Tidlige tegn på autisme?

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De kan gå på tærne uten at det er autisme. Jeg har hatt i familien min. Barne måtte til fysioterapi en stund og det ordnet seg til slutt. Alt er bra nå. Jeg hadde tatt det opp med lege og helsesøster, evn fysioterapeut og sjekket ut om alt er bra med føtter, bein og utvikling der først. 

Anonymkode: 312f8...232

Takk! Det er det vi skal på tirsdag. Hva var det som var i veien med utviklingen i beina? Barnet mitt hadde låsninger i ryggen som baby, og fikk behandling for det, kan det være noe som henger igjen?

Anonymkode: 3e9a6...9c2

[AnonymBruker]

45 minutter siden, Helgeline skrev:

Har lagt merke til at det er mange slike tråder her inne, fra mødre med ganske små barn som bekymrer seg for autisme. Vil bare si at jeg synes det er så synd at så mange småbarnsmødre går og tenker så mye på dette, i en tid som skulle vært fin og bekymringsløs. Kos deg med barnet ditt, og slutt med symptomletingen, har jeg lyst til å si. 
Tro meg, hvis et barn har alvorlig autisme, da merker du det rimelig tidlig. 

Alvorlig autisme, ja, men høytfungerende kan gjemme seg i åresvis;)

 jeg synes det er flott at foreldre er obs på ulike utviklingstrekk hos barn,både adekvate og de som gir rom for bekymring. 

Anonymkode: 544b9...a74

[gullhjerte]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vel, JEG gjorde hvertfall en innsats med scan på sykehus og barnepsykolog. Mistanke ved autisme bør starte med en gang det foreligger mistanke, tidlig intervensjon har alt og si, slik at de ikke taper noe. Dessverre er kunnskapsnivået om autisme varierende, en del får faktisk ikke den hjelpen de skal ha, foreldre stigmatiserte og barn som venter lenge på støtteped, kommer an på hvor man bor.

Jobbet. med autister i senere tid, også etter at min vokste til, av og til er det jeg observerer SJOKKERENDE.

For lite kunnskap om autisme fører til mer frustrasjon og meltdown hos barn.

Anonymkode: 544b9...a74

Jeg er i utgangspunktet enig med deg i flere av dine punkter. Litt flåsete sagt, men helst skulle jo barna kommet ferdig diagnostisert ut av magen, så kunne vi satt i gang tiltak med en gang. Men mange diagnoser, deriblant de ulike autisme-diagnosene trenger gjerne litt tid på seg, før man kan sette en sikker diagnose. Det er jo ikke en blodprøve som tas, med et positivt eller negativt svar. Ja, man ønsker å diagnostisere autisme så tidlig som mulig, men man er jo nødt til å ha noen håndfaste punkter for mistanke. Og det opplever ikke jeg at det er her. Barneautisme, som er den diagnosen som gjerne oppdages før fylte 3 år, og det er det vel ikke mistanke om her tenker du? 

Jeg forstår at du, som foresatt til et barn med ASF, opplever mangelfull kunnskap om autisme og barn med ASF. Instutisjoner som jobber med barn skal gjerne kunne mye om barns normalutvikling, og må også kunne noe om alle de ulike skjevutviklingene man må være oppmerksom på. Resultatet blir ofte da at de kan litt om mye, men mangler oppdatert dybdekunnskap om så mangt. Hvis man tar i betraktning de manglende ressursene disse institusjonene som oftest opplever på kommunalt nivå (helsestasjoner, skoler, barnehager, fastleger) så er det ikke så rart at de ikke kan være gode på alt. Og dette gir selvfølgelig frustrasjon og konsekvenser på individnivå, noe som ikke er ønskelig - men en naturlig konsekvens. 

Når det gjelder foreldre og magefølelser/mistanke så er det veldig ofte slik at vi foreldre har en stor, ibeboende frykt for at barnet vårt skal være syk, oppleve mobbing, ulykker og andre ting som er ubehagelig eller potensielt livsfarlig. Min erfaring er motsatt, nemlig at man som forelder ikke alltid skal lytte til magefølelsen, spesielt hvis den ubevisst blandes med katastrofetanker. Da kan man fort se spøkelser på høylys dag, og det går utover livskvaliteten til både foresatt og barn. Barn merker når foreldre er redde og mistenker at noe er galt. 

Derfor er det ofte lurt å gi ting litt tid, se an barnets trivsel, ta kontakt med kvalifisert personell hvis bekymringene ikke går over - og forsøk å nyt og fokuser på det positive som skjer hver dag.

Godt å høre at du er beroliget, TS. Hvis bekymringen ikke går over, diskuter den med noen og om mistanken blir sterkere så agerer du på den. Men inntil da, forsøk å ikke bruke så mye energi på det og nyt utviklingen som barnet ditt faktisk har. Normalspennet er og skal være kjempestort!

 

 

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har lest gjennom alle argumenter her, fikk høre det samme ang bekymring min kjære sønn ( alle argumententene dere har nevnt )

Ingen som kan være 100 prosent sikker, dere uttaler dere om et barn dere aldri har møtt, eller kjenner.

 

Min var høytfungerende autist, trekk som du nevner, pluss han pekte ikke og reagerte ekstra på stimuli utenfra.

Anonymkode: 544b9...a74

 

4 timer siden, WhisperingWind skrev:

Er han interessert i andre barn? 

Har han stereotypiske interesser som snurre på hjul, sortering, ekstremt gjentakende lek etc? 

Om ikke så er han nok bare litt treg i det motoriske. Ville først og fremst luftet det for fysioterapeut mht gåingen, men min var også treg motorisk og en ordsamler. 

Plutselig løsnet gåingen og han hadde stor språk og ordforståelse. 

 

 

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vel, JEG gjorde hvertfall en innsats med scan på sykehus og barnepsykolog. Mistanke ved autisme bør starte med en gang det foreligger mistanke, tidlig intervensjon har alt og si, slik at de ikke taper noe. Dessverre er kunnskapsnivået om autisme varierende, en del får faktisk ikke den hjelpen de skal ha, foreldre stigmatiserte og barn som venter lenge på støtteped, kommer an på hvor man bor.

Jobbet. med autister i senere tid, også etter at min vokste til, av og til er det jeg observerer SJOKKERENDE.

For lite kunnskap om autisme fører til mer frustrasjon og meltdown hos barn.

Anonymkode: 544b9...a74

Jeg er veldig enig med det AB....a74 skriver. Mange av dere som så bastant konkluderer med at TS barn ikke kan ha en autismediagnose svarer ut fra en veldig foreldet oppfatning av hva autisme er. Mitt barn med autisme hadde f.eks. god blikkontakt med oss foreldre, er ekstremt kosete og glad i mennesker og har dessuten ikke det som kalles "stereotyp og repetitiv atferd" (snurre på ting, sette ting i rader osv) - hen har likefullt en autismediagnose. 

Når det er sagt, synes jeg ikke det TS beskriver høres veldig bekymringsfullt ut, men det er jo ingenting å tape på å ta en prat med fastlegen for evt. utredning. Er det ikke autisme kan TS slutte å bekymre seg, skulle det være det er det superviktig med tidlig intervensjon. 

Anonymkode: 3bd91...23b

[Gjest WhisperingWind]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

 

Jeg er veldig enig med det AB....a74 skriver. Mange av dere som så bastant konkluderer med at TS barn ikke kan ha en autismediagnose svarer ut fra en veldig foreldet oppfatning av hva autisme er. Mitt barn med autisme hadde f.eks. god blikkontakt med oss foreldre, er ekstremt kosete og glad i mennesker og har dessuten ikke det som kalles "stereotyp og repetitiv atferd" (snurre på ting, sette ting i rader osv) - hen har likefullt en autismediagnose. 

Når det er sagt, synes jeg ikke det TS beskriver høres veldig bekymringsfullt ut, men det er jo ingenting å tape på å ta en prat med fastlegen for evt. utredning. Er det ikke autisme kan TS slutte å bekymre seg, skulle det være det er det superviktig med tidlig intervensjon. 

Anonymkode: 3bd91...23b

Jeg påstår ikke at ungen IKKE har autisme. 

Men det har vært overveldende mange tråder om mistanker om autisme den siste tiden. 

Det er flott at man er mer oppmerksom og vil gripe inn tidlig. Ved reell mistanke så snakker en med barnehagen og søker om vurdering fra ppt i første omgang. Så blir det evt snakk om såpass sterk mistanke at Habiliteringssenteret involveres for utredning for autisme. 

Men jeg holder litt igjen fordi den siste tiden har det vært kastet rundt med mistanker om autisme bare ungen nyser feil. 

 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, WhisperingWind skrev:

Men jeg holder litt igjen fordi den siste tiden har det vært kastet rundt med mistanker om autisme bare ungen nyser feil. 

 

Jepp.

"Do you have a child on the autism spectrum (ASD) that just can’t seem to synchronize the urge to sneeze with grabbing a tissue in time to politely “achoo?”

https://themighty.com/2019/04/sneezing-autism-spectrum/

🤧

Anonymkode: bf7c5...692

[AnonymBruker]

53 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk! Det er det vi skal på tirsdag. Hva var det som var i veien med utviklingen i beina? Barnet mitt hadde låsninger i ryggen som baby, og fikk behandling for det, kan det være noe som henger igjen?

Anonymkode: 3e9a6...9c2

Jeg vet ikke. Men det var ingen tung behandling der og er alt fint nå. Tror det var noe som er ganske vanlig for det var ikke oppfattet som et stort problem. Men de gikk til legen fordi barner gikk veldig mye på tærne 

Anonymkode: 312f8...232

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for fine linker! Dette skal jeg ta med videre til barnehagen. Ikke fordi de mistenker autisme, men fordi de mener at tå-gåingen er et problem (og derfor ikke normalt). 

Anonymkode: 3e9a6...9c2

Men nå skriver du noe helt annet enn istad. Grunnen til at barnehagen tar opp tå-gåingen er fordi de er bekymret så da er det faktisk flere enn deg som er bekymret. Barnehagen tar ikke opp slike ting uten grunn, det er min erfaring.

Anonymkode: 0f11c...21a

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

 

Jeg er veldig enig med det AB....a74 skriver. Mange av dere som så bastant konkluderer med at TS barn ikke kan ha en autismediagnose svarer ut fra en veldig foreldet oppfatning av hva autisme er. Mitt barn med autisme hadde f.eks. god blikkontakt med oss foreldre, er ekstremt kosete og glad i mennesker og har dessuten ikke det som kalles "stereotyp og repetitiv atferd" (snurre på ting, sette ting i rader osv) - hen har likefullt en autismediagnose. 

Når det er sagt, synes jeg ikke det TS beskriver høres veldig bekymringsfullt ut, men det er jo ingenting å tape på å ta en prat med fastlegen for evt. utredning. Er det ikke autisme kan TS slutte å bekymre seg, skulle det være det er det superviktig med tidlig intervensjon. 

Anonymkode: 3bd91...23b

Dette. Det virker som om folk er klare over hvor viktig tidlig intervensjon er.

Anonymkode: 0f11c...21a

[AnonymBruker]

5 timer siden, gullhjerte skrev:

Jeg er i utgangspunktet enig med deg i flere av dine punkter. Litt flåsete sagt, men helst skulle jo barna kommet ferdig diagnostisert ut av magen, så kunne vi satt i gang tiltak med en gang. Men mange diagnoser, deriblant de ulike autisme-diagnosene trenger gjerne litt tid på seg, før man kan sette en sikker diagnose. Det er jo ikke en blodprøve som tas, med et positivt eller negativt svar. Ja, man ønsker å diagnostisere autisme så tidlig som mulig, men man er jo nødt til å ha noen håndfaste punkter for mistanke. Og det opplever ikke jeg at det er her. Barneautisme, som er den diagnosen som gjerne oppdages før fylte 3 år, og det er det vel ikke mistanke om her tenker du? 

Jeg forstår at du, som foresatt til et barn med ASF, opplever mangelfull kunnskap om autisme og barn med ASF. Instutisjoner som jobber med barn skal gjerne kunne mye om barns normalutvikling, og må også kunne noe om alle de ulike skjevutviklingene man må være oppmerksom på. Resultatet blir ofte da at de kan litt om mye, men mangler oppdatert dybdekunnskap om så mangt. Hvis man tar i betraktning de manglende ressursene disse institusjonene som oftest opplever på kommunalt nivå (helsestasjoner, skoler, barnehager, fastleger) så er det ikke så rart at de ikke kan være gode på alt. Og dette gir selvfølgelig frustrasjon og konsekvenser på individnivå, noe som ikke er ønskelig - men en naturlig konsekvens. 

Når det gjelder foreldre og magefølelser/mistanke så er det veldig ofte slik at vi foreldre har en stor, ibeboende frykt for at barnet vårt skal være syk, oppleve mobbing, ulykker og andre ting som er ubehagelig eller potensielt livsfarlig. Min erfaring er motsatt, nemlig at man som forelder ikke alltid skal lytte til magefølelsen, spesielt hvis den ubevisst blandes med katastrofetanker. Da kan man fort se spøkelser på høylys dag, og det går utover livskvaliteten til både foresatt og barn. Barn merker når foreldre er redde og mistenker at noe er galt. 

Derfor er det ofte lurt å gi ting litt tid, se an barnets trivsel, ta kontakt med kvalifisert personell hvis bekymringene ikke går over - og forsøk å nyt og fokuser på det positive som skjer hver dag.

Godt å høre at du er beroliget, TS. Hvis bekymringen ikke går over, diskuter den med noen og om mistanken blir sterkere så agerer du på den. Men inntil da, forsøk å ikke bruke så mye energi på det og nyt utviklingen som barnet ditt faktisk har. Normalspennet er og skal være kjempestort!

 

 

Neida, de skal ikke være gode på alt, men da skal de passe seg for og legge skylden på foreldrene og, som om vi framkaller tips;) Det bør være normal allmennkunnskap for alle som jobber med barn og foreldre.

Alle ba oss og "gi det tid" hadde jeg gjort det, og ikke stimulert språk, sosial kompetanse og mestring på riktig måte, hvor hadde min kjære sønn vært i dag?

Tidlig intervensjon betyr ALT for barn rammet av autisme, fanger de opp og setter inn tiltak før PPT er på banen, "bare 1 års ventetid her".. så får de tildelt støtteped uten formell utdannelse.

Anonymkode: 544b9...a74

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

 

Jeg er veldig enig med det AB....a74 skriver. Mange av dere som så bastant konkluderer med at TS barn ikke kan ha en autismediagnose svarer ut fra en veldig foreldet oppfatning av hva autisme er. Mitt barn med autisme hadde f.eks. god blikkontakt med oss foreldre, er ekstremt kosete og glad i mennesker og har dessuten ikke det som kalles "stereotyp og repetitiv atferd" (snurre på ting, sette ting i rader osv) - hen har likefullt en autismediagnose. 

Når det er sagt, synes jeg ikke det TS beskriver høres veldig bekymringsfullt ut, men det er jo ingenting å tape på å ta en prat med fastlegen for evt. utredning. Er det ikke autisme kan TS slutte å bekymre seg, skulle det være det er det superviktig med tidlig intervensjon. 

Anonymkode: 3bd91...23b

Autisme er så "mangt" mye myter og fordommer der ute.

Selv merket jeg "gammelmodig" blikk litt tidlig/ litt glassaktig, og det selv om han er høytfungerende.

Anonymkode: 544b9...a74

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men nå skriver du noe helt annet enn istad. Grunnen til at barnehagen tar opp tå-gåingen er fordi de er bekymret så da er det faktisk flere enn deg som er bekymret. Barnehagen tar ikke opp slike ting uten grunn, det er min erfaring.

Anonymkode: 0f11c...21a

Skjønner ikkje kva du meiner? Ok, så har  barnehagen tatt opp at dei meiner tågange er eit problem. Kan ikkje barnehagen få lov til å vere bekymra for dette utan at dei mistenker autisme? Eller trur du at barnehagen "pakkar inn budskapet" og forventar at ts skal skjønne at dei er bekymra for noko heilt anna enn det dei tar opp?

Det er så vidt vi veit, bare ts som har tenkt tanken på autisme 🙂

Anonymkode: bf7c5...692

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner ikkje kva du meiner? Ok, så har  barnehagen tatt opp at dei meiner tågange er eit problem. Kan ikkje barnehagen få lov til å vere bekymra for dette utan at dei mistenker autisme? Eller trur du at barnehagen "pakkar inn budskapet" og forventar at ts skal skjønne at dei er bekymra for noko heilt anna enn det dei tar opp?

Det er så vidt vi veit, bare ts som har tenkt tanken på autisme 🙂

Anonymkode: bf7c5...692

Nå var dette spørsmålet til Ts og ikke til deg.

Anonymkode: 0f11c...21a

[Sunnys]

Om du er usikker på noe i forhold til barnet ditt, så ta kontakt med helsestasjonen og snakk med helsesøster. Det er deres jobb og undersøke om ditt barn har en normal utvikling. Er de bekymret vil de undersøke nærmere. Det er ikke din jobb og finne diagnoser på barnet ditt 

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men nå skriver du noe helt annet enn istad. Grunnen til at barnehagen tar opp tå-gåingen er fordi de er bekymret så da er det faktisk flere enn deg som er bekymret. Barnehagen tar ikke opp slike ting uten grunn, det er min erfaring.

Anonymkode: 0f11c...21a

Ja, de tar opp gåing og balanse fordi de er bekymret over at hun går dårligere enn de andre barna. De har spurt om jeg har vært hos fysioterapaut med henne. Det har vi ikke angående beina, men vi har time til uka. 

Anonymkode: 3e9a6...9c2

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner ikkje kva du meiner? Ok, så har  barnehagen tatt opp at dei meiner tågange er eit problem. Kan ikkje barnehagen få lov til å vere bekymra for dette utan at dei mistenker autisme? Eller trur du at barnehagen "pakkar inn budskapet" og forventar at ts skal skjønne at dei er bekymra for noko heilt anna enn det dei tar opp?

Det er så vidt vi veit, bare ts som har tenkt tanken på autisme 🙂

Anonymkode: bf7c5...692

Ja, de har for så vidt ikke snakket så mye om tå-gangen heller. Mer at han har dårlig balanse og ikke er like flink som de andre.

Anonymkode: 3e9a6...9c2

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Sunnys skrev:

Om du er usikker på noe i forhold til barnet ditt, så ta kontakt med helsestasjonen og snakk med helsesøster. Det er deres jobb og undersøke om ditt barn har en normal utvikling. Er de bekymret vil de undersøke nærmere. Det er ikke din jobb og finne diagnoser på barnet ditt 

Jeg er ikke ute etter å sette diagnose på barnet mitt, absolutt ikke. Jeg ville bare høre andres mening og synspunkt på saken. Vi skal som sagt til fysioterapaut til uken, for å se om det er der problemet ligger. Jeg tror egentlig bare at han er litt senere ute motorisk, og det er jo helt normalt. 

Anonymkode: 3e9a6...9c2

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, de tar opp gåing og balanse fordi de er bekymret over at hun går dårligere enn de andre barna. De har spurt om jeg har vært hos fysioterapaut med henne. Det har vi ikke angående beina, men vi har time til uka. 

Anonymkode: 3e9a6...9c2

Han har ikke tilfeldigvis stive hofter? Min datter hadde det og måtte derfor til fysio og kiropraktor en del ganger.

Anonymkode: 0f11c...21a

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han har ikke tilfeldigvis stive hofter? Min datter hadde det og måtte derfor til fysio og kiropraktor en del ganger.

Anonymkode: 0f11c...21a

Jeg husker ikke helt hva han hadde, men vi var to-tre ganger hos kiropraktor med han som baby. Han gråt mye, og etter behandling fikk vi en ny baby hjem. 

Hadde hun samme typen fysiske problemer?

Anonymkode: 3e9a6...9c2

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg husker ikke helt hva han hadde, men vi var to-tre ganger hos kiropraktor med han som baby. Han gråt mye, og etter behandling fikk vi en ny baby hjem. 

Hadde hun samme typen fysiske problemer?

Anonymkode: 3e9a6...9c2

Ja, min var også hos kiropraktor da hun var baby pga låsninger i ryggen, hun gikk ikke på tå men gikk veldig stivt bortover uten å bevege hoftene noe særlig.

Anonymkode: 0f11c...21a