Farfar melder seg ut

[AnonymBruker]

Svigerfar har alltid vært fraværende i livet til barba våre (7 og 3 år) Minste har han sett 8-9 ganger. 

Mannen min tok en prat med han for et par år siden. At det ikke var noe poeng i å komme til oss 2 ganger i året. Bursdagen til barna.. (som vi inviterer til) Han var lei seg å sa han ville se oss mer. Ingenting skjedde.

Han var ikke til stede i livet til mannen min da han var barn heller. Satt mest inne på kontoret å drakk. Meldte seg ut av familien. 

Eldste spør etter farfar. Synes det er vanskelig å vite hva vi skal si. "Hvorfor kommer aldri farfar?" Hun vet ikke hvordan det ser ut hjemme hos han engang. 

Vurderer å foreslå for mannen at vi dropper å invitere han i neste bursdag. Hvorfor skal han komme hit i 2 timer, sitte på en stol, gi en gave og så forsvinne i 9-10 måneder før neste bursdag..

Anonymkode: ab8f4...728

[Gjest ti10]

Bor han langt unna? Har dere prøvd å invitere han flere ganger, og så kommer han kun når det er bursdag, eller er det kun da dere inviterer? 

Hvis han ikke bor så langt unna, synes jeg dere skal være litt rause og invitere ham oftere. Hva med å be ham med dere en gang dere skal noe? Gå en tur i skogen, dra på tivoli/fornøyelsespark, hva som helst som er en annen situasjon enn å bare sitte rundt et bord og drikke kaffe. 

Ut fra beskrivelsen, virker det ikke som at han  er noe utpreget utadvendt følelsesmenneske. Han vet sikkert ikke hvordan man er åpen, raus og inkluderende og tar initiativ til kontakt. Og hvis det kun er til bursdag han blir invitert, er det da han kommer, fordi han på en eller annen slags måte ikke tør ta initiativ til noe annet selv. Sikkert redd for å trenge seg på osv., så hvis dere vil ha mer kontakt, er nok flere invitasjoner veien å gå. Kanskje han tør opp når han blir mer vant til å være sammen med dere.

[Gjest Geirfuglen]

Det her er sånt dere må føle på selv, og hva både dere, barna og farfar får ut av det. Det er et veldig personlig valg, som er veldig vanskelig å gi råd til.

Jeg kan bare svare ut ifra egen situasjon og egne erfaringer. Morfar (min far) har ruset seg mye gjennom livet. Han er ikke en god far eller en god morfar. Men han er veldig snill, det finnes ikke noe vondt i ham. Han har hatt et vanskelig liv. Jeg kan vel telle på én hånd de gangene sønnen min har sett ham og oss de siste tre årene, men de stundene er så verdifulle for faren min at han lever på dem i månedsvis. Han tar seg sammen når vi ses, og det koster ham mye, selv om vi får så lite av ham.

Jeg snakker med sønnen min om at morfar ikke er i form. At han er syk, men at mamma er veldig glad i ham. Også gjør vi det beste ut av stundene som er. En slik løsning er kanskje ikke for alle. Det er vanskelig å svare på spørsmål, og det er ikke alltid tiden sammen er like lystbetont. Man må nesten gjøre en vurdering akkurat ut ifra egen situasjon. Det er dere som kjenner farfar og vet hva dere trenger og hva han trenger.

[AnonymBruker]

Ro deg ned kvinne. Du overdramatiserer. 

Anonymkode: bc38a...24d

[AnonymBruker]

Prøv å bli kjent med ham først. Hvor mye kjærlighet fikk han selv av sin far eller mor?

Anonymkode: 4d8ae...42e

[Nerine_]

Hva med å invitere oftere? 

Syns det er stusselig å vurdere og kutte han helt ut fordi han bare kommer de to gangene i året han blir invitert. 

[spinnwild]

To ganger i året må da være bedre enn ingen...? 

[Heisenberg]

Hvorfor er det bedre med null kontakt enn at han kommer et par ganger i året? Man kan ikke forandre andre mennesker man kan bare forandre sin egen forventning til dem. Når eldste spør etter farfar så kan du/dere helt greit forklare at han ikke kan/vil komme oftere. Det er greit at barn også får forklart at ikke alle er like og ikke alle ønsker å være like sosiale. Det betyr ikke at farfar ikke er glad i barnebarna sine han er bare ikke typen til å komme oftere. Alt må ikke pakkes inn i konfektpapir. Det er utrolig slitsomt å prøve å få omverden til å passe inn i sitt bilde, jobb med å akseptere folk som de er og gi barna deres muligheten til å gjøre det samme. 

Endret 28. august 2020 av Heisenberg

[AnonymBruker]

Så moody du virker. Inviter gamle mannen så lenge han ikke er farlig av seg. 

Anonymkode: 67150...d89

[Gjest Lija]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Så moody du virker. Inviter gamle mannen så lenge han ikke er farlig av seg. 

Anonymkode: 67150...d89

Enig, det kan hende det er akkurat de to besøkene som holder han gående:) 

[AnonymBruker]

Tre gange i året er jo mye mer enn null ganger i året? Bursdag og jul, det er da mange som har et slikt forhold til folk i slekta.  Hvis han alltid har vært slik, kan dere ikke forvente endring. 
Poenget med at han kommer er at han er farfar.

Anonymkode: 96dc4...c48

[AnonymBruker]

Skjønner skuffelsen, TS! Kjenner litt på det samme angående mine egne besteforeldre (barnets oldeforeldre). De bor 10 minutter unna og jeg ser de kanskje 3 ganger i året. Ikke noe stort tap egentlig, da de ikke er spesielt hyggelige, men jeg tenker jo noen ganger på hva vitsen er. Hadde jeg kuttet de ut, slipper jeg jo de 3 pliktbesøkene i året. Og hvorfor skal de egentlig måtte inviteres på viktige dager når de ikke viser noen interesse ellers? Dette er tanker som ofte kommer hos meg, men jeg er ikke helt der enda at jeg kutter de ut...

Anonymkode: 1d77b...d46

[AnonymBruker]

Føler han kommer av plikt. Hva skal barna med en gave fra farfar en gang i året. Hva er poenget? Han ringer aldri heller. Ingen smser til sønnen sin heller.. 

Mannen min er veldig skuffet og lei han også. 

"gamle mannen" vel, mannen er 55 år. Ingen olding akkurat. Ikke alkoholiker heller. Bare vanvittig egoistisk. 

TS

Anonymkode: ab8f4...728

[AnonymBruker]

Han bor 30 min unna. For et år siden bodde vi 5 min unna.. 

TS

Anonymkode: ab8f4...728

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han bor 30 min unna. For et år siden bodde vi 5 min unna.. 

TS

Anonymkode: ab8f4...728

Hvor ofte har dere besøkt ham? 

Anonymkode: 7106a...c39

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor ofte har dere besøkt ham? 

Anonymkode: 7106a...c39

Han vil ikke ha besøk. 

Anonymkode: ab8f4...728

[AnonymBruker]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Svigerfar har alltid vært fraværende i livet til barba våre (7 og 3 år) Minste har han sett 8-9 ganger. 

Mannen min tok en prat med han for et par år siden. At det ikke var noe poeng i å komme til oss 2 ganger i året. Bursdagen til barna.. (som vi inviterer til) Han var lei seg å sa han ville se oss mer. Ingenting skjedde.

Han var ikke til stede i livet til mannen min da han var barn heller. Satt mest inne på kontoret å drakk. Meldte seg ut av familien. 

Eldste spør etter farfar. Synes det er vanskelig å vite hva vi skal si. "Hvorfor kommer aldri farfar?" Hun vet ikke hvordan det ser ut hjemme hos han engang. 

Vurderer å foreslå for mannen at vi dropper å invitere han i neste bursdag. Hvorfor skal han komme hit i 2 timer, sitte på en stol, gi en gave og så forsvinne i 9-10 måneder før neste bursdag..

Anonymkode: ab8f4...728

Hvorfor må folk som du omgåes ha en voldsom innsats? Hva er det som gjør at det må være «alt eller intet»? Barn har godt av å lære at folk er ulike, og at det får man ikke gjort noe med. Noen er pratsomme, noen er sladrete, noen er introverte, noen er fraværende, noen er slemme, noen er dumme, noen er sinte - og endel av desse er familie. At noen er litt fra ærende og tilbaketrukken er da vesentlig bedre enn mye annet de kunne vært. (Folk som baksnakker, snakker ned, kritiserer ubedt, krever alt av andre og intet av seg selv, folk som stikker nesen sin der den ikke hører hjemme, folk som dømmer andre, folk som ser ned på andre, folk som mobber - alle desse har du, helt garantert, også i familien. De er alle verre. Men du finner den fraværende problematisk. Hvorfor?)

Anonymkode: 5dfec...6ef

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner skuffelsen, TS! Kjenner litt på det samme angående mine egne besteforeldre (barnets oldeforeldre). De bor 10 minutter unna og jeg ser de kanskje 3 ganger i året. Ikke noe stort tap egentlig, da de ikke er spesielt hyggelige, men jeg tenker jo noen ganger på hva vitsen er. Hadde jeg kuttet de ut, slipper jeg jo de 3 pliktbesøkene i året. Og hvorfor skal de egentlig måtte inviteres på viktige dager når de ikke viser noen interesse ellers? Dette er tanker som ofte kommer hos meg, men jeg er ikke helt der enda at jeg kutter de ut...

Anonymkode: 1d77b...d46

Besøker du de 3 ganger i året, eller kommer de til dere? 

Mine besteforeldre kommer til oss 0-1 gang i året. De bor 15 min unna og kjører bil begge to. 

På grunn av at de aldri kommer til oss, passer jeg på å stikke innom hos de innimellom. Noen ganger med barna, og noen ganger alene. 

Ungene mine er kjempeglade i oldeforeldrene sine, derfor gjør jeg min del for at de skal få ha et forhold til de. 

Søstera mi derimot besøker de aldri, og hennes barn kjenner de knapt. Hun mener at de kan bare ha det så godt når de ikke gidder å komme på besøk. 

Jeg mener at mine barn kommer best ut av denne situasjonen. 

Anonymkode: d588b...733

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner skuffelsen, TS! Kjenner litt på det samme angående mine egne besteforeldre (barnets oldeforeldre). De bor 10 minutter unna og jeg ser de kanskje 3 ganger i året. Ikke noe stort tap egentlig, da de ikke er spesielt hyggelige, men jeg tenker jo noen ganger på hva vitsen er. Hadde jeg kuttet de ut, slipper jeg jo de 3 pliktbesøkene i året. Og hvorfor skal de egentlig måtte inviteres på viktige dager når de ikke viser noen interesse ellers? Dette er tanker som ofte kommer hos meg, men jeg er ikke helt der enda at jeg kutter de ut...

Anonymkode: 1d77b...d46

Har besteforeldrene dine mange barn, barnebarn og oldebarn? Når man blir så gammel at man er oldeforeldre, så har man gjerne mange etterkommere. Synes det er feil og forvente masse besøk av de da hvis det er mange de må dra på besøk til.

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Føler han kommer av plikt. Hva skal barna med en gave fra farfar en gang i året. Hva er poenget? Han ringer aldri heller. Ingen smser til sønnen sin heller.. 

Mannen min er veldig skuffet og lei han også. 

"gamle mannen" vel, mannen er 55 år. Ingen olding akkurat. Ikke alkoholiker heller. Bare vanvittig egoistisk. 

TS

Anonymkode: ab8f4...728

Nå syns jeg du er ufin. Du kan da ikke forvente at andre er som du vil de skal være. Han er da ikke egoistisk selv om han ikke er en sosial person. Som noen over her skreiv, så er det ikke sikkert at han er vant til å være kjærlig og sosial fra barndommen. Kanskje han er veldig usikker, både på seg selv og sammen med andre. Synes du stiller for høye krav til han.

Anonymkode: 24bcb...7dd

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Besøker du de 3 ganger i året, eller kommer de til dere? 

Mine besteforeldre kommer til oss 0-1 gang i året. De bor 15 min unna og kjører bil begge to. 

På grunn av at de aldri kommer til oss, passer jeg på å stikke innom hos de innimellom. Noen ganger med barna, og noen ganger alene. 

Ungene mine er kjempeglade i oldeforeldrene sine, derfor gjør jeg min del for at de skal få ha et forhold til de. 

Søstera mi derimot besøker de aldri, og hennes barn kjenner de knapt. Hun mener at de kan bare ha det så godt når de ikke gidder å komme på besøk. 

Jeg mener at mine barn kommer best ut av denne situasjonen. 

Anonymkode: d588b...733

Jeg drar dit, de inviterer aldri. De kan komme hit hvis de blir invitert på feks bursdagen min. 

Anonymkode: 1d77b...d46