Farfar melder seg ut

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har besteforeldrene dine mange barn, barnebarn og oldebarn? Når man blir så gammel at man er oldeforeldre, så har man gjerne mange etterkommere. Synes det er feil og forvente masse besøk av de da hvis det er mange de må dra på besøk til.

Anonymkode: 24bcb...7dd

De har 2 sønner og 5 barnebarn her i byen. De kjenner nesten ikke barnebarna sine, jeg er den de har hatt mest kontakt med fordi jeg er den som gidder å dra dit 🤣 De var ikke særlig interessert i oss barnebarna når vi var små, det får de (ikke) igjen for i dag kan du si. Bygger man ikke opp et forhold til barnebarn når de er små, kan man heller ikke forvente at de kommer som voksne heller (noe mine gjør, har hørt det fra min far). Man skal ikke finne seg i alt kun fordi man er i slekt! 

Anonymkode: 1d77b...d46

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå syns jeg du er ufin. Du kan da ikke forvente at andre er som du vil de skal være. Han er da ikke egoistisk selv om han ikke er en sosial person. Som noen over her skreiv, så er det ikke sikkert at han er vant til å være kjærlig og sosial fra barndommen. Kanskje han er veldig usikker, både på seg selv og sammen med andre. Synes du stiller for høye krav til han.

Anonymkode: 24bcb...7dd

Ikke meg du svarte her, men det må da for svarte gå an å oppdra seg selv litt selv når man er voksen! Skjønner ikke helt hvorfor folk får barn (som også ofte fører til barnebarn osv) hvis man ikke har interesse av familielivet? Man er forelder hele livet, ikke bare til barna flytter ut. Rart man ikke viser større interesse for deres og barnebarnas liv? Men det er nok sant det du sier, kan ikke forvente noe fra folk. Dessverre.. 

Anonymkode: 1d77b...d46

[Huset]

Føler med deg. Jeg har en lignende situasjon med min far. Han og min stemor er veldig uinteressert i barna mine, og kommer sjelden på besøk, en gang i året kanskje, og da er det tilsynelatende av plikt. De tar sjelden/aldri kontakt med oss, og snakker kun om seg selv og sitt når vi møtes. Jeg har vært så lei meg og skuffet over at faren min ikke bryr seg om sitt eget kjøtt og blod, og fullstendig mangler et "bestefarfang" når barna søker mot ham. Han sitter ofte på mobilen, og jeg må orientere ham når barna prøver å få kontakt med ham, da han overser dem. Når vi møtes klarer han også å lire ut av seg sårende ting som "jeg er ferdig med å leke med barn, det gjorde jeg før i tiden og det gidder jeg ikke lenger". Han har blitt en kynisk og egoistisk enstøing som jeg i voksen alder har innsett at jeg ikke liker. Det har blitt vanskelig å forholde seg til ham, og jeg sliter med å holde en samtale gående med ham. Men jeg har gått fra å være lei meg over denne defekte relasjonen, til å bli mest sint og irritert på ham. 

Jeg har også gått mange runder med hvorvidt jeg vil ha ham og stemor i livet mitt, siden jeg alltid ender opp med å være lei meg etter at vi har møttes. Men jeg har endt opp med å fokusere på at barna skal få minner fra dem. Når vi treffes, hvilket som regel må være ved at vi reiser til dem, prøver jeg å holde fokus på barna og at de tross alt får noe igjen for at båndene ikke er kuttet. Jeg ser barna har glede av de få stundene de har sammen, selv om han er svært distansert. Så sånn får det bli, i vårt tilfelle. Han har helt åpenbart mange feil, men barna skal få sjansen til å bli kjent med ham, og alle hans feil. Så kan de i alle fall ikke komme og skylde på at jeg stod i veien for at de skulle få bli kjent med morfaren sin. Og ser de ikke feilene hans, skal de få leve i lykkelig uvitenhet. 

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har besteforeldrene dine mange barn, barnebarn og oldebarn? Når man blir så gammel at man er oldeforeldre, så har man gjerne mange etterkommere. Synes det er feil og forvente masse besøk av de da hvis det er mange de må dra på besøk til.

Nå syns jeg du er ufin. Du kan da ikke forvente at andre er som du vil de skal være. Han er da ikke egoistisk selv om han ikke er en sosial person. Som noen over her skreiv, så er det ikke sikkert at han er vant til å være kjærlig og sosial fra barndommen. Kanskje han er veldig usikker, både på seg selv og sammen med andre. Synes du stiller for høye krav til han.

Anonymkode: 24bcb...7dd

Han rægger rundt med kjæresten sin og kompisene sine flere ganger i uka, så han liker å møte folk.. 

Synes ikke det å forvente mer initiativ enn to besøk i året er å stille høye krav. 

TS

Anonymkode: ab8f4...728

[Sensi]

10 timer siden, Geirfuglen skrev:

Det her er sånt dere må føle på selv, og hva både dere, barna og farfar får ut av det. Det er et veldig personlig valg, som er veldig vanskelig å gi råd til.

Jeg kan bare svare ut ifra egen situasjon og egne erfaringer. Morfar (min far) har ruset seg mye gjennom livet. Han er ikke en god far eller en god morfar. Men han er veldig snill, det finnes ikke noe vondt i ham. Han har hatt et vanskelig liv. Jeg kan vel telle på én hånd de gangene sønnen min har sett ham og oss de siste tre årene, men de stundene er så verdifulle for faren min at han lever på dem i månedsvis. Han tar seg sammen når vi ses, og det koster ham mye, selv om vi får så lite av ham.

Jeg snakker med sønnen min om at morfar ikke er i form. At han er syk, men at mamma er veldig glad i ham. Også gjør vi det beste ut av stundene som er. En slik løsning er kanskje ikke for alle. Det er vanskelig å svare på spørsmål, og det er ikke alltid tiden sammen er like lystbetont. Man må nesten gjøre en vurdering akkurat ut ifra egen situasjon. Det er dere som kjenner farfar og vet hva dere trenger og hva han trenger.

Det her syns jeg var så fint å lese. 
 

Til TS. Jeg tror dere må akseptere farfar slik han er og senke forventningene. Dere kan ikke styre hvordan andre skal være eller hvor mye de skal gi av selv. Hvem vet hva som egentlig ligger bak? 
 

 

[AnonymBruker]

Min egen mor ser barnebarnet to-tre ganger i året. Det synes hun er stas. 

Jeg er så rasende på henne at jeg kan sprekke, men det er bedre at datteren min vet hvem hun er, enn at hun vokser opp uten å vite hvem mormor var. 

Så jeg biter meg i det. 

Anonymkode: 15a8f...f71

[AnonymBruker]

Du sier at da mannen din var liten trakk faren seg ofte tilbake på kontoret og drakk. Han vil ikke at dere skal komme hjem til ham. Du ser ham 2 ganger i året. Hva gjør deg så sikker på at han ikke er alkoholiker? For meg høres dette ut som en mann som sliter med noe. Jeg ser tre røde flagg i de tingene jeg nevnte nå. En del av det å bli voksen er å forstå at foreldrene våre er vanlige mennesker. Jeg trodde som liten at alle voksne var som roboter, at de visste alt og hadde full kontroll, men har lært i voksen alder at voksne mennesker, også foreldre, kan være sårbare og ha problemer. Mennesker jeg trodde var slemme var kanskje egentlig bare veldig triste og bitre.

Jeg kan forstå at mannen din bærer på en bitterhet over forholdet til faren sin og at det ikke er enkelt å forholde seg til ham. Men da må han ta et valg, og det valget har ingenting med deg og dine meninger å gjøre. Kanskje han skal prøve å bli kjent med faren sin på nytt før han tar det valget? Det virker som at faren er med hvis han blir invitert, så kanskje mannen din skal invitere ham med på noe bare de to? Etter noen samtaler kan han velge om han ønsker å fortsette relasjonen eller ikke.

Med mindre han er slem så tar ikke barna skade av å møte ham to ganger i året. Ved spørsmål kan du si at han er travel, syk, eller rett og slett bare at han er sånn. Barna har godt av å lære at mennesker er forskjellige. Ikke alle har evnen eller kapasitet til å være tilstedeværende, varme, rause besteforeldre.

Anonymkode: f11f9...8ca

[AnonymBruker]

Drikking er en uting. Bortsett fra det - la være å sykeliggjøre familiemedlemmer som ikke ønsker å sosialisere - det kan være mange årsaker til at man distanserer seg - så å sykeliggjøre og stakkarsliggjøre familiemedlemmer på bakgrunn av deres valg forteller egentlig mer om ryktesprederen.

Anonymkode: a654f...16e

[AnonymBruker]

11 timer siden, Heisenberg skrev:

Hvorfor er det bedre med null kontakt enn at han kommer et par ganger i året? Man kan ikke forandre andre mennesker man kan bare forandre sin egen forventning til dem. Når eldste spør etter farfar så kan du/dere helt greit forklare at han ikke kan/vil komme oftere. Det er greit at barn også får forklart at ikke alle er like og ikke alle ønsker å være like sosiale. Det betyr ikke at farfar ikke er glad i barnebarna sine han er bare ikke typen til å komme oftere. Alt må ikke pakkes inn i konfektpapir. Det er utrolig slitsomt å prøve å få omverden til å passe inn i sitt bilde, jobb med å akseptere folk som de er og gi barna deres muligheten til å gjøre det samme. 

👏👏👏

Anonymkode: 8cae0...22e

[Sunnys]

La mannen være i fred. Ikke sikkert at han ønsker så mye styr med småbarn. La han få komme de gangene han kommer. 

[AnonymBruker]

Min svigerfar er akkurat lik. Kommer kun til oss når han blir invitert. Som er jul og bursdag. Men etterhvert som jeg har blitt bedre kjent med han så er han nok bare redd for å trenge seg på. Han er en mann med få ord og viser lite følelser. Ringer feks aldri til sin sønn,tror ikke han vet hva han skal snakke med han om. Mine foreldre har vi kontakt med flere ganger i uka.
 

Så her har vi insett at det er vi som må holde kontakten å invitere på en middag av og til og ikke minst besøke han. Da han takket for besøket en gang ble mannen min helt sjokkert av at han satte pris på vi kom😂 Å etterhvert har han begynt å handle inn litt snacks til barna når vi kommer så det er tydelig han setter pris på det. 

Anonymkode: 085fa...f9a

[AnonymBruker]

22 hours ago, AnonymBruker said:

Han vil ikke ha besøk. 

Anonymkode: ab8f4...728

Er han alkoholiker? Siden du skriver at han ofte gjemte seg for å drikke? En av mine avdøde svigerforeldre var det, og jeg ble aldri invitert til vedkommende sannsynligvis på grunn av det. Jeg har vært sammen med min bedre halvdel i over ti år.

Anonymkode: 3b945...58d

[AnonymBruker]

11 hours ago, AnonymBruker said:

Drikking er en uting. Bortsett fra det - la være å sykeliggjøre familiemedlemmer som ikke ønsker å sosialisere - det kan være mange årsaker til at man distanserer seg - så å sykeliggjøre og stakkarsliggjøre familiemedlemmer på bakgrunn av deres valg forteller egentlig mer om ryktesprederen.

Anonymkode: a654f...16e

Man kan egentlig diskutere om det ikke er etisk rimelig å forklare for et barn at bestefar er syk, hvis bestefar egentlig er alkoholiker. Jeg mener at det henger sammen. 

Anonymkode: 3b945...58d

[AnonymBruker]

Bare en innspill fra en annen vinkel. Jeg hadde besteforeldre som bodde langt unna som jeg så en gang i året. Vi var der et par uker hver sommer har jeg blitt fortalt. Jeg husker det som at vi var i månedsvis. Det var helt vanlige besteforeldre, ikke egentøig noe ekstraordinært- men for meg var det vidunderlig. Jeg la om dialekten. Storkoste meg.  Og jada, jeg hadde det helt fint hjemme til vanlig 😅

 

Poenget mitt er at det du ser på om lite og uviktig tid kan bety så mye mer for barna dine. Det er identiteskapende å vite hvor du er fra, kjenne slektninger. Og om han ikke er grusom så høres det jo egentlig ut som du vil "straffe" han ved å ikke invitere neste gang.  Ta heller vare på de gangene og bit tenna sammen og spør igjen og igjen om dere ikke skal ses oftere, at barna ønsker det, osv.  Det tror jeg du tjener på i det lange løp. 

Anonymkode: 2cb83...249