Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet
På 27.8.2020 den 17.33, AnonymBruker skrev:

TS skriver at hun sliter med sosiale relasjoner og selvtillit, samt at hun er usikker på andre. Det er ikke heldig når man jobber som psykolog, der relasjonelle egenskaper samt at men er trygg i seg selv er ekstremt viktig. Først når TS jobber med dette, gjerne ved å selv gå til psykolog, vil TS kunne trives som psykolog. Det er for øvrig ikke uvanlig at psykologer selv går til psykolog, psykologyrket er tøft og mange blir utbrent. Det krever en sterk psyke. 

Anonymkode: 3176f...125

TS høres ut som en helt vanlig person som er nylig utdannet og fersk i jobben sin. Hun analyserer seg selv i hovedinnlegget, og da er det helt typisk for unge kvinner i slike yrker å trekke frem en hel haug med negative trekk som sannsynlig er lite merkbart for andre. Helsepersonell er ikke overordnet andre mennesker, og har det samme reaksjonsmønsteret på å være helt fersk og ny på en plass. Ikke minst når man har et så stort ansvar for andre mennesker. Gi henne litt rom for å være et menneske. 

Anonymkode: 1dcb5...225

  • Liker 6
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Du er utdannet logoped og så snakker du om psykolog-jobb? Hæ?

Anonymkode: 14e92...516

Skrevet
2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er utdannet logoped og så snakker du om psykolog-jobb? Hæ?

Anonymkode: 14e92...516

Det er forskjellige AB-koder, altså forskjellige personer. 

Anonymkode: 1dcb5...225

  • Liker 3
Skrevet

På et tidspunkt gikk jeg til en nyutdannet psykolog. Min livskrise og psykologens usikkerhet var en dårlig kombo. Avsluttet behandlingen brått, og var ikke så veldig trivelig mot den stakkars psykologen.

I retrospekt ser jeg hvor mye de samtalene faktisk hjalp meg, og jeg har dårlig samvittighet over at jeg ikke klarte å avslutte terapien på en skikkelig måte. Er redd jeg heller ikke ga uttrykk for hvor stor forskjell vedkommende gjorde i mitt liv, i en kritisk og kaotisk periode. I ettertid har jeg fryktet at jeg bidro til å demotivere en nyutdannet (men veldig dyktig!) psykolog.

Jeg aner ikke hvor du jobber, TS. Men jeg tror at noen arbeidsplasser innenfor ditt fag er litt «utakknemlige», i den forstand at man bare følger pasienten i en begrenset periode. Kanskje er pasientene dine for preget av sin egen livssituasjon til å gi deg positiv feedback? Kanskje ser både pasientene og kollegaene dine at du er dyktig, selv om du ikke oppfatter det slik selv? Kanskje kommer pasientene dine til å tenke på deg som en person som virkelig gjorde en forskjell for dem?

Det kan også være tøft å være ung kvinne i arbeidslivet. Det har jeg selv erfart. Man kan fort oppleve at man må bruke mye tid på å bygge faglig integritet.

Jeg kan ikke gi deg noen råd om hva du skal gjøre videre, men jeg hadde lyst til å fortelle deg at du kanskje blir verdsatt mye høyere enn det du tror. Og at du kanskje gjør stor forskjell i livet til pasientene dine, selv om de ikke gir uttrykk for det. Og kanskje ser kollegaene på deg som et friskt pust på arbeidsplassen?

Anonymkode: 7894b...393

  • Liker 2
Skrevet

Har du vurdert å kontakte en av kollegastøttene i ditt lokallag? Det du beskriver høres ut som vanlige problemer som mange har i overgangen student/arbeidslivet, og kollegastøttene er til god hjelp i sånne situasjoner.

Anonymkode: c4437...057

  • Liker 2
  • 2 uker senere...
Skrevet
På 30.8.2020 den 22.24, AnonymBruker skrev:

Det er forskjellige AB-koder, altså forskjellige personer. 

Anonymkode: 1dcb5...225

ja det er det. Holdt på å gjøre samme feil, trodde det var psykologen som egentlig var logoped😅

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...