Tidlige tegn på autisme?

[AnonymBruker]

4 timer siden, Vera Vinge skrev:

Skjønner at du tenker på det at han går på tærne, men høres ut som det er mest det du tenker på når du nevner autisme? Han peker, har god blikkontakt og viser sosial interesse, det peker i motsatt retning. Har det vært tatt opp om han kan trenge time hos fysioterapeut f.eks, om han er såpass ustø? 

Tror det er vanlig at barn går på tå, når de har lært å gå. Her gjorde barnet det! Men avtok etter noen mnd...

Anonymkode: 8e7ca...64a

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det tror jeg, men de som har autisme kan som regel ikke snakke så tidlig som han. Ikke hørt at gåing er problem for de med autisme, kjenner en som fikk det i 4-årsalderen og klarte å som 1 åring

Anonymkode: b56dd...71d

Joda, man kan fint se (barne)autisme i 1-2 årsalderen. 
Dersom han gir blikkontakt, felles fokus og det du videre beskriver her hadde jeg ikke bekymret meg for autisme.

Han er jo ikke utenfor normalområdet på noe virker det som, men kanskje følge litt med på bl.a hørsel? Og høre om barnehagen kan ha ekstra fokus på språkstimulering, om han går i bhg? Ev dere da:)

Anonymkode: afd9a...5ea

[AnonymBruker]

Det er ingen ting å bekymre seg over. Min kar begynte ikke å gå før han var 17-18 mnd (han var sen å rulle seg rundt, og sen med kryping). Det tok en stund før han var helt stødig og løp rundt, et par måneder minst. Nå er det full rulle, og han er både høyt og lavt. (Jeg fikk beskjed om fra hs om at de anser det som normalt at barna lærer seg å gå mellom 12-24 mnd)

Han hadde også lite ordforråd fram til han ble to år i april i år, men nå i sommer har det eksplodert. Da barnehagene var stengt pga korona i vår leste vi flere ganger om dagen i slike ordbøker med bilder av tingene (etter hans eget ønske).  Da gjentok han ikke så mye av de ordene jeg leste opp, men i juni begynte ordforrådet virkelig å øke og nå gjentar han alt vi sier. Så det er litt morsomt å sammenligne med ordbøkene for nå sier han navnet på alle tingene vi øvde på i mars/april 🙂 Har også begynt å telle, lært seg navn på fargene og navn på masse dyr (fram til mai sa han feks boffa om hund, moa om ku ol). Så du skal se at en dag løsner det og da kommer ordene trillende. 

 

Anonymkode: 845e5...189

[AnonymBruker]

Har lest gjennom alle argumenter her, fikk høre det samme ang bekymring min kjære sønn ( alle argumententene dere har nevnt )

Ingen som kan være 100 prosent sikker, dere uttaler dere om et barn dere aldri har møtt, eller kjenner.

 

Min var høytfungerende autist, trekk som du nevner, pluss han pekte ikke og reagerte ekstra på stimuli utenfra.

Anonymkode: 544b9...a74

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

NEI NEI NEI!

Tro meg vi har vrt gjennom det der. Barnet vårt hadde mange flere tegn på autisme. Sa ikke mamma eller pappa før 2-årsalderen. Dårlig sosial og øyekontakt, bablet mye, men begynte så vidt å prate rundt 3-årsalderen.

Vel, jeg aner ikke hva det var, men han var bare treig. Idag er han er helt normal 4-åring, prater, leker med andre, sosial og alt er normalt.

Det er aaaalt for tidlig å bekymre seg over noe som helst enda. 1,5 år er da ingenting. Ta det med ro, og slapp helt av. det kommer seg når han selv er klar for det.

Anonymkode: 600b3...69a

Tja, jeg reagerer faktisk på trekk du nevner, språk, blikkfeste og sosiale koder, alt normalt i et spenn på 1 år?

Anonymkode: 544b9...a74

[gullhjerte]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har lest gjennom alle argumenter her, fikk høre det samme ang bekymring min kjære sønn ( alle argumententene dere har nevnt )

Ingen som kan være 100 prosent sikker, dere uttaler dere om et barn dere aldri har møtt, eller kjenner.

 

Min var høytfungerende autist, trekk som du nevner, pluss han pekte ikke og reagerte ekstra på stimuli utenfra.

Anonymkode: 544b9...a74

Man kan aldri være sikker på noe. Men utredes barna for høytfungerende autisme som 17 mnd gamle? 

Alt det moren beskriver her kan like fint være helt normalt, og er mest sannsynlig det. 

Så skal hun da gå og være bekymret fordi det KAN være autisme, eller skal hun anta at barnet bare trenger tid, og heller se an og agere på magefølelsen om noen år hvis den fremdeles er der? 

Det finnes ingen kur for autisme, og selv om jeg vet at det er fint med tidlig intervensjon så kan ikke det putte et press og stress på foreldre om å oppdage alt omtrent før det har skjedd. 

Gi barnet tid, forsøk å legg tanken fra deg, og ta heller bekymringen frem om noen år hvis tiden ikke hjalp. 

[Gjest WhisperingWind]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi venter på time til fysio neste uke, men jeg synes egentlig det er litt tidlig det også. Han tok tross alt sine første skritt for knappe fire mnd siden, så for meg virker det naturlig at han skal være litt mer ustø enn de som har gått lenger. Han er et desemberbarn, så han er yngst i avdelingen også. Føler kanskje at de måler han opp mot de andre, som uansett er lenger fremme i utviklingen.

Han kan både hoppe og løpe, så det er bare det at han går på tærne og har dårlig balanse som er «problemet». 

Anonymkode: 3e9a6...9c2

Er han interessert i andre barn? 

Har han stereotypiske interesser som snurre på hjul, sortering, ekstremt gjentakende lek etc? 

Om ikke så er han nok bare litt treg i det motoriske. Ville først og fremst luftet det for fysioterapeut mht gåingen, men min var også treg motorisk og en ordsamler. 

Plutselig løsnet gåingen og han hadde stor språk og ordforståelse. 

 

[AnonymBruker]

10 minutter siden, WhisperingWind skrev:

Er han interessert i andre barn? 

Har han stereotypiske interesser som snurre på hjul, sortering, ekstremt gjentakende lek etc? 

Om ikke så er han nok bare litt treg i det motoriske. Ville først og fremst luftet det for fysioterapeut mht gåingen, men min var også treg motorisk og en ordsamler. 

Plutselig løsnet gåingen og han hadde stor språk og ordforståelse. 

 

Han er ekstremt interessert i andre barn. Står i vinduet og ser etter nabobarna som lekerom, prøver å snakke til andre barn på butikken, og løper av glede bort til andre barn i barnehagen. De ansatte i barnehagen sier at han er et veldig sosialt barn, selv om han ikke sier noen ord.

Tror ikke han gjentar mer enn vanlig. Han synes f.eks. det er gøy å helle ut vann av en kopp i badekaret, eller å kaste ball kan han gjøre lenge. Han vil gjerne skli på sklia en milliard ganger, og kan bli ganske sint når vi skal dra fra lekeplassen. Men ikke noe jeg får inntrykk av at er avvik.

Ja, jeg tror jo egentlig at han bare er litt treg på det motoriske. Men vi skal som sagt til fysioterapaut, og håper han har noe å si på det. 

Anonymkode: 3e9a6...9c2

[AnonymBruker]

2 timer siden, gullhjerte skrev:

Man kan aldri være sikker på noe. Men utredes barna for høytfungerende autisme som 17 mnd gamle? 

Alt det moren beskriver her kan like fint være helt normalt, og er mest sannsynlig det. 

Så skal hun da gå og være bekymret fordi det KAN være autisme, eller skal hun anta at barnet bare trenger tid, og heller se an og agere på magefølelsen om noen år hvis den fremdeles er der? 

Det finnes ingen kur for autisme, og selv om jeg vet at det er fint med tidlig intervensjon så kan ikke det putte et press og stress på foreldre om å oppdage alt omtrent før det har skjedd. 

Gi barnet tid, forsøk å legg tanken fra deg, og ta heller bekymringen frem om noen år hvis tiden ikke hjalp. 

Vel, JEG gjorde hvertfall en innsats med scan på sykehus og barnepsykolog. Mistanke ved autisme bør starte med en gang det foreligger mistanke, tidlig intervensjon har alt og si, slik at de ikke taper noe. Dessverre er kunnskapsnivået om autisme varierende, en del får faktisk ikke den hjelpen de skal ha, foreldre stigmatiserte og barn som venter lenge på støtteped, kommer an på hvor man bor.

Jobbet. med autister i senere tid, også etter at min vokste til, av og til er det jeg observerer SJOKKERENDE.

For lite kunnskap om autisme fører til mer frustrasjon og meltdown hos barn.

Anonymkode: 544b9...a74

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Vel, JEG gjorde hvertfall en innsats med scan på sykehus og barnepsykolog. Mistanke ved autisme bør starte med en gang det foreligger mistanke, tidlig intervensjon har alt og si, slik at de ikke taper noe. Dessverre er kunnskapsnivået om autisme varierende, en del får faktisk ikke den hjelpen de skal ha, foreldre stigmatiserte og barn som venter lenge på støtteped, kommer an på hvor man bor.

Jobbet. med autister i senere tid, også etter at min vokste til, av og til er det jeg observerer SJOKKERENDE.

For lite kunnskap om autisme fører til mer frustrasjon og meltdown hos barn.

Anonymkode: 544b9...a74

Jeg er helt enig i at man bør ta tak i det hvis  det foreligger mistanke om autisme, men akkurat nå er det jo bare meg som en litt bekymret mor som tenker i de baner. Ingen andre har tatt opp autisme, og det foreligger således ingen mistanke. Jeg har også blitt veldig beroliget av denne tråden og andres erfaringer, så nå skal vi sjekke opp hos fysio, og så skal jeg la det ligge til noen andre ev. påpeker det. 

Anonymkode: 3e9a6...9c2

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er helt enig i at man bør ta tak i det hvis  det foreligger mistanke om autisme, men akkurat nå er det jo bare meg som en litt bekymret mor som tenker i de baner. Ingen andre har tatt opp autisme, og det foreligger således ingen mistanke. Jeg har også blitt veldig beroliget av denne tråden og andres erfaringer, så nå skal vi sjekke opp hos fysio, og så skal jeg la det ligge til noen andre ev. påpeker det. 

Anonymkode: 3e9a6...9c2

Grunnen til at ingen har tatt opp autisme er fordi folk er forsiktige med å slenge rundt seg med diagnoser, at de kanskje har tenkt det er en annen sak. Det beste du kan gjøre er å koble inn ppt eller få barnet til habiliteringstjenesten, er det ikke noe så trekker de seg bare ut, hva er det du er redd for? Hvis man er bekymret så er det grunn til det.

Anonymkode: 0f11c...21a

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Grunnen til at ingen har tatt opp autisme er fordi folk er forsiktige med å slenge rundt seg med diagnoser, at de kanskje har tenkt det er en annen sak. Det beste du kan gjøre er å koble inn ppt eller få barnet til habiliteringstjenesten, er det ikke noe så trekker de seg bare ut, hva er det du er redd for? Hvis man er bekymret så er det grunn til det.

Anonymkode: 0f11c...21a

Du skriv "Hvis man er bekymret så er det en grunn til det". Men: Det er bare ts som er bekymra for autisme! (Og som foreldre er vi bekymra for mykje rart!)

At barnehage og helsestasjon påpeiker gangen trenger da ikkje å ha noko som helst med autisme-mistanke å gjere! Og sannsynligvis har det da heller ingen ting med autisme å gjere. Som mor ser eg ingen grunn til å kave seg unødvendig mykje opp med å kreve utredning for noko som trolig er helt normalt  🙂

Anonymkode: bf7c5...692

[Helgeline]

Har lagt merke til at det er mange slike tråder her inne, fra mødre med ganske små barn som bekymrer seg for autisme. Vil bare si at jeg synes det er så synd at så mange småbarnsmødre går og tenker så mye på dette, i en tid som skulle vært fin og bekymringsløs. Kos deg med barnet ditt, og slutt med symptomletingen, har jeg lyst til å si. 
Tro meg, hvis et barn har alvorlig autisme, da merker du det rimelig tidlig. 

[AnonymBruker]

Tågange er vanlig. Det kan vere eit teikn på autisme, men trenger absolutt ikkje bety at barnet har autisme. 

https://www.nrk.no/livsstil/barn-som-gar-pa-ta-1.1318493

"Tågang hos barn opptil 3-årsalderen er ofte bare en uvane og ikke et tegn på noe underliggende medisinsk problem"

"En svensk studie fra 2012 fant at 5 prosent av alle barn i alderen 5,5 år var tågjengere."

https://nhi.no/sykdommer/barn/bein-og-ledd/tagjenger/

NHI anslår at eitt av tusen barn har barneautisme. 

https://nhi.no/sykdommer/barn/autisme/autisme-oversikt/?page=

 

Anonymkode: bf7c5...692

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Helgeline skrev:

Har lagt merke til at det er mange slike tråder her inne, fra mødre med ganske små barn som bekymrer seg for autisme. Vil bare si at jeg synes det er så synd at så mange småbarnsmødre går og tenker så mye på dette, i en tid som skulle vært fin og bekymringsløs. Kos deg med barnet ditt, og slutt med symptomletingen, har jeg lyst til å si. 
Tro meg, hvis et barn har alvorlig autisme, da merker du det rimelig tidlig. 

Einig. Foreldre stressar veldig når dei kjenner igjen "tegn på autisme". Skjønner dei veldig godt, da eg også har vore der. Jenta mi var seint ute med å rulle, krabba ikkje, gikk mykje på tå. Snakka som sagt nesten ikkje ved fylte to år ("mø, bæ, hei" når ho etter skjema skulle ha bøyd verb og konstruert setningar) og peika ikkje i det heile tatt.

Det såg jo ikkje bra ut. Helsesøster sa derimot at eg må slutte å lese på nettet. Rutinekontrollar ved helsestasjonen er tilstrekkelig. Folk googlar seg sjuke. Jenta er fire år no, sosial og pratsom , er slutta med tågangen for lenge sidan. Ingenting galt. 

Vi veit ikkje om barnet til ts følger normal utvikling. For alt vi veit kan det vere autisme. Poenget mitt er at sannsynligheten for dette er liten. Så lenge barnehage og helsestasjon bare kommenterer gangen, er det heilt unødvendig å skulle bekymre seg. 

Anonymkode: bf7c5...692

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Grunnen til at ingen har tatt opp autisme er fordi folk er forsiktige med å slenge rundt seg med diagnoser, at de kanskje har tenkt det er en annen sak. Det beste du kan gjøre er å koble inn ppt eller få barnet til habiliteringstjenesten, er det ikke noe så trekker de seg bare ut, hva er det du er redd for? Hvis man er bekymret så er det grunn til det.

Anonymkode: 0f11c...21a

Jeg er ikke redd for å søke behandling, men jeg vil heller ikke søke hjelp før det faktisk er nødvendig. Nå skal vi som sagt til fysioterapi, og så ser vi hvor veien går etter det. Det er tross alt det vi har fått anbefaling om å gjøre, også av barnehagen.

Ang. bekymring så var jeg mye bekymret i svangerskapet, uten at det var noen som helst grunn til det. Bekymring kan være bare bekymring, og det trenger ikke være mer enn det. 

Anonymkode: 3e9a6...9c2

[AnonymBruker]

32 minutter siden, Helgeline skrev:

Har lagt merke til at det er mange slike tråder her inne, fra mødre med ganske små barn som bekymrer seg for autisme. Vil bare si at jeg synes det er så synd at så mange småbarnsmødre går og tenker så mye på dette, i en tid som skulle vært fin og bekymringsløs. Kos deg med barnet ditt, og slutt med symptomletingen, har jeg lyst til å si. 
Tro meg, hvis et barn har alvorlig autisme, da merker du det rimelig tidlig. 

Jeg vil bare si at jeg har en veldig fin tid med barnet mitt, og jeg tenker ikke mye på det. Jeg har faktisk ikke tenkt på det overhodet før barnehagen og helsesøster tok opp gåingen som et problem. Jeg leter ikke etter symptomer, men googlet «barn som går på tærne», og fikk derfor noen spørsmål i forbindelse med det.

Jeg ser barnet som en helt normal gutt, en helt perfekt gutt i mine øyne. 

Anonymkode: 3e9a6...9c2

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tågange er vanlig. Det kan vere eit teikn på autisme, men trenger absolutt ikkje bety at barnet har autisme. 

https://www.nrk.no/livsstil/barn-som-gar-pa-ta-1.1318493

"Tågang hos barn opptil 3-årsalderen er ofte bare en uvane og ikke et tegn på noe underliggende medisinsk problem"

"En svensk studie fra 2012 fant at 5 prosent av alle barn i alderen 5,5 år var tågjengere."

https://nhi.no/sykdommer/barn/bein-og-ledd/tagjenger/

NHI anslår at eitt av tusen barn har barneautisme. 

https://nhi.no/sykdommer/barn/autisme/autisme-oversikt/?page=

 

Anonymkode: bf7c5...692

Takk for fine linker! Dette skal jeg ta med videre til barnehagen. Ikke fordi de mistenker autisme, men fordi de mener at tå-gåingen er et problem (og derfor ikke normalt). 

Anonymkode: 3e9a6...9c2

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ser et normalt barn, men det er klart man blir bekymret når både helsesøster og barnehagen tar opp gåingen hans som et problem. Ingen av dem har tatt opp autisme (enda) da. Jeg vil det beste for barnet mitt, og skulle det være autisme er det vel bra å ta tak i det tidlig?

Anonymkode: 3e9a6...9c2

De kan gå på tærne uten at det er autisme. Jeg har hatt i familien min. Barne måtte til fysioterapi en stund og det ordnet seg til slutt. Alt er bra nå. Jeg hadde tatt det opp med lege og helsesøster, evn fysioterapeut og sjekket ut om alt er bra med føtter, bein og utvikling der først. 

Anonymkode: 312f8...232

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Einig. Foreldre stressar veldig når dei kjenner igjen "tegn på autisme". Skjønner dei veldig godt, da eg også har vore der. Jenta mi var seint ute med å rulle, krabba ikkje, gikk mykje på tå. Snakka som sagt nesten ikkje ved fylte to år ("mø, bæ, hei" når ho etter skjema skulle ha bøyd verb og konstruert setningar) og peika ikkje i det heile tatt.

Det såg jo ikkje bra ut. Helsesøster sa derimot at eg må slutte å lese på nettet. Rutinekontrollar ved helsestasjonen er tilstrekkelig. Folk googlar seg sjuke. Jenta er fire år no, sosial og pratsom , er slutta med tågangen for lenge sidan. Ingenting galt. 

Vi veit ikkje om barnet til ts følger normal utvikling. For alt vi veit kan det vere autisme. Poenget mitt er at sannsynligheten for dette er liten. Så lenge barnehage og helsestasjon bare kommenterer gangen, er det heilt unødvendig å skulle bekymre seg. 

Anonymkode: bf7c5...692

Min bekymring har knyttet seg til hvorfor de kommenterer gangen. Jeg vil si det er fullstendig normalt å være ustø eller litt rart når man nylig har lært seg å gå. Men når de da kommenterer det som et problem, så begynner man jo å tro at det er noe galt eller unormalt.

Nei, nå kjenner jeg at jeg gleder meg til fysioterapien. Da får jeg forhåpentligvis litt faglig tyngde som sier at gutten min er helt normal. 

Anonymkode: 3e9a6...9c2