Jeg orker snart ikke mer

[AnonymBruker]

Jeg er så sliten og har tatt dumme valg i livet som ung. Nå når jeg er blitt ordentlig voksen ødelegger disse valgene for meg hver dag. Jeg sitter med mange hundre tusen i inkassogjeld fordi jeg tok på meg for mye jeg ikke kunne betale i noen år som ung når jeg flyttet for meg selv. Og pga dette så får jeg ikke en gang ordnet meg et mobilabonnement eller tegnet forsikringer.

Jeg har en jobb jeg hater, med dårlig arbeidsmiljø og en sjef som gir beng. Og lønnen er rett og slett elendig. Men det er ekstremt vanskelig å få ny jobb for tiden, jeg prøver, men uten hell. Jeg gruer meg hver dag til jeg skal på jobb og kommer utbrent hjem.

Jeg har to barn som jeg fikk når jeg var veldig ung, jeg er ulykkelig over alt jeg ikke kan gi til dem, at vi må leie en trang og lite flott leilighet, og at jeg sjeldent kan overraske med noe. De legger merke til den dårlige økonomien ofte, selvom jeg prøver å gjøre mitt for at de ikke skal føle på det. Jeg har gitt dem hvert sitt rom blandt annet og sover selv på sofaen. 

Jeg får ikke betalt ned gjelden pga at jeg må snu på hver krone og ingen kreditorer går med på for lite i måneden. Jeg har ingen mulighet til å ta en utdanning, da dessverre noe av gjelden min er fra lånekassen fra jeg var 18.

Jeg hater livet jeg har satt meg selv og ungene i, og lever nå kun for dem. Men jeg sliter med å ikke fantasere om at jeg bare lar meg falle utenfor et stup. Det eneste som stopper meg er tanken på at barna skal vokse opp uten en mor. Jeg kunne virkelig ønsket meg en mulighet til å rettet opp i livet. 

Jeg har ingen gleder, bare bekymringer. Ingen små ting å glede meg til, kun ting og utgifter jeg gruer meg til kommer. Jeg prøver å spare noen få hundrelapper til uforutsette ting, men må stadig bruke det på mat eller noe barna plutselig trenger. 

Jeg har ingen bil, ikke førerkort, ingen hobby, for dette har jeg ikke råd til. Barna har jeg vært heldig å få inn på gratis aktiviteter. 

Jeg ser ingen forbedring i livet i fremtiden, og føler meg som en taper og et null. Jeg som elsket folk før, orker ikke gjøre noe lengre utenom jobb. Og jeg tør rett og slett ikke søke hjelp fordi jeg er redd noen vil tenke at jeg er en elendig mamma. Noe jeg nok er som satt barna til verden til et så stusselig liv, selvom jeg overrøser de med kjærlighet. Men nå er de så store, og de vil bli påvirket av fattigdommen vår mest sannsynlig mer med årene. 

Jeg går rundt med et tungt press i brystet hver dag, og et mørke inni meg. Jeg vil bare gråte noen ganger, men tårene kommer sjeldent fordi jeg også føler meg tom. Før hadde jeg håp, nå er det også borte. Jeg ser ingen løsninger lengre, for med det jeg prøvde på så møtte jeg bare lukkede dører. Ikke har jeg familie å støtte meg på heller, og føler meg alene. 

Jeg hater livet så jævlig, og orker snart ikke mer. Ville bare få det ut, jeg har ingen og snakke med når jeg trenger det. 

Anonymkode: 2d710...ff7

[AnonymBruker]

Hilsen kvinne 30 år. 

Anonymkode: 2d710...ff7

[AnonymBruker]

Beklager hvis det ble for langt, jeg prøvde og ikke skrive så mye, men ble litt likevel. Håper noen likevel tar seg tid, kanskje noen har opplevd samme situasjon eller følelser her. 

Anonymkode: 2d710...ff7

[AnonymBruker]

❤️

Anonymkode: e4442...b01

[Fru2020]

Du beskriver en svært utfordrende livssituasjon. Det er klart at du er sliten. Økonomiske vansker kan være altomslukende, å mistrives på jobb likeså. Skulle ønske jeg kunne finne de magiske ordene som du kunne trengt.

Du skriver at du er redd for å be om hjelp fordi du er redd at de skal tro du er en dårlig mor. Man blir ikke en dårlig mor av økonomiske vansker. Det kan skje alle og du er ikke alene om å ha det slik. Jeg tror at du blir en enda bedre mor om du tør å be om hjelp. Hvis det er hjelp å få er det nå du trenger det. 

Håper du får bedre dager snart.

[AnonymBruker]

8 timer siden, Fru2020 skrev:

Du beskriver en svært utfordrende livssituasjon. Det er klart at du er sliten. Økonomiske vansker kan være altomslukende, å mistrives på jobb likeså. Skulle ønske jeg kunne finne de magiske ordene som du kunne trengt.

Du skriver at du er redd for å be om hjelp fordi du er redd at de skal tro du er en dårlig mor. Man blir ikke en dårlig mor av økonomiske vansker. Det kan skje alle og du er ikke alene om å ha det slik. Jeg tror at du blir en enda bedre mor om du tør å be om hjelp. Hvis det er hjelp å få er det nå du trenger det. 

Håper du får bedre dager snart.

Takk for gode ord, setter pris på det ❤️

Anonymkode: 2d710...ff7

[Million]

Har du vurdert å søke gjeldsordning? Det kan umulig gjøre livet trangere og verre enn du føler det er nå. Siden gjelden er gammel, stiller du sterkt. Jeg ville kontaktet Namsmannen og hørt med dem hvordan du kan gå frem, evt bedt om et infomøte. 

https://www.politiet.no/tjenester/namsmann-og-forliksrad/gjeldsordning/

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

❤️

Anonymkode: e4442...b01

😅

Anonymkode: d12a0...6cd

[kunstnerfluen]

Hei. Jeg har vært igjennom en veldig lignende situasjon. Fikk min første unge da jeg var 16 år og min andre da jeg var 21 med 2 ulike fedrer. Jeg fikk også masse gjeld og sitter fremdeles å betale det ned.

• Har du noen i familien som kan hjelpe deg en liten stund til du kommer deg opp på beina? Kan du flytte hjem til foreldrene dine en liten stund?
• Kan du låne penger av foreldrene dine eller søsken slik at du får betalt ned noe av gjelden din, slik at de ikke vokser i rente- Her ville jeg startet på de store gjeldene først om det går også lagt en nedbetaling på de som er små. 
   
• Er fedrene med i bilde? Kan ungene bo fast hos de , sånn at du kan få innhentet deg litt og bare ha dem på besøk.
   
• Trur også du skal høre med fast legen din om du kan få henvisning til psykolog. 
   
• Nav har også mye kurser osv som kan hjelpe deg til å komme deg videre og vekk fra jobben du har nå. 
   
• Jeg er ikke kristen men Kirken har masse gode hjelpemidler som man kan benytte seg av. Måtte selv for mange år siden møte opp i mat kø hos dem og ble veldig godt tatt i mot, de fleste kirker har også barneklær de gjerne gir bort til de som trenger det.

Er ikke skam å ta i mot hjelp, det gjør deg ikke til en dårlig person eller mor. Alle kan møte utfordringer i livet og det er vanskelig men det blir bedre, selv om det ikke føler som det nå. 

 

 

 

 

Endret 26. august 2020 av kunstnerfluen

[AnonymBruker]

Du må søke om økonomisk rådgivning på Nav

Anonymkode: cd7dc...79e