venneløs, lyver om det til han

[AnonymBruker]

Jeg er i 20-åra, har svært få venner som hele tiden er opptatt med sine egne liv og derfor er jeg stort sett alene hele tiden. Bor alene og har lite familie også.

 I en datingsituasjon skammer jeg meg over å ha så få venninner, jeg vil ikke høres rar og ensom ut men det er vel sannheten. Nå har jeg møtt noen jeg liker, selv så er han ute og fester hver helg, bor i kollektiv, har 5+ bestevenner osv så mitt sosial-liv sammelignet ser trist ut. 

Det er sårt, men jeg tar meg selv i å lyve når han selv skal på fest og spør hva jeg skal så sier jeg lett «vinkveld med jentene» osv når jeg ikke engang har en gruppe jenter å henge med... han bor heldigvis i en annen by så han får ikke avslørt meg så lett...

ugh bare jeg skriver ned dette så ser jeg hvor trist og patetisk det er. Men jeg kan ikke være den eneste? Er så lei av presset om å ha mange venner og å være ute hver helg😢

Pandemien har jeg ikke lagt merke til konsekvensene av for jeg er allerede isolert og alene hele tiden. Vet ikke hva jeg vil med denne posten, noen her som også er ensomme? Hva gjør dere i en datingsituasjon, er dere ærlige?

Anonymkode: 89b30...3c4

[AnonymBruker]

Kjenner meg veldig igjen i det du opplever 😕

Når jeg ble sammen med typen i 2013 så hadde jeg ingen venninner 😕 bodde ca 2 timer unna så han visste det ikke da men når jeg da flyttet til han så lot jeg også vær og fortelle noe og bare latet som det ble for lang avstand og treffe ‘’venninnene mine’’ så den dag i dag så har jeg fortsatt så og si ingen venninner men han sier ingenting på det heldigvis 😕 

Anonymkode: 84aa5...827

[AnonymBruker]

Kjæresten min var til slutt ærlig med meg om at han ikke har så mange venner og ikke ser de han har så ofte. 

Før det var jeg mye lei meg fordi jeg trodde han hadde masse venner som han bare ikke gadd å introdusere meg til 😄

Jeg har spurt ham om han skulle ønske han hadde flere venner eller nærere kontakt med de han har, har skjønt det er litt både/og. Han legger jo opp livet sitt etter å ikke ha mye vennekontakt, bla jobber mye. Mens jeg setter av tid til venner og bekjente. 

Faren min har ikke så mye kontakt med venner mens mora mi har masse venner. Tror ikke det er så uvanlig at man er ulik på sånt. Det eneste jeg kunne ønske meg var noen fellestrekk parvenner, hvis han vil da. 

Anonymkode: 96c1a...fb4

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjenner meg veldig igjen i det du opplever 😕

Når jeg ble sammen med typen i 2013 så hadde jeg ingen venninner 😕 bodde ca 2 timer unna så han visste det ikke da men når jeg da flyttet til han så lot jeg også vær og fortelle noe og bare latet som det ble for lang avstand og treffe ‘’venninnene mine’’ så den dag i dag så har jeg fortsatt så og si ingen venninner men han sier ingenting på det heldigvis 😕 

Anonymkode: 84aa5...827

Det jeg er mest bekymret for er at han skal tenke at noe må være galt med meg siden ingen vil henge med meg... 

typen din, behandlet han deg annerledes etter han skjønte at du ikke hadde noen?

Anonymkode: 89b30...3c4

[AnonymBruker]

Jeg har tre nære venninner. De har alle stor og omfangsrik familie. Jeg er enebarn, og halvt norsk. Så mesteparten av min familie bor i utlandet. Dette er nære venninner jeg kan fortelle alt til, og de jeg kan planlegge vinkvelder med. Dette vennskapet kommer ikke gratis. Men, på høytider, ferier osv. Da er jeg ensom. De er med familien sin, jeg og barnet mitt har mang en gang feiret nyttår, 17.mai osv alene. Og har kjent på skammen, redd for at folk tenker "herregud, hva feiler det henne da? Omsorgssvikt å la barnet kun være med mor på desse spesielle dagene". 

Men, jeg må innrømme at jeg aldri hadde funnet på å lyve for kjæresten min om noe slikt. Jeg er på datern med en, og grunnen til at han er kjærestematerale er at vi skan snakke om ALT. Forholdet vårt må være hemmelig en god stund pga en uheldig jobbrelasjon. Jeg har gode venner å snakke om han med, han har myyyyye større omgangskrets enn meg og kan knipse med fingrene å få alt fra konsertbilletter, fotballbilletter, mobil, hytte osv. Men, han har ikke den ene bestevennen han kan fortelle alt til og være 100% trygg på å bli akseptert for den han er og at hemmeligheten ikke blir delt. 

Såå.. Poenget mitt er vel at ingenting egentlig er som det SER ut fra utsiden. Vi tenker fort at det andre har er så mye bedre. Men den som har mange å drikke vin med kan være vel så ensom..... 

Håper du klarer å være ærlig med kjæresten din, kanskje det bringer dere nærmere hverandre. Å dele noe sårbart kan ofte ha den effekten 💖

Klem

Anonymkode: 528fc...e20

[AnonymBruker]

Samme her  Lyger jo ikke om det da, jeg er mye eldre en TS og har hatt en del venner opp gjennom tiden. Har bare mistet kontakten  med de i voksen alder fordi jobb, familie og barn har tatt all tid, og mine kammerater fra den gangen fikk barn mye senere i livet en jeg. Nå går det meste av sosialt samvær med arbeidskollegaer, voksne barn og familie. Tror rett og slett ikke jeg hadde orket, eller hatt tid til å dyrke vennskap heller. Ikke mange i allefall. Når en dater kommer ikke dette opp som første tema, men i et forhold vil det jo komme raskt opp. Har jo grunner til dette da, så håper en kjæreste viser forståelse for det. Så har jeg tid til henne når hun trenger det   Uten at jeg skal bli avhengig av å bare være med henne, null problem med å trives i eget selskap, finne på egne ting, og har egne hobbyer.

Anonymkode: 445bd...6fd

[AnonymBruker]

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det jeg er mest bekymret for er at han skal tenke at noe må være galt med meg siden ingen vil henge med meg... 

Anonymkode: 89b30...3c4

Jeg har aldri tenkt at det er noe galt med typen min ihverfall.

Men jeg ser jo at han er ambivalent, på den ene sida ønsker seg venner og på den andre sida har en livsstil som ikke gjør det helt enkelt å knytte vennskap. Men det er jo noe han må få tenkt over sjøl, hva han vil gjøre. 

Anonymkode: 96c1a...fb4

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det jeg er mest bekymret for er at han skal tenke at noe må være galt med meg siden ingen vil henge med meg... 

typen din, behandlet han deg annerledes etter han skjønte at du ikke hadde noen?

Anonymkode: 89b30...3c4

Tror virkelig ikke han kommer til og tenke sånn om deg. 🌸  Kanskje det hadde hvert bedre for deg og bare fortalt det til han , og forklart han det, så blir det nok ikke noe snakk om det etterpå vil jeg tro🌸

Nei , han tenkte aldri noe sånt om meg selv om jeg ikke hadde noen venninner, og den dag i dag så er det fortsatt slik. Jeg har ei her og ei der men di treffer jeg kanskje 1 gang i mnd om ikke mindre 😏

Anonymkode: 84aa5...827

[AnonymBruker]

Aldri tenkt på det som noe negativt. Forloveden er introvert - og tenkte aldri noe negativt ved det, kun positivt at hun ikke har "maur i ræva" og må finne på noe hele tia. Når vi datet og jeg spurte hva hun skulle i helgen svarte hun bare "skal gjore litt husarbeid, spille sims og se på netflix og nyte helga".

Anonymkode: 267a5...ce5

[AnonymBruker]

Det at du lyver setter deg ihvertfall ikke i en bra situasjon når han finner ut av hvordan ståa egentlig er, for det vil han og alle andre om dere dater en stund og går videre med det. Da er det bedre å være ærlig og pakke det fint inn med at det sosiale kunne tatt seg opp da de du kjenner er mye opptatt (så sant du faktisk vil være mer sosial da). 

Anonymkode: 89d5f...159