Irriterende med Asperger

[AnonymBruker]

Jeg VET ikke om det har med det å gjøre men i dårligere perioder er jeg treig i replikken og klarer ikke bruke kroppsspråk og ansiktsuttrykk. Er ikke steinansikt, og kan både smile og hele pakka. Kroppsspråket fungerer noenlunde, jeg forstår andre men jeg selv klarer ikke alltid å bruke det. Det har isåfall alltid vært det samme, kanskje.. skulle ønske jeg kunne danse men får fort hjernteppe av slik. Bruker for mye til å konsentrere meg om alle slik små ting... 

Uansett hva jeg prøver på så føler jeg at jeg er den med lavest status nesten. Og det er fremdeles en skam å forelske seg for meg. For pga denne diagnosen så vil nok jeg sikte for høyt uansett hva jeg gjør. Sist jeg var forelska gjorde jeg ingenting med det, så gikk det 2 år og han forelsket seg i ei ny som til slutt avviste han. Men utseendemessig er vi like bra, men hun har bedre karriere, mer venner .. mer av alt egentlig. Føler at dersom jeg hadde prøvd igjen og hun skule komme tilbake så hadde jeg blitt hard og brutalt dumpet med en gang. 
Mange som skriver her at en kanskje må rekne med et ensommere liv med denne diagnosen, og jeg har ikke behov for mange folk rundt meg alltid. Men det eneste som gjør livet spennende er å se om jeg kan forandre meg. Det er også en del jantelov oppi dette, for mange mener man skal redusere forventningene. Og skriver ironisk «du er jo selvfølgelig utenfor statistikken». Men slik kommer først av etter nok nedturer eller man går lei. Hva om viljestyrken og håpet er for stort? 

Anonymkode: 09e5d...593