Menn: Setter dere pris på vennskap med kvinner?

[AnonymBruker]

Ja, lurer på om menn flest synes at å kvinner til venner egentlig mener noe genuint med det?

Virker som menn stort sett leter etter kjæreste heler tiden, så er det noen menn som synes at å ha vennskap med kvinner er bra?

Da mener jeg altså, kun vennskap og ikke noe som helst romantisk eller noe sånt. Er det ikke mulig ? Eller har dem alltid noe i baktankene?

Anonymkode: 5fa5b...2aa

[powerpuffen]

Om de aldri skulle ment noe genuint med det, eller alltid hatt en baktanke i bakhodet, så er de jo egoister. 
Jeg har liten tro på at flertallet av menn er slik. 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Sprinkle skrev:

Om de aldri skulle ment noe genuint med det, eller alltid hatt en baktanke i bakhodet, så er de jo egoister. 
Jeg har liten tro på at flertallet av menn er slik. 

Jeg vet ikke, bare føler alltid at leser dette på nettet : menn og kvinner kan ikke være venner.

Fordi en eller annen gang kommer ene til å finne seg en kjæreste, og da blir vennskapet brutt, enten fordi noen ikke liker at en av dem har venner av motsatt kjønn, eller fordi personen selv blir sjalu på at noen har fått seg kjæreste..

 

Virker veldig kompleks..

Anonymkode: 5fa5b...2aa

[ArneA]

Ja, føler meg tryggere og sosialt treffer jeg ofte bedre med kvinner enn menn. 

Men tror fort at vennskap mellom menn og kvinner blir misforstått og tolket feil. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, ArneA skrev:

Ja, føler meg tryggere og sosialt treffer jeg ofte bedre med kvinner enn menn. 

Men tror fort at vennskap mellom menn og kvinner blir misforstått og tolket feil. 

Hvordan tror du det blir tolket feil?

 

Hvem tolker det feil?

Anonymkode: 5fa5b...2aa

[AnonymBruker]

Ja.

Men det er fordi vi har felles interesser. Sånn som er helt basic og bare er interessert i klær, trening, shopping og festing kan jeg ikke se for meg å være venner med.

Anonymkode: 51b0a...a8f

[AnonymBruker]

Har hørt folk si at nei, gutter og jenter kan ikke være venner... Men jeg synes det er så rart, egentlig. Nå har jeg bare jentevenner selv omtrent, men det har litt med kjemi og gjøre. Hadde jeg vært litt mer en guttejente, kanskje jeg hadde likt å ha flere guttevennet da? Samtidig er jeg veldig åpen for å bli venn med gutter også, i fremtiden. 

Jeg vet at noen gutter alltid har en baktanke, for jeg kjenner noen som har sagt det. Men jeg håper virkelig ikke det gjelder alle. Gutter og jenter er litt ulike, men man kan jo ha det hyggelig sammen uten å være kjæreste. Og hva med brødre og fettere? Jeg er jo på en måte venner med de. 

Anonymkode: fa5d4...387

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ja.

Men det er fordi vi har felles interesser. Sånn som er helt basic og bare er interessert i klær, trening, shopping og festing kan jeg ikke se for meg å være venner med.

Anonymkode: 51b0a...a8f

Ja, tenker det må være noe felles interesserr, som kanskje opera eller noe.

Ellers blir det jo litt rart

Anonymkode: 5fa5b...2aa

[ArneA]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hvordan tror du det blir tolket feil?

 

Hvem tolker det feil?

Anonymkode: 5fa5b...2aa

Tenker vel generelt av omgivelsene. Ikke nødvendigvis konkret. Og hvis en har partner som er lett blir sjalu, kan det komplisere det hele ytterligere. 

Eller kanskje det bare er jeg som er redd for at andre skal (mis)tolke. Ikke lett det der😄

[AnonymBruker]

Jeg har i oppveksten min hatt mange venner fra begge kjønn. Men etterhvert i tenårene fikk jeg flere og flere jentevenner, mens jeg tok mer avstand (kanskje ubevisst) til guttevenner. Jentevennskap alle nivåer, for å være ærlig. Et par jenter (ikke samtidig) som jeg var fucking good friends med og med dype og gode vennskap i tillegg, og ei hadde jeg et "kosevennskap" med i noen år selv om vi aldri var seksuell, mens jeg hadde et par jentevenner til som man delte alt med. Til ettertanke har jeg alltid foretrukket jentevenner, og har alltid satt mest pris på dette. Tror det hadde med modenhet og forståelsesevne å gjøre. Det å kunne prate, og bli pratet til. 

Etterhvert har man splittes. Noen har fått barn, noen flyttet og noen har forsvunnet fra mengden. Sånn er det. Er bikket 30 år nå selv, og ser det at et vennskap med en kvinne igjen blir umulig å få til. For veldig få er interessert i det, virker det som, eller så tror dem at jeg har en baktanke.

Og nei, jeg har ingen baktanke når det er snakk om vennskap. Fra en som har opplevd både òg: et uromantisk vennskap med en kvinne er vel det jeg faktisk savner mest. 

Anonymkode: 8949c...782

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Har hørt folk si at nei, gutter og jenter kan ikke være venner... Men jeg synes det er så rart, egentlig. Nå har jeg bare jentevenner selv omtrent, men det har litt med kjemi og gjøre. Hadde jeg vært litt mer en guttejente, kanskje jeg hadde likt å ha flere guttevennet da? Samtidig er jeg veldig åpen for å bli venn med gutter også, i fremtiden. 

Jeg vet at noen gutter alltid har en baktanke, for jeg kjenner noen som har sagt det. Men jeg håper virkelig ikke det gjelder alle. Gutter og jenter er litt ulike, men man kan jo ha det hyggelig sammen uten å være kjæreste. Og hva med brødre og fettere? Jeg er jo på en måte venner med de. 

Anonymkode: fa5d4...387

De som sier menn og kvinner ikke kan være venner, er macho-menn som ser fotball, drikker øl og klør seg på balla, og basic bitches som bruker tida si på negler, solarium og sladring med venninnene. Disse har ingenting til felles bortsett fra at de er fysisk tiltrukket av hverandre, og de antar alle andre også er sånn.

Anonymkode: 51b0a...a8f

[AnonymBruker]

Ja det setter jeg pris på. Men jeg kan ikke utelukke at jeg kunne tenkt meg mer enn vennskap om forholdene ligger til rette. Det er ikke slik at det er slemt å være interessert i noen

Anonymkode: a9030...920

[mlifjeld]

Min bestevenn er en gutt. Vi dater i et par uker men fant ut at vi heller ville være venner. Vi dater på hver vår kant nå og det er null stress. Han er også den jeg kan ringe om absolutt alt og vi møtes nesten hver dag siden vi omtrent er naboer og hundene våre er bestevenner de også. 

Er glad vi testet om vi var kompatible først så vi slipper å ha noe seksuelt som forvirrer vennskapet. Så lenge begge er enige om at man kun vil være venner går det helt fint. Problemene med gutt-jente vennskap oppstår dersom en av partene egentlig vil noe mer og konstant går og håper at vennskapet vil utvikle seg.. 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja det setter jeg pris på. Men jeg kan ikke utelukke at jeg kunne tenkt meg mer enn vennskap om forholdene ligger til rette. Det er ikke slik at det er slemt å være interessert i noen

Anonymkode: a9030...920

Ikke slemt, men kan vel fort bli rart om den andre merker det, og ikke er interessert.

Anonymkode: 5fa5b...2aa

[eif]

Slettet.

Endret 15. desember 2020 av eif

[Mezinchaleft]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ja, lurer på om menn flest synes at å kvinner til venner egentlig mener noe genuint med det?

Virker som menn stort sett leter etter kjæreste heler tiden, så er det noen menn som synes at å ha vennskap med kvinner er bra?

Da mener jeg altså, kun vennskap og ikke noe som helst romantisk eller noe sånt. Er det ikke mulig ? Eller har dem alltid noe i baktankene?

Anonymkode: 5fa5b...2aa

Nei, eller jeg har jo venner av det motsatte kjønn, men disse treffes kun sammen med andre i "vennegjengen". Aldri om vi treffes alene. 

Jeg har av erfaring erfart at to individer av motsatt kjønn ikke kan dele et dypere vennskap med hverandre. De biologiske-kognitive forskjellene er for store, og det er også fare for at seksuell tiltrekning kan oppstå. Dette gjelder dog ikke for homofile menn, da hjernen deres har mer tilfelles med en kvinnehjerne enn en mannehjerne. 

 

[Jentegutt]

De fleste vennene mine er kvinner

[AnonymBruker]

Jeg har levd et aktivt liv på nett og har gjennom årene forsøkt å få til vennskap og godt kameratskap med menn der, men de vil ikke ha flere venner. "De har det de trenger" av venner. De vil ha et forhold i hovedsak. Ikke nødvendigvis kjæreste. Det er skikkelig skuffende, for jeg trives bedre med mannemåten å snakke sammen på og å være sammen på. Kamerater, saklig prat om ting, hobbyer og verdensproblemløsning istedenfor alle disse følelsene og betroelsene. Kvinnevennskap går fort rett i fella og ender som små tette ekteskap hvor en må dele absolutt alt med hverandre. Det passer ikke for meg. Så da fortsetter jeg et sted alene på midten. Rart at så mange menn ikke kan se verdien i et menneske, selv om det er ei kvinne det er snakk om. Det er trist å oppleve at man ikke har noen særlig verdi hvis man ikke er interessert i å "bjuda på" det de fleste vet.   

Anonymkode: b895d...549

[MyMichelle]

Det er fullt mulig å være venner med noen uten å bli tiltrukket av dem. Slikt vennskap har jeg selv erfaring med. Det kommer an på interesser. Jeg føler meg langt mer komfortabel med å diskutere gitarspill og Trump med en mannlig venn, enn moter og følelser med noen av samme kjønn. Problemet er at folk kan misforstå.

Er enig med Anon i at jeg synes kvinnevennskap lett blir slik at man MÅ like å snakke om følelser. Jeg er en bedre lytter enn «følelsesnakker». 

 

Endret 31. august 2020 av MyMichelle

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har levd et aktivt liv på nett og har gjennom årene forsøkt å få til vennskap og godt kameratskap med menn der, men de vil ikke ha flere venner. "De har det de trenger" av venner. De vil ha et forhold i hovedsak. Ikke nødvendigvis kjæreste. Det er skikkelig skuffende, for jeg trives bedre med mannemåten å snakke sammen på og å være sammen på. Kamerater, saklig prat om ting, hobbyer og verdensproblemløsning istedenfor alle disse følelsene og betroelsene. Kvinnevennskap går fort rett i fella og ender som små tette ekteskap hvor en må dele absolutt alt med hverandre. Det passer ikke for meg. Så da fortsetter jeg et sted alene på midten. Rart at så mange menn ikke kan se verdien i et menneske, selv om det er ei kvinne det er snakk om. Det er trist å oppleve at man ikke har noen særlig verdi hvis man ikke er interessert i å "bjuda på" det de fleste vet.   

Anonymkode: b895d...549

Huff, trist å lese... Føler du har litt rett...

 

mange

Menn ser oss først og fremst som kvinner, også mennesker...

Hvor vidt det er naturen som har skyld i det, er jo interessant å tenke over.

 

Men finnes det virkelig ikke slike kvinner, som tenker sånn? At du kan ha saklige diskusjoner uten at det blir for mye følelser og sladder?

Anonymkode: 5fa5b...2aa