Du lovet å elske meg

[AnonymBruker]

"Resten av livet" sa du og lo ved siden av meg i senga før du kilte smilet i meg. "Klart jeg har følelser for deg" sa du da vi sto på gatehjørnet etter byen. "Mamma snakker bare om deg" sa du og latet som du var irritert, men jeg ante hvor stolt du var. "Alle vennene mine elsker deg" sa du enda stoltere. Du løftet meg opp og bar meg rundt. Jeg satt på toppen av deg i sofaen din og du sa du aldri hadde følt det sånn for noen før, ingen kjente deg som det jeg gjør. Ingen har fått deg til å åpne deg sånn før. Når du var full sendte du meg meldinger, og når jeg var full satt du våken og ventet på at jeg skulle komme meg trygt hjem. Du holdt rundt meg som ingen andre. "Da blir jeg verdens lykkeligste" svarte du da jeg tullet med at vi skulle gifte oss en dag. Ingen av oss hadde hatt sånn sex før, og vi gikk aldri lei av hverandre. Vi sto på gata og fremmede kom bort og sa vi kledde hverandre. Jeg var så stolt av at du var min. 

Fem år sammen. Jeg var alltid redd for å miste deg, rett du skulle bli påkjørt, at noe skulle skje deg. Fem fantastiske år. 

Så sa magefølelsen min at noe var galt, men du sendte meg hjerter som vanlig. Du hadde det vanskelig på jobben sa du, så jeg spurte ikke, jeg maste ikke. Spurte bare om du gledet deg til vi skulle møtes igjen, og du sa ja. 

Tre dager etterpå tok alt slutt. Iskaldt sa du at følelsene hadde forsvunnet, og at det hadde vært deilig.

Min verden raste sammen.

Du sa du også var lei deg, men jeg tror ikke på deg. For en uke senere møtte du en ny jente, og jeg ser du besøker henne, ser du snakker med henne, og jeg antar det verste. 

Fem år, og så ikke et ord. Hvordan kunne jeg bare forsvinne for deg? Du sa jeg var din livs kjærlighet

Anonymkode: d78d7...f12

[Silva Pluvialis]

❤️

[Silva Pluvialis]

Bare å skrive her om det hjelper deg å sette ord på ting. ❤️
 

 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du sa jeg var din livs kjærlighet

Noen forhold kan vare livet til tross for avstand og tid. Et stykke av oss forblir i den andre personen.

Du gjørde ikke noe galt
 

Anonymkode: f7159...497

[AnonymBruker]

❤

Anonymkode: a43cc...c6a

[AnonymBruker]

Det har gått en stund siden jeg skrev første innlegg. Jeg føler meg like forferdelig. I forrige uke virket det som han savnet meg, tenkte på meg veldig, hintet til meg på sosiale medier og alt jeg håpet på var at han skulle strekke ut en hånd. Jeg så han snakket mindre med henne på sosiale medier og virket lei seg. Jeg fikk håp, følte meg bedre. Så at han fulgte med hva jeg gjorde. 

Det varte en uke, så la hun ut et deilig bilde av seg selv på instagram og etter det har de snakket 24/7 igjen. Jeg er tilbake i hullet av sjalusi og angst. Klarer ikke spise, sover ikke, har bare en forferdelig følelse i hele kroppen. Klarer ikke IKKE følge med på de, fordi jeg er så redd for at det plutselig skal komme opp et forhold på Facebook og at jeg ikke er forberedt. 

Jeg fatter ikke hvordan han kunne gjøre dette mot meg. Jeg føler på en forferdelig fortvilelse og avmakt, blandet med sinne og sjalusi og frykt. Klarer ikke gå videre, hver dag føles så vanskelig og jeg har så mange ubesvarte spørsmål bare han kan svare på. 

Anonymkode: d78d7...f12

[_popcorn_]

Ryddet for brukerangrep og svar til det. 

_popcorn_, mod

[AnonymBruker]

Har vært der selv og det er grusomt, jævlig og umenneskelig vondt. Sjalusi er djevelen selv i forkledning, og kan gjøre at man holder på å miste vettet. 

🧡

Anonymkode: 9fabe...b79

[AnonymBruker]

Føler så med deg ! Mange gode tanker. Brutalt å bli avvist av noen en har delt så mye med. En en kanskje ennå elsker og som har elsket og lovet og delt. Det er brutalt en ikke kan snu andres vilje i slikt. Så sårt, så vondt. Mye medfølelse herfra.

Anonymkode: fa931...03b

[AnonymBruker]

Føler med deg❤️ 

Anonymkode: c7aad...cee

[Jr.Garcon]

Huff, så gruuusomt TS 😕

[AnonymBruker]

Tusen takk dere ❤️ 

Jeg laget tråden fordi jeg trenger et sted å få det ut. Jeg føler så avmakt over situasjonen. Hele tiden har jeg forsøkt å gjøre de "riktige" tingene, spise riktig, trene riktig, være sosial, hver helg har jeg lagt planer, forsøker å se videoer på YouTube som skal hjelpe og forsøker å skrive dagbok hver dag for å få det ut. Jeg føler meg likevel ikke noe bedre. Jeg går bare med et evig håp om at han skal angre og ta kontakt med meg. Jeg skulle ønske jeg turte å ta kontakt med han, for jeg har så behov for å si så mye, men jeg tør ikke. Vil ikke føle meg enda mindre verdt etterpå som kommer tiggende og ber om forklaring og snakking. 

De første ukedagene går greit, men når det nærmer seg helg er det verst. Er så redd for å se at du besøker henne på snapmap, men jeg får ikke fjernet deg heller så jeg ikke kan sjekke. Sitter flere dager i forkant med vondt i magen sånn som nå. Ser hvor aktiv du er og tenker at dere snakker sammen. Lurer på om du har følelser, eller om du bare vil ha oppmerksomhet. 

Prøver å gjøre ting, men klarer ikke utrette noe, fordi sorgen bare punkterer meg. Det føles som jeg har mistet kjærligheten for resten av livet. Jeg håper så inderlig at du kommer tilbake, men hva gjør jeg da? Hvordan kan jeg med ryggrad ta deg tilbake? Jeg drømmer om å møte deg og at du forteller meg at du angret hele tiden. 

Anonymkode: d78d7...f12

[AnonymBruker]

Uff TS. Det er ikke noe godt. 😞 men vær så snill og prøv å slutt med å følge med, blokker han på alle de sosiale stedene, det vil være vanskelig men du vil føle en lettelse om litt. Jeg har vært der selv, og det hjalp meg utrolig mye. Jeg fjernet han alle steder og blokket. Slik hjalp det meg. Masse lykke til ❤️

Anonymkode: ef003...7d5

[AnonymBruker]

På 16.9.2020 den 0.46, AnonymBruker skrev:

Det har gått en stund siden jeg skrev første innlegg. Jeg føler meg like forferdelig. I forrige uke virket det som han savnet meg, tenkte på meg veldig, hintet til meg på sosiale medier og alt jeg håpet på var at han skulle strekke ut en hånd. Jeg så han snakket mindre med henne på sosiale medier og virket lei seg. Jeg fikk håp, følte meg bedre. Så at han fulgte med hva jeg gjorde. 

Det varte en uke, så la hun ut et deilig bilde av seg selv på instagram og etter det har de snakket 24/7 igjen. Jeg er tilbake i hullet av sjalusi og angst. Klarer ikke spise, sover ikke, har bare en forferdelig følelse i hele kroppen. Klarer ikke IKKE følge med på de, fordi jeg er så redd for at det plutselig skal komme opp et forhold på Facebook og at jeg ikke er forberedt. 

Jeg fatter ikke hvordan han kunne gjøre dette mot meg. Jeg føler på en forferdelig fortvilelse og avmakt, blandet med sinne og sjalusi og frykt. Klarer ikke gå videre, hver dag føles så vanskelig og jeg har så mange ubesvarte spørsmål bare han kan svare på. 

Anonymkode: d78d7...f12

Innlegget ditt beskriver meg og min x.... det har gått to år å jeg er fortsatt der at jeg synes det er skikkelig vansklig

Anonymkode: 293dc...996

[AnonymBruker]

Ganske lik situasjon her... Han rev hjertet mitt i stykker, og jeg blir aldri den samme igjen. Masse medfølelse til deg ts 💖

Anonymkode: ddabe...e57

[AnonymBruker]

Jeg var i sjokk da jeg skrev den første posten. Jeg kunne skjønne at han gjorde det slutt, men ikke at det faktisk ville være slutt. Hver dag tenkte jeg at du MÅTTE angre, noe annet ga ikke mening. Jeg var desperat, hvert ørlille tegn på at du tenkte på meg tolket jeg som at du ville komme tilbake, at følelsene vokste, at vi skulle bli sammen igjen.

Så ble jeg sint. Hvordan kunne du behandle MEG, kjærligheten i ditt liv, på denne måten? Det er er jo OSS. Sint for at du røvet fremtiden vår fra meg, fra oss. Sint for at du fikk meg til å føle meg sånn her, for at du ga meg tvil på hva som hadde vært ekte, sint for at du satte meg i denne situasjonen. Sint for at du kunne gå videre på noen andre når det var vi som var ment for hverandre.

Så kom tomheten. En dag våknet jeg og ville ikke stå opp, håpet begynte å ebbe ut og realiteten sette inn. Hva om du aldri vil komme tilbake? Jeg kjempet for håpet. Håpet som hadde sparket meg nede i to måneder begynte å gi slipp. Jeg fikk panikk, panisk forsøkte jeg å snakke til meg selv om at det fremdeles var håp, ikke gi deg. En hjelpesløs følelse.

Nå føler jeg meg deprimert. Jeg klarer ikke stå opp, klarer ikke trene, vil ikke møte andre mennesker. Lever i en frykt for at på grunn av all avstanden og tiden i mellom oss går du videre. At dersom du savner meg, om du har savnet meg, så leger tiden dine sår og det blir lettere for deg å stå opp og gå videre. At for hver dag blir jeg mer glemt. 

 

Anonymkode: d78d7...f12

[Bernardette]

Det første du bør gjøre, er å slette ham på Snapchat og Facebook, og slutte å følge dem på Instagram. Du følger en fyr som lurte deg trill rundt, og det gjør bare smerten verre og mer langvarig for deg.

[AnonymBruker]

På 16.9.2020 den 0.46, AnonymBruker skrev:

Det har gått en stund siden jeg skrev første innlegg. Jeg føler meg like forferdelig. I forrige uke virket det som han savnet meg, tenkte på meg veldig, hintet til meg på sosiale medier og alt jeg håpet på var at han skulle strekke ut en hånd. Jeg så han snakket mindre med henne på sosiale medier og virket lei seg. Jeg fikk håp, følte meg bedre. Så at han fulgte med hva jeg gjorde. 

Det varte en uke, så la hun ut et deilig bilde av seg selv på instagram og etter det har de snakket 24/7 igjen. Jeg er tilbake i hullet av sjalusi og angst. Klarer ikke spise, sover ikke, har bare en forferdelig følelse i hele kroppen. Klarer ikke IKKE følge med på de, fordi jeg er så redd for at det plutselig skal komme opp et forhold på Facebook og at jeg ikke er forberedt. 

Jeg fatter ikke hvordan han kunne gjøre dette mot meg. Jeg føler på en forferdelig fortvilelse og avmakt, blandet med sinne og sjalusi og frykt. Klarer ikke gå videre, hver dag føles så vanskelig og jeg har så mange ubesvarte spørsmål bare han kan svare på. 

Anonymkode: d78d7...f12

Men hvordan vet du at de snakker sammen 24/7? 🤔

Anonymkode: 13643...470

[Jessic_a]

Nå tror jeg at det er på tide å slutte å dyrke denne sorgen. Av erfaring, det blir lettere å når du løfter hodet over vannet. 

[Gjest Bamse20]

Exen min (hun) gjorde det samme.

vi hadde vært ilag et par år, plutselig så skulle hun ha en kompis på besøk hos henne, greit for meg. Neste dag så dro han heim, så sa hun at hun skulle besøke bestevennina si som er på samme plass som kompisen. Dagen hun dro, og 3 timer etter hun kom ditt slo hun opp med meg og tok han.

Vet hvordan du har det, helt jævligt..

 

Hilsen mann på 29