Farlig mye stress

[AnonymBruker]

Jeg er faktisk redd for hva som kan komme til å skje med kroppen min om jeg ikke tar ting litt rolig snart. Jeg stresser store mengder av dagen, mest i jobben min. Hjemme har jeg lært meg å senke skuldrene litt mer, men selv der må jeg ta tak i meg selv og "minne meg på" å roe meg ned.
Jeg har hjertesykdom i nær familie og hadde uten det også vært redd for å få et hjerteinfarkt en dag. 

Hvordan kan jeg stresse ned? Kan fastlegen min hjelpe meg med dette? Eller noen andre? Jeg må ta tak snarest mulig, men vet ikke hvordan.

Anonymkode: 4bb80...55f

[AnonymBruker]

Du må bare starte.

Start med mindfullness eller meditasjon, finnes nok av apper som er nede i 3-5 minutter for å få deg til å puste. Gjør det et par ganger om dagen.

Prøv å finne ut hvorfor du stresser sånn. Du kan være like effektiv på jobb UTEN å føle deg stresset, men det er en øvelsessak  

Anonymkode: c22ff...0cc

[AnonymBruker]

Bra innspill fra den over. Stress er ikke det samme som å få ting gjort (kanskje tvert imot). Få deg rutiner, som fungerer. Noen har strenge timeplaner, andre deler opp dagen i bolker på andre måter, noen setter av faste tider til hva de enn ønsker og trenger å prioritere. Og prioritere noe betyr i de fleste tilfeller å velge bort noe annet.

Anonymkode: 56034...384

[AnonymBruker]

Tusen takk for råd fra dere over. Jeg tar meg ofte i det på jobb, tenker på hvorfor jeg stresser og hva jeg kan gjøre. Men så går det noen minutter og ting skjer, og jeg stresser igjen. Det er ikke sånn at det er nytt for meg, jeg har jobbet der i flere år og kan jobben min, men likevel blir jeg stresset. 
Min arbeidsdag er ikke sånn at jeg kan planlegge, det er hektisk og uforutsigbart, så jeg vet ikke hvordan jeg kan iverksette de tiltakene til det siste forslaget her.  
 

Tar gjerne imot flere innspill

ts

Anonymkode: 4bb80...55f

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg godt igjen i dette. Det som kan hjelpe for meg er å legge vekk mobiltelefon, nettbrett og TV. De beste dagene jeg har er der hvor vi er på hytta uten dekning, og ingen kan nå meg. Følelsen av å alltid være tilgjengelig og å ha et press på seg til å svare opp umiddelbart er slitsom. Når eldre generasjoner ikke skjønner hvorfor vår generasjon synes det er så slitsomt med små barn og jobb osv. så tror jeg det er fordi at for mange av oss er ikke arbeidsdagen over og fritida begynt kl. 16. Det flyter utover, særlig for oss med lederstillinger. Vi kan alltid nås, vi måles uoffisielt på responstid, det er alltid krav. Da jeg var liten skulle det være ganske stor krise om noen ringte hjem til min far etter kl. 16, selv om han var øverste leder. Han fikk ha fritida si i fred. Det får ikke vi. Vi må sette grensene selv, og snakke mer om det. 

Anonymkode: 0bf7b...336