets, men du trenger (mer) hjelp. Du skriver at du har fått diagnose, går du i behandling? Anonymkode: 68c32...217 Å, vel, jeg har flere diagnoser. Jeg er bipolar, men jeg har kun depresjoner. Jeg har to personlighetsforstyrrelser, har det også vist seg. Og PTSD. Angst. DPS ga meg opp. Jeg orket ikke møte til timene eller gjøre som jeg "fikk beskjed om". Jeg ganske enkelt orket ikke. Nå har jeg også gitt opp. Kort oppsummert, antar jeg. Anonymkode: 6afe3...7c0
AnonymBruker Skrevet 2. september 2020 #5 Skrevet 2. september 2020 Har du jobb? Og hvor gamle er barna? Anonymkode: dbd43...6bf
AnonymBruker Skrevet 2. september 2020 #6 Skrevet 2. september 2020 5 minutter siden, AnonymBruker skrev: Å, vel, jeg har flere diagnoser. Jeg er bipolar, men jeg har kun depresjoner. Jeg har to personlighetsforstyrrelser, har det også vist seg. Og PTSD. Angst. DPS ga meg opp. Jeg orket ikke møte til timene eller gjøre som jeg "fikk beskjed om". Jeg ganske enkelt orket ikke. Nå har jeg også gitt opp. Kort oppsummert, antar jeg. Anonymkode: 6afe3...7c0 Uff, det høres fryktelig tøft ut. Men siden du skriver her inne, betyr det at du allikevel ønsker hjelp eller en eller annen form for respons? Da har du kanskje ikke gitt helt opp? Jeg synes ikke du skal gi opp, først og fremst for deg selv, men tenk på barna dine også. De trenger mammaen sin. Anonymkode: 68c32...217 2
MyMichelle Skrevet 2. september 2020 #7 Skrevet 2. september 2020 Hva er årsaken til at du vil ha hets? Om noen hetser deg risikerer de ikke bare å få slettet innlegget, men også å bli utestengt fra KG.
AnonymBruker Skrevet 2. september 2020 #8 Skrevet 2. september 2020 12 minutter siden, AnonymBruker skrev: Har du jobb? Og hvor gamle er barna? Anonymkode: dbd43...6bf Ingen jobb. Har to barn i småskolealder. Anonymkode: 6afe3...7c0
AnonymBruker Skrevet 2. september 2020 #9 Skrevet 2. september 2020 14 minutter siden, AnonymBruker skrev: Uff, det høres fryktelig tøft ut. Men siden du skriver her inne, betyr det at du allikevel ønsker hjelp eller en eller annen form for respons? Da har du kanskje ikke gitt helt opp? Jeg synes ikke du skal gi opp, først og fremst for deg selv, men tenk på barna dine også. De trenger mammaen sin. Anonymkode: 68c32...217 Jeg vil ha respons. Jeg vil høre at jeg er udugelig. For jeg er jo det. Jeg fortjener å høre det. Ingen andre forteller meg det, og sier jeg det selv, får jeg en klem og "det er ikke sant". Men det er jo sant. Jeg skrev det jo, i HI. Anonymkode: 6afe3...7c0 1
AnonymBruker Skrevet 2. september 2020 #10 Skrevet 2. september 2020 14 minutter siden, MyMichelle skrev: Hva er årsaken til at du vil ha hets? Om noen hetser deg risikerer de ikke bare å få slettet innlegget, men også å bli utestengt fra KG. Det er fornuftige regler, man skal oppføre seg. Jeg vet ikke hvorfor jeg ønsker hets. Kanskje jeg vil ha bekreftelse på følelsene mine, udugeligheten. Kanskje burde jeg brukt et annet ord. Kanskje ingen ord. Kanskje bare rablet alt ned som jeg gjorde, men uten å be om noe. Anonymkode: 6afe3...7c0
AnonymBruker Skrevet 2. september 2020 #11 Skrevet 2. september 2020 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg vil ha respons. Jeg vil høre at jeg er udugelig. For jeg er jo det. Jeg fortjener å høre det. Ingen andre forteller meg det, og sier jeg det selv, får jeg en klem og "det er ikke sant". Men det er jo sant. Jeg skrev det jo, i HI. Anonymkode: 6afe3...7c0 Responsen min er at jeg forstår at du har vært uheldig, og blitt syk. Då rår ikke over slikt, kjære deg. Det er mange av oss. Det du nevner av diagnoser er tøffe saker som påvirker hele mennesket. Ikke klandre deg selv, alle kan bli syk. Men likevel har du et ansvar for to andre liv, din kjære, flotte barn som elsker mammaen sin, vet du ❤️som du må gjøre alt i din makt å mestre best mulig. Uansett hvor vanskelig og tøft du har det 🌸 oppfordrer jeg deg sterkt til å forsøke, litt etter litt å gjøre litt endringer, (få litt mer energi, engasjere deg etc) siden du har små barn. Forstår du har det veldig vanskelig. Anonymkode: c89bd...9a0 4
AnonymBruker Skrevet 2. september 2020 #12 Skrevet 2. september 2020 Hvordan tenker du at dette påvirker barna dine? For barna dine sin del (og din del) er det vel ikke så dumt å begynne å tenke på å ta tak i livet og situasjonen din. Gi barna dine en bedre sjanse enn du sansynligvis fikk. Det blir ikke bedre av å sitte å synes synd på seg selv. Det blir bare verre og verre. Anbefaler å ta en titt på boka "Det er ikke mer synd på deg enn andre - om ansvar og frigjøring" av Wilhelmsen og bestille deg en legetime i morgen. Anonymkode: e2682...3cb 1
MyMichelle Skrevet 2. september 2020 #13 Skrevet 2. september 2020 18 minutter siden, AnonymBruker skrev: Det er fornuftige regler, man skal oppføre seg. Jeg vet ikke hvorfor jeg ønsker hets. Kanskje jeg vil ha bekreftelse på følelsene mine, udugeligheten. Kanskje burde jeg brukt et annet ord. Kanskje ingen ord. Kanskje bare rablet alt ned som jeg gjorde, men uten å be om noe. Anonymkode: 6afe3...7c0 Skjønner at du vil ha respons. Men respons som ikke gjør annet enn å bekrefte, er bare «Jeg hadde rett!», når du egentlig ikke har rett, er dermed verdiløse. Problemet er nettopp tankegangen din. At du ødelegger ditt eget liv er én ting. At du vil ødelegge barndommen til barna dine er ikke akseptabelt. Ingen forventer vel at du skal greie noe. Da kan du «hevne» deg med «Sometimes I feel like giving up, then I remember I have a lot of motherfuckers to prove wrong». Jeg har også hatt problemer, men ikke så store. Psykologer funka ikke. Jeg fant ting som ga meg mestringsfølelse. Jeg bestemte meg for å sparke meg selv i ræva. Kort sagt: Når livet er vanskelig, må man gjøre ting som er veldig ubehagelige, for at livet skal bli litt bedre. Ellers er det lett å ende opp med bare å synes synd på seg selv. At du skriver her er BRA 👍 2
AnonymBruker Skrevet 2. september 2020 #14 Skrevet 2. september 2020 27 minutter siden, MyMichelle skrev: Skjønner at du vil ha respons. Men respons som ikke gjør annet enn å bekrefte, er bare «Jeg hadde rett!», når du egentlig ikke har rett, er dermed verdiløse. Problemet er nettopp tankegangen din. At du ødelegger ditt eget liv er én ting. At du vil ødelegge barndommen til barna dine er ikke akseptabelt. Ingen forventer vel at du skal greie noe. Da kan du «hevne» deg med «Sometimes I feel like giving up, then I remember I have a lot of motherfuckers to prove wrong». Jeg har også hatt problemer, men ikke så store. Psykologer funka ikke. Jeg fant ting som ga meg mestringsfølelse. Jeg bestemte meg for å sparke meg selv i ræva. Kort sagt: Når livet er vanskelig, må man gjøre ting som er veldig ubehagelige, for at livet skal bli litt bedre. Ellers er det lett å ende opp med bare å synes synd på seg selv. At du skriver her er BRA 👍 Hmm. Her kommer det. Det jeg var ute etter, antar jeg. Skjerp deg. Ta deg sammen. Du vil ødelegge barndommen til barna. Synes synd på deg selv. Du hadde ikke alle disse ordene, men det var sånn det føltes, og det trengte jeg. Jeg hadde lyst å motsi alt, bortforklare, utdype "nei, det er ikke sånn...", men det er sånn som du sier, og du traff hardt. Akkurat der skoen trykker. Det var litt godt, og vondt samtidig. Takk MyMichelle, jeg synes du ga en passende respons, velrettet og godt formulert. Jeg tror du må være en god person. Anonymkode: 6afe3...7c0
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå