Noen her som var stygg som barn, som

[Trolltunge]

Jeg var ikke akkurat stygg, men jeg var en guttejente gutta absolutt ikke anså som kjærestemateriale. Jeg var mer en av gutta. 

Så begynte former å tyte ut her og der, og gutta oppdaget egentlig før meg at noe hadde forandret seg. Plutselig oppførte de seg hensynsfullt, og jeg regelrett hatet det. Jeg ville jo leke og herje med dem fremdeles, på lik linje med dem, ikke få "Unnskyld!" og hjelp opp når de hadde felt meg i fotballkamp. Jeg var vant til at de lo godt og fornøyd, og ønsket ikke annet. 

Det var kjipt å "bli jente". Tok litt tid å akseptere det. 

Men ja, jeg ble jo vant til det, og det ble til slutt ganske ok å ha blitt en feminin svane gutta så absolutt anså som kjærestemateriale. 

Likevel greit å ha blitt så voksen at jeg står sikkert i hvem jeg ER, og slipper en del av å være ung og attraktiv også. Det var ikke bare kjekt. En del uønsket drama og oppmerksomhet. Det var ikke alle kvinner som så med blide øyne på utviklingen, og det føltes noen år som om kroppen min var fritt vilt å jakte på. At jeg inni meg fremdeles var litt guttejente også gjorde dessuten det til tider mer til "Blæh!" enn noe gøy, selv da jeg aksepterte min rolle, og slutt på å få være og bli behandlet som en av gutta. Jeg følte ofte at jeg måtte spille og mestre en rolle som ikke var helt ekte. 

Mulig dette er ment å være en "ja jeg var så heldig" - tråd, men jeg følte det egentlig ikke helt slik. Likevel ser jeg jo at det at jeg fikk et utseende gutta likte ga meg ganske mange fordeler også. Jeg fikk de mennene jeg ønsket meg, inkludert han fine jeg er gift med, som til og med synes det er kjekt at jeg har temmelig "mandige" interesser. Bare jeg ser ut som en dame. 😄

At det også innebar en del ubehagelig oppmerksomhet er heldigvis historie. 

Endret 21. august 2020 av Trolltunge

[AnonymBruker]

Omvendt her også. Søtt barn, ikke sånn veldig søt voksen. 

Anonymkode: 79256...052

[AnonymBruker]

Skal ikke påstå at jeg er en skjønnhet nå. Noen synes jeg er vakker, andre ser på meg som gjennomsnittlig. Og noen synes jeg er en grå mus siden jeg ikke sminker meg og for det meste går i treningstøy og turklær.

Som barn var jeg lubben og mindre pen. Og fikk stadig kommentarer om vekt og utseende både av gutta i klassen og min tynne storesøster. Dette har preget meg hele livet mitt. Selv om jeg nå er normalvektig, ser jeg en overvektig dame i speilet.

Uansett, det gleder mitt hjerte å se at de som kom med de verste kommentarene om min store mage og rumpe, nå er trillrunde selv. Karma is a bitch!

Anonymkode: 7cfde...c06

[AnonymBruker]

Jeg så litt rar ut som barn. Tynn og hengslete, skjeve tenner og tynt, pistrete hår. Tennene ble rettet opp med regulering, og kroppen gikk fra guttete til kvinnelig da jeg var 18. Håret har også blitt sterkt og fyldig med årene. Fra jeg var 18-19 fikk jeg veldig mange komplimenter for utseendet, før det omtrent ingen. 

Anonymkode: cabd1...dd7

[AnonymBruker]

Jeg var lubben det meste av barndommen, og på et punkt var jeg faktisk trillrund. Hadde ikke fine klær (måtte gå i det som passer, ergo joggebukse o.l.). Håret var klippet til en "praktisk" sveis. Så ikke ut og ble mobbet for utseendet. 

Jeg var aldri stygg i ansiktet, faktisk ganske søt, men overvekten ødela mye. 

Er normalvektig som voksen, og ser ganske bra ut. 

Anonymkode: 2dcea...3c4

[AnonymBruker]

Syns jeg var søt som veldig liten. Sett på bilder. Men da jeg var rundt 9-12, var jeg veldig tynn og hengslete med store fortenner. 😂 Så ut som en hest! Men på bilder fra rundt 10.klasse syns jeg at jeg var søt og pen.  Alltid vært fornøyd med utseendet mitt. 

Anonymkode: ad906...d9c

[AnonymBruker]

Jeg var så tynn at jeg ikke kasta skygge! 
 

Anonymkode: 98e00...dea

[AnonymBruker]

Omvendt her også. Rart å skulle si om seg selv men jeg var et «uvanlig vakkert» barn, min mor fikk mange kommentarer om hvor søt og vakker jeg var.

Nå er jeg helt ordinær, ikke akkurat en man ville snudd seg etter på gaten, men mer en som forsvinner i mengden.

Anonymkode: 77e2c...8ca

[AnonymBruker]

Mindre pen både som barn og voksen. 

Anonymkode: fd39b...86d

[AnonymBruker]

Synes dere voksne mennesker det er Ok å snakke om «stygge» og «pene» mennesker? Gjør dere det bare her på er anonymt forum, eller gjør dere det også i samtaler med folk? Jeg er oppdratt med at man ikke omtaler noen som pene eller stygge, og lurer på hvor utbredt et slik syn er.

Anonymkode: e7b31...8bb

[AnonymBruker]

Jeg trodde jeg var gørrstygg hele barndommen. Ble mobbet så sinnsykt. Og lederen av mobberne var ei megge med gulrotrødt hår Og hestetenner. Når jeg så kom vekk, skjønte jeg ikke all oppmerksomheten jeg fikk. Når jeg i dag ser på barnebilder av meg selv skjønner jeg jo at jeg var den fine jenta. Jeg var en engel utseendemessig. 
har jobbet med å få opp selvtilliten som voksen kan man si.......

Anonymkode: ba874...44a

[AnonymBruker]

Jeg var ikke pen i alderen 9-17, etter det ble jeg gradvis penere og ble veldig populær blant det andre kjønn. 

Anonymkode: b5ed9...8bd

[AnonymBruker]

Jeg var ei tynn barnslig  grå mus med colabriller og permanent, så ikke ut frem til 16 år. Fra 20 årene mot 30 årene endret mye seg. Fikk bra kropp med former og ble mye penere. Fått mange komplimanger opp igjennom. Nå er jeg 40 og folk tror jeg er max 30😁 så får igjen nå for de åra.

Anonymkode: 86cee...ec6

[AnonymBruker]

Alt gikk galt når puberteten ankom! Har vært stygg siden. 

Anonymkode: b3623...01c

[Fjollefyr]

Lite pen pen som barn. Rødt hår og fregner. Lubben og lite atletisk. Som nesten 50 er jeg en over gjennomsnittet pen mann. Et liv med til dels mye fysisk hardt arbeid har gitt meg en firskåren kropp. Pluss at håret er blitt mørkt, tykt og grått hist og her. Får komplimenter for utseende mitt. 

[AnonymBruker]

Var stygg allerede som barn og har derfor ikke mann og barn!

Anonymkode: 379c2...a5d

[AnonymBruker]

Lite pen som barn og i tenårene, ble penere etter jeg passerte 18 år. Har blitt penere med årene, er 30 år nå så regner med det begynner å gå nedover igjen 😂

Anonymkode: b428d...294