Er en personlighetsforstyrrelse?

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kommer an på hvilken personlighetsforstyrrelse. Antisosial personlighetsforstyrrelse antar en internasjonalt at dette i stor grad er medfødt og er arvelig. Bare i norge at vi tror at alt er miljø. Mnd ja, forstyrrelse som borderline vil i stor grad handle om miljø som utløsende faktor.

 

Noen tåler dårlig oppvekst mere en andre grunnet arv, disse vil da ikke utvikle en bordeline mens andre vil det gitt at de hadde vokst opp klin likt.

Anonymkode: 2529c...fd6

Da har man ikke hatt en tøff oppvekst heller. Blir feil å mene at noen er født til å takle en oppvekst ulikt. Akkurat mange mener også at de har store problemer, men de har nok penger, gode folk rundt seg og har fått det litt enkelt og sammeligner seg selv og krever like mye sympati som en som bare har hatt et jævlig liv all the way, blitt sviktet av alt og alle og levd med bare stress, uforutsigbarhet, ustabilitet og fattigdom. Det er en vesentlig stor forskjell der, det som er dritt er at alles problemer er like ille, men det er de i realiteten ikke. De som har det virkelig vanskelig blir dømt og forhatt, havner på utsiden og blir neglisjert i lyset av disse snøflakene som knekker sammen av en knekt negl eller at de fikk sin første C på vitnemålet av alle Aene og de er ellers godt sett, populære, respektert, alt de tar på blir til gull og de lykkes ofte med det de gjør og får mye skryt. Selvfølgelig får folkn borderline når de har blitt mishandlet, utnyttet, mobbet, misbrukt, forlatt og vært en søppelbøtte for andre barn og sine foreldre hele oppveksten. De som mener de har hatt det «tøft» og fungerer bra og fått lite motstand i livet, de har ikke hatt det tøft, men vanlige vansker som alle får, selvfølgelig får de ikke borderline da, om de ikke er helt svake. Ser mange får diagnoser og depresjoner for fille ting. Men de som sliter for tyngre ting får bare høre hvor teite de er etc. Blir oppgitt over menneskeheten.

Anonymkode: f5f03...54c

[AnonymBruker]

Ifølge teorien om orkideebarn og løvetannbarn (dette er dønn seriøs forskning, selvom det høres useriøst New Age tull ut), er ca 20 % født ekstra sensitive. De reagerer sterkere på både det negative og det positive de måtte vokse opp med. Vokser de opp i selv normalt dårlige hjem kan dette få ekstreme konsekvenser. Forskeren av konseptet, en anerkjent barnepsykiater, bruker seg selv og søsteren som eksempel: søsteren er lynintelligent, super kreativ og ender alvorlig psykisk syk som reaksjon på nokså vanlige negative ting (vanlig som at de ble ikke utsatt for vold, overgrep, fattigdom eller noe ekstremt). Tilsvarende vil de de i gode hjem ofte være de som utmerker seg svært positivt, særlig kreativt. 

 

Det er et samspill mellom arv og miljø. Man kaller det epigenetikk. 

Anonymkode: 47947...40f

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Ifølge teorien om orkideebarn og løvetannbarn (dette er dønn seriøs forskning, selvom det høres useriøst New Age tull ut), er ca 20 % født ekstra sensitive. De reagerer sterkere på både det negative og det positive de måtte vokse opp med. Vokser de opp i selv normalt dårlige hjem kan dette få ekstreme konsekvenser. Forskeren av konseptet, en anerkjent barnepsykiater, bruker seg selv og søsteren som eksempel: søsteren er lynintelligent, super kreativ og ender alvorlig psykisk syk som reaksjon på nokså vanlige negative ting (vanlig som at de ble ikke utsatt for vold, overgrep, fattigdom eller noe ekstremt). Tilsvarende vil de de i gode hjem ofte være de som utmerker seg svært positivt, særlig kreativt. 

 

Det er et samspill mellom arv og miljø. Man kaller det epigenetikk. 

Anonymkode: 47947...40f

Ut fra en fornuftsperspektiv gir det mening at noen er født mer sensitive enn andre.

En annen forklaring jeg har sett er at hvis man har opplevd veldig mye kritikk f. eks i oppveksten kan man ha problemer med å ta kritikk som voksen selv om den er konstruktiv. Tenker i sammenheng med å bli oppfatttet som lett krenkbar/sårbar.

En annen side ved det er at "kritikken" kanskje egentlig ikke var ment som kritikk, men blir oppfattet som det av barnet/ungdommen. Men tror uansett at det kan skyldes at tilliten til andre er blitt borte på grunn av en eller annen form for svik eller problem i oppveksten (ikke nødvendigvis foreldre).

Anonymkode: 867b0...a75

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker said:

Ut fra en fornuftsperspektiv gir det mening at noen er født mer sensitive enn andre.

En annen forklaring jeg har sett er at hvis man har opplevd veldig mye kritikk f. eks i oppveksten kan man ha problemer med å ta kritikk som voksen selv om den er konstruktiv. Tenker i sammenheng med å bli oppfatttet som lett krenkbar/sårbar.

En annen side ved det er at "kritikken" kanskje egentlig ikke var ment som kritikk, men blir oppfattet som det av barnet/ungdommen. Men tror uansett at det kan skyldes at tilliten til andre er blitt borte på grunn av en eller annen form for svik eller problem i oppveksten (ikke nødvendigvis foreldre).

Anonymkode: 867b0...a75

Forfatteren/forskeren av boka orkidebarn bruker din familie som eksempel; svært mye av kommunikasjonen mellom foreldre og barn i de som nå er besteforeldregenerasjon var hverken varm, støttende - det var helt vanlig å kjefte (men ikke nødvendigvis slå), man flyttet rundt istedet for å ha det stabilt. Sånne ting kan gi enkelte ekstra sensitive barn større konsekvenser enn løvetannbarn. Løvetannbarn har mye mindre finstemte reaksjoner på omgivelsene sine, og vil klare seg greit nesten hvor som helst. Orkideer reagerer på mer. Men det er på godt og vondt. Sannsynligvis er mange av verdens kunstnere, musikere og forfattere orkideebarn. 

 

(og jeg må igjen understreke at dette er dønn seriøs forskning. Ikke sånn svevende Martha Engleskole greier, selvom jeg faktisk tror på at hun er høysensitiv).

Anonymkode: 47947...40f

[AnonymBruker]

“Research indicates that 37 to 69 percent of bpd diagnoses are related to genetic inheritance. Individuals who have a first-degree relative with a bpd diagnoses are five times more likely to be diagnosed themselves than those who don’t have such a relative.

Many individuals who have been diagnosed with bpd experienced traumatic life events during childhood, such as abuse or abandonment. 36,5 to 67 percent of people diagnosed with bpd experienced sexual abuse.” 

Anonymkode: c740c...9a3

[AnonymBruker]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Forfatteren/forskeren av boka orkidebarn bruker din familie som eksempel; svært mye av kommunikasjonen mellom foreldre og barn i de som nå er besteforeldregenerasjon var hverken varm, støttende - det var helt vanlig å kjefte (men ikke nødvendigvis slå), man flyttet rundt istedet for å ha det stabilt. Sånne ting kan gi enkelte ekstra sensitive barn større konsekvenser enn løvetannbarn. Løvetannbarn har mye mindre finstemte reaksjoner på omgivelsene sine, og vil klare seg greit nesten hvor som helst. Orkideer reagerer på mer. Men det er på godt og vondt. Sannsynligvis er mange av verdens kunstnere, musikere og forfattere orkideebarn. 

 

(og jeg må igjen understreke at dette er dønn seriøs forskning. Ikke sånn svevende Martha Engleskole greier, selvom jeg faktisk tror på at hun er høysensitiv).

Anonymkode: 47947...40f

Høres fornuftig ut og ingen grunn til å betvile sannheten i forskningen. Finn Skårderud skriver om noe av det samme i Uro, men han bruker andre ord. Hvis jeg husker riktig så skriver han noe om at barnet gir foreldrene omsorg gjennom diskresjon. At de passer på å ikke legge flere stener til byrden foreldrene allerede har ved å oppføre seg på visse måter. Tenker på det du skriver i forhold til finstemte reaksjoner.

Han skriver også om "barnefrelseren" et gudeliknende barn i seng og hvor voksne sitter rundt å forteller om sine problemer. Forsåvidt et fint mentalt bilde, men dog trist.

Skulle ønske personen det i hovedsak gjelder hadde fått et bedre liv, funnet en annen mann. Så innser man at man ikke kan redde dem.

Anonymkode: 867b0...a75