Hvordan er det å ha tre barn?

[AnonymBruker]

Hva har vært den største overgangen fra to til tre? Hvordan er hverdagen deres? Hva er fordelene med tre versus to. Har lyst på tre, men synes også det ser litt slitsomt ut😅 Barna mine er 4 og 8, så de blir ikke så tette uansett 

Anonymkode: 91ac4...06a

[Brunello]

Det er mye som er basert på to barn, spesielt alt som har med ferie å gjøre. Blir veldig mye mindre å velge mellom samt mye dyrere reise på ferie.

Endret 23. august 2020 av Brunello

[AnonymBruker]

Fikk tre barn på fire år. Mistet en tvilling. De gikk i barnehage året før de begynte på skolen. Minstemann krevde å gå i barnehagen da han var tre år. Vi hadde stor bil, så det gikk fint. Ingen problem med ferie, da det var god plass til alt vi trengte for telt turer. Ikke vært noe slitsomt. Nå jobbet jeg i barnehage før jeg ble gravid og har begynt å jobbe igjen med barn. Jobbet helger på dement sykehus og noen år i hvpu bolig da barna var små  Nå er eldste flyttet ut. Minsten tar snart fagbrev, og mellomste håper på læreplass. 

De to eldste sov og var rolige. Minstemann måtte få litt hjelp til å sove. Nå er de gode venner  

Anonymkode: 79fa7...667

[AnonymBruker]

Syns ikke det var så stor overgang. Det verste har vært at minste sine behov ble satt til side for de eldste. Feks at han måtte vekkes for å være med på henting, eller legges for å være med å hente. Han har tilbrakt mye tid på kamper og treninger. Samtidig så blir han vant med å få sitt der han er. Og man finner på løsninger. Eller skled han lett inn i livet vårt. 

Anonymkode: 762e4...dc3

[AnonymBruker]

Merket ikke stor forskjell i overgangen fra 2 til 3. Tre barn på fire år. De to første var "tettest", så ting var egentlig mindre travelt da siste kom Veldig kjekt med tre, blir likom en skikkelig godgjeng. Det kjekkeste med det er At det er en utømmelig kilde til selkap, latter og kjærlighet man kan bli litt tappet inni mellom, men det kan man hvis man bare har et barn eller ingen og😅

Anonymkode: 317e2...8a8

[Vera Vinge]

Jeg elsker å ha tre barn, og kan av og til ta meg i å tenke at det nesten virker litt "kjedelig" å ha to barn. Tre stk er enda mer moro enn to, syns jeg, med en annen dynamikk mellom de ulike barna. Men klart det krever mer enn to også. For oss var det litt uflaks at barn nr tre fikk refluks, som plaget ham til han var to år, men aller mest i babytiden. Men til tross for det syns jeg overgangen gikk veldig bra. Jeg merket godt at jeg var en erfaren mamma, og nøt godt av mer kunnskap om div og mindre bekymringer, hadde mer ro på at alt går over, selv når han var på sitt mest urolige. 

Det hender jeg tenker at det hadde vært mer behagelig med to barn, når f.eks. barna er slitne om ettermiddagen. Men oftest tenker jeg på hvor heldige de og vi er, og at det skjer så mye gøy i en familie med mange. Barna kjeder seg aldri heller, siden det alltid er noen å leke med. 

Så vil sikkert noen si at vi kommer til å merke det når alle tre barna skal på ulike aktiviteter. Men vi bor et sted med kort avstand til mye, og han som går i 3. klasse kan fint sykle til fotballtrening selv om mellombror skal i en bursdag og den ene av oss voksne må jobbe. Vi velger bevisst også at de ikke har mange aktiviteter og jeg jobber litt redusert, sånn at vi er hjemme litt over kl 15.

Vet noen syns tre barn er kaos, men den følelsen har jeg hvertfall ikke ennå. Barna er 8, 6 og 2. Men det kommer jo så klart an på barna, hvor mye de voksne jobber osv. Pluss at det er ok å føle at man har økonomi, plass og generelt overskudd til et barn til. Men jeg tror så lenge lysten er der, man føler man fikser de to barna man allerede har, parforholdet er stabilt og økonomien er ok, så ordner det seg med evt andre utfordringer. 

[AnonymBruker]

Jeg elsker barna mine, men i mitt neste liv skal jeg stoppe ved to barn. Matbudsjettet gikk betraktelig opp med tre storspiste sønner i hus. Ettermiddagene er kaotisk, med to skolebarn som skal ha hjelp til lekser, og ett barnehagebarn som skriker etter oppmerksomhet og er sliten etter barnehagen. Etterpå skal de på hver sine fritidsaktiviteter, fotballkamper som skal stilles opp på, vafler som skal stekes, dugnader og diverse. Husarbeid hoper seg opp og jeg rekker aldri å rydde hele huset før det er rotete igjen. Vi bruker også en god del penger på klær, ungene er aktiv og kommer ofte hjem med hull f.eks. kneet. Ferieturer har ofte familiebiletter med 2 voksne og to barn, etter det tredje kom ble ferieturen betraktelig dyrere. Samtidig er det alltid liv i huset, vi har gode samtaler rundt middagsbordet, drar på fine turer sammen i helgene. Jeg tror det hadde vært stilt og kjedelig uten dem i livet vårt. Vi jobber begge 100%.

Anonymkode: 27015...c43

[AnonymBruker]

Tre barn er gøy! Alltid liv og røre, mye latter, gode samtaler og mange klemmer 🙂

Det koster med tre barn og det er travelt en periode. Det praktiske har aldri vært et problem.

Go for it 👌

Anonymkode: 4edf4...bf4

[AnonymBruker]

Vi har tre på 10, 4 og 1. Det er hektisk men veldig hyggelig:) Barna har mye glede av hverandre, og jeg tror at når lillemor kom ble de to eldre brødrene mer nære. Hun har på en måte ført oss nærmere. Nå er eldste også så stor at der er det ikke slitsomt på samme måte som med de to yngste:) Tredje var planlagt, og angrer ikke et sekund! Men nå skal vi ikke ha fler:) 

Anonymkode: 2d31c...87e

[AnonymBruker]

Travelt, alltid dårlig samvittighet for ikke å stekke til. I tillegg masse utfordringer jeg aldri hadde sett for meg da jeg tenkte «søt baby» og kjekt å være tre. 
Jeg er egentlig helt ferdig.

Anonymkode: e81e4...f28

[AnonymBruker]

Det er nok veldig individuelt, noen sier de ikke merka noe til tredjemann, den bare ble med på lasset, mens andre sier at tredjemann velta lasset.. Vi endte dessverre med alternativ to 😅 Vi kunne selvfølgelig aldri vært foruten minstemann, men det er kaos! Nå er ikke hun mer enn straks 1 år, og det er jo en krevende periode uansett, men jeg føler ofte det er overveldende. I tillegg er jeg mye alene med de, da mannen jobber offshore, så jeg merka veldig overgangen fra to til tre. Våre var (nesten) 4 og 8 da minste kom, og jeg følte vi begynte på nytt. Det var akkurat blitt enklere, de kunne stå opp selv, sov natta rundt, enkel legging, klarte seg mer selv og jeg kunne få gjort ting uten konstant påpass. Vi hadde kvittet oss med alt av bleier, stellebord, vogn og annet styr som er med de minste. Nå føler jeg det er kaos, jeg har ikke samme kontrollen jeg følte jeg hadde med bare to, og jeg har måttet svelget mange kameler, og tåle mer rot osv. Vi måtte kjøpe ny bil, budsjettet har selvsagt økt osv. Det er også såpass stor aldersforskjell, at jeg føler det er vanskelig å strekke til, da alle tre er på så forskjellige "stadier" og har så forskjellige behov at det er vanskelig å dekke alle samtidig. Akkurat der tenker jeg det kan være enklere med tette barn, selv om jeg aldri kunne tenkt meg det🙈 Men som sagt, vi ville jo ikke vært foruten sistemann, og vi er nå i det jeg syns er den tyngste fasen, det blir lettere om noen år. Og for å dra fram noe positivt, så er det fantastisk å se den omsorgen og engasjementet eldste har for babyen 😍 Han har fulgt hele graviditeten med stor interesse, skjønner mye, har gledd seg og er så god og faktisk ofte til hjelp i hverdagen. Han trøster, leker og gir omsorg, og det båndet mellom de to er så fint å se! 

Anonymkode: c4dfd...362

[AnonymBruker]

Det er helt fantastisk og litt hektisk. Der man tidligere kunne ta et barn hver ender alltid en voksen opp med to barn. Det er likevel det beste valget vi har tatt, vi storkoser oss. Nå har vi det relativt enkelt enn så lenge. Alle er små, og slipper vi å tenke på kjøring, henting, dugnader og alt annet som følger med eldre barn. Jeg opplevde overgangen fra 1-2 langt mer krevende enn 2-3. Kanskje jeg endrer mening når alle skal på hver sin aktivitet på hvert sitt sted. 

Anonymkode: 8d402...16e

[AnonymBruker]

Har tre barn på 4 år. Her er det kos og kaos! De to minste er tettest i alder, noe som gjorde at de to minste trenger/trengte veldig mye hjelp begge to. Jeg syns helt ærlig det er stress å ha «alle» aleine, veldig glad vi er to stykker. Men hadde det vært større aldersforskjell tror jeg ikke det hadde vært så Kaos!! Ungene er skikkelig god da og kan være gode venner også❤️

Anonymkode: 85540...fcd

[AnonymBruker]

Våre er nå 9, 7 og 1 og for oss var det nok det å begynne på nytt med babytid som var den største overgangen. De to eldste er jo såpass store at vi foreldre har kommet mer i administarsjonsfasen, hvor det er mye logistikk og organisering, mens med minste er vi jo tilbake «på gulvet» med mating, bleieskift og konstant tilsyn, og det kan til tider være vanskelig å kombinere rollene og få dekket alles behov. Sånn sett følte jeg vel at nummer to skle litt lettere inn i familien (da hadde vi jo en toåring fra før), enn det nummer tre har gjort. Føler også veldig på å ikke komme i mål med ting, uendelig med klesvask og nå har vi f.eks. tre barn med forkjølelse og feber, og da stopper livet helt opp. Har også en slags konstant slags «før eksamens- følelese», sånn at hver gang jeg setter meg ned og sløver/ser på tv/telefon, føler jeg at jeg egentlig burde ha gjort noe annet, noe mer fornuftig.

På andre områder er det mer behagelig, kontroller på helsestasjon har f.eks. tatt mye mindre tid da jeg egentlig ikke har hatt så mye å spør om, da vi har løst det meste med mating, soving o.l. selv. Det har også vært veldig befriende å innse at det er jo vi som foreldre som kan få lov til å definere hva som er et problem og ikke, uten at ungen nødvendigvis blir ødelagt av at f.eks mor får seg en liten time fri fra lekser og sånt på kvelden for å sitte inne på soverommet til babyen har sovnet (og mor leser avisen på telefonen sin).

Tror ting blir bedre når minste blir eldre, og tenker at jeg sikkert kommer til å savne denne fasen også om noen år når jeg har glemt hvordan det egentlig var. 

Anonymkode: 999b7...f8b