Kamerat som kanskje vil mer?

[AnonymBruker]

Så, hva f... gjør jeg nå?

Jeg har en kamerat jeg har kjent i mange år, og jeg var venninne med eksen hans også, selv om vi av diverse grunner har glidd fra hverandre de siste årene. Han og jeg har alltid funnet tonen på et vennskapelig nivå, selv om det aldri har vært noe mer. Begge var opptatt, og vi møttes ofte i festlig lag med mange felles venner der alle kunne snakke med alle. Denne sosiale omgangen har dabbet litt av for oss begge de siste årene. Nå er vi av forskjellige grunner alene begge to, og har vært det en stund. Plutselig tar han kontakt (med en plausibel, uskyldig grunn), vi treffes og skravler om livene våre før og nå, har det hyggelig sammen og mimrer og ingenting er i nærheten av å dreies i romantisk eller seksuell retning. Likevel får jeg en vag følelse av at han kanskje sonderer terrenget, men trår veldig forsiktig av respekt for meg og min nylige, vonde historie. 

Så igjen, hva f... gjør jeg om mistankene mine slår til? 

På den ene siden kjenner jeg ham godt nok til å vite at vi ikke på noen måte passer sammen på lang sikt. Dette er ikke den neste store kjærligheten, for å si det sånn. Men jeg kjenner ham også godt nok til å tro at vi kunne ha mye moro sammen så lenge ingen ble for seriøse. Men så er det alle disse felles vennene, og eksen hans, og min forhistorie, som kunne gjøre ting skikkelig kleint i sosialt lag ... Og jeg har alltid vært pysete og alt for opptatt av hva folk sier om meg, og vet at i enkelte kretser ville vi bli samtaleemne no. 1 og spekulasjonene ville hagle fra slike som alltid vet mer om deg enn du vet selv. Og det vet jeg ikke om psyken min takler. 

Og samtidig huker han av nesten alle boksene for å være akkurat det jeg trenger for å bevege meg forsiktig tilbake til et normalt liv, en ganske attraktiv og passe trygg fyr jeg liker og kjenner godt nok til å ikke trenge å kalibrere "psyko-radaren", og en som kjenner meg godt nok til at jeg slipper å forklare alle de små uventede reaksjonene som kommer pga. det jeg har vært gjennom. Altså noen jeg kan slappe av og ha det moro med og gråte med om hverandre uten at fasader, usikkerhet og "spill" ødelegger. Men jeg vet jo uansett ikke hva han trenger og er ute etter. Selv uten alle de andre faktorene vil jeg uansett ikke gå inn i noe midlertidig og useriøst om han mot formodning er ute etter noe seriøst. 

Jeg vet egentlig ikke hva jeg vil med dette rørete innlegget. Jeg tror jeg bare måtte skrive det ned, enda så hypotetisk hele situasjonen er. Men jeg er ensom som fy, utsultet på menneskelig kontakt, orker ikke tanken på nettdating og sjekkescenen, og kjenner alt for få single menn. Så om det ikke hadde vært for folkesnakk og ondsinnet sladder hadde han vært ganske ideell. 

Hvis han i det hele tatt er interessert, da. Så det er jo fullt mulig alt dette er helt bortkastede bekymringer. Noen ganger betyr å ta en kaffekopp bare å ta en kaffekopp, liksom. 😂

Anonymkode: 9574f...09e

[Whistler]

Hvis menn vil ha en kaffekopp drikker de en kaffekopp hjemme alene, eller sammen med en kompis på jobb.  Hvis du ikke er interesert i et forhold bør du høfllig men bestemt avvise han i denne sammenhengen. 

[AnonymBruker]

Hvis han er interessert.. 

Så go for IT. Livet er for kort til å bry seg om alle andres meninger, synsinger, tolkninger og annet svada. Dere vet sannheten. Kleint? Jo, men hvor lenge er det kleint? 3 mnd? 1 år? 5 år? 

Du vet ikke før du satser. Hvis han er interessert 😉

Anonymkode: 50583...e4a

[Nerine_]

"Så om det ikke hadde vært for folkesnakk og ondsinnet sladder hadde han vært ganske ideell."

Vet du hva, det viktigste man kan gjøre for å få det bra med seg selv og i livet generelt, det er å drite i hva alle andre mener og sier🙂 

Gjør du det, så kan du ta den hypotetiske situasjonen din og se hvordan det eventuelt utvikler seg videre🙂

[AnonymBruker]

21 minutter siden, Whistler skrev:

Hvis menn vil ha en kaffekopp drikker de en kaffekopp hjemme alene, eller sammen med en kompis på jobb.  Hvis du ikke er interesert i et forhold bør du høfllig men bestemt avvise han i denne sammenhengen. 

Så det er helt utenkelig at en mann kan se en kvinne som en venn, og ikke en potensiell erobring? Det synes jeg høres ut som en trist innstilling. Jeg har ingen planer om å lure denne fyren på noen som helst måte. Men jeg har heller ikke tenkt å avvise ham før jeg vet om det faktisk er noe å avvise. (Og kanskje ikke da heller.) 

Takk for innspillene, alle sammen.  

Anonymkode: 9574f...09e

[AnonymBruker]

Såh, tid for en liten update: 

Jeg fisket etter avklaring. Han ville mer. Jeg slo til. Hvor går vi herfra? Det vet vi ikke enda, men vi har tenkt å finne det ut.  

(Fordelen ved å hoppe til sengs med noen du kjenner godt og har lyst på uten å være superforelsket: Åpenhet og kommunikasjon med liten fallhøyde og risiko. Resultat: Jackpot! Det er i alle fall ett område vi passer ypperlig sammen på. 😁)

Anonymkode: 9574f...09e

[Hippogriff]

Så søte dere er! Ble i skikkelig godt humør av denne tråden. Lykke til! 

[AnonymBruker]

17 timer siden, Hippogriff skrev:

Så søte dere er! Ble i skikkelig godt humør av denne tråden. Lykke til! 

Tusen takk! ❤️ 

Anonymkode: 9574f...09e