Vil man alltid elske sitt eget barn?

[KatyP]

Mitt barn har en del likhetstrekk med sin biologiske far. Nå er han bare 8 år, men dette er ting som senere kan skape litt problemer for han om det ikke tas tak i. (Tror ingen tok tak i noe hos min eks. Han var ingen snill mann.) Ser en skrev at hun sliter med å klemme barnet sitt nå som ungdom. Jeg er bittelitt redd for det samme dersom min gutt ikke endrer seg litt. Samtidig er han akkurat det, min gutt. Og han har mye fra meg og mye som bare er han og hans fine personlighet. Så jeg tror man alltid vil elske barnet sitt, men kanskje ikke like alle sider ved barnet. Det kan forsåvidt gjelde egne barn også, men i tilfeller der far ikke er i barnets liv, det var et vondt brudd, voldtekt osv, vil det nok være lettere å bare godta disse følelsene fordi de gir mening på en måte. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Søsteren min har barn med en far hun HATER (ja, han er Satan sjøl). Jeg vet at det har smittet over på barnet. Hun har tre barn, de to andre er med en annen far og blir omtalt og behandlet på en helt annen måte. 

Hun snakker stygt om det ene barnet hele tiden, alt hen gjør er galt og jeg tror jeg aldri har hørt henne si noe fint om hen. De to andre derimot. 

Jeg har skikkelig vondt av hen og angrer på at jeg ikke har anmeldt hun til barnevernet. Aldri noe vold inni bildet men psykisk mishandling kan man vel kalle det. Eller omsorgssvikt?!

Hen har slitt utrolig mye med dårlig oppførsel og på skolen og jeg er helt sikker på at det kommer av hvordan hun har behandlet hen.

Jeg var sammen med en kar som var utro en gang og han behandlet jeg som dritt etterpå fordi jeg hadde et utrolig hat mot han og snakket utrolig stygt om han. Akkurat på samme måte som jeg var er hun mot barnet sitt.

Hen er heldigvis snart voksen og kan komme seg ut av huset snart.

Anonymkode: b9184...e85

Får så utrolig vondt av dette barnet! Det er jo helt jævlig av søsteren din. Kan du være en trygghet for barnet selvom han/hun snart regnes som voksen? 

Anonymkode: 9b813...f35

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Får så utrolig vondt av dette barnet! Det er jo helt jævlig av søsteren din. Kan du være en trygghet for barnet selvom han/hun snart regnes som voksen? 

Anonymkode: 9b813...f35

Ja, det er rett og slett trist. Søsteren min fikk hen når hun var veldig ung og jeg er 6 år yngre enn henne igjen, så jeg var på en måte ikke voksen nok til å knytte noe sterke bånd til hen når hen var liten og det har ikke blitt til at vi har et typisk tante/nevø/niese- forhold. Jeg tror det blir vanskelig å være den støtten nå plutselig. Hen har fått seg en fantastisk kjæreste hvor familien har tatt hen veldig godt imot ihvertfall. Det er jeg veldig glad for.

moren og faren min har også vært der for han så godt dem har kunnet i alle år. 

Anonymkode: b9184...e85

[AnonymBruker]

Jeg har alltid tenkt at jeg vil elske mine barn betingelsesløst med unntak om de voldtar eller misbruker et annet menneske seksuelt. Det tror jeg er den ene tingen jeg aldri vil kunne tilgi. 

Har ikke egne barn, så ta det med en klype salt. 

Anonymkode: 7162d...b12

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det er rett og slett trist. Søsteren min fikk hen når hun var veldig ung og jeg er 6 år yngre enn henne igjen, så jeg var på en måte ikke voksen nok til å knytte noe sterke bånd til hen når hen var liten og det har ikke blitt til at vi har et typisk tante/nevø/niese- forhold. Jeg tror det blir vanskelig å være den støtten nå plutselig. Hen har fått seg en fantastisk kjæreste hvor familien har tatt hen veldig godt imot ihvertfall. Det er jeg veldig glad for.

moren og faren min har også vært der for han så godt dem har kunnet i alle år. 

Anonymkode: b9184...e85

Det er aldri for sent  

Anonymkode: 9b813...f35

[AnonymBruker]

Jeg har et barn med min eks, som selvsagt ligner sin far, men det er ikke noe som plager meg. At min sønn ligner på pappaen når han smiler, snakker engasjert om noe, eller i måten han elsker musikk... At han er vimsete og lett glemmer det han holder på med... Det er bare fint. Eksens utseende og særtrekk var tross alt det jeg falt for en gang, som gjorde at vår sønn ble skapt.

Det jeg har imot eksen, var at han var utro gjentatte ganger, løy og ødela familien vår. Dette er voksenting som den voksne er ansvarlig for, ikke noe man kan projisere over på en 9-åring som tilfeldigvis deler arvemateriale. Og kjip oppførsel og utroskap er ikke noe som går i biologisk arv, det handler om moral og hva man er opplært til. Min sønn får en veldig annerledes oppdragelse enn hva min eks fikk da han var barn. 

Det holder ikke å bare elske barnet ditt, du må også like barnet og framsnakke de sidene som kommer fra den andre siden. Om du ikke klarer å skille mellom et uskyldig barn og eksens kjipe voksenhandlinger, så bør du få snakket ut om det med en profesjonell, for da trenger du å sortere og nyansere noen følelser. Til syvende og sist er det du som valgte eksen som far/mor til ditt barn, og du må klare å omfavne den realiteten. 

Anonymkode: 2a364...80c

[Maleficenta]

På 19.8.2020 den 19.46, AnonymBruker skrev:

Søsteren min har barn med en far hun HATER (ja, han er Satan sjøl). Jeg vet at det har smittet over på barnet. Hun har tre barn, de to andre er med en annen far og blir omtalt og behandlet på en helt annen måte. 

Hun snakker stygt om det ene barnet hele tiden, alt hen gjør er galt og jeg tror jeg aldri har hørt henne si noe fint om hen. De to andre derimot. 

Jeg har skikkelig vondt av hen og angrer på at jeg ikke har anmeldt hun til barnevernet. Aldri noe vold inni bildet men psykisk mishandling kan man vel kalle det. Eller omsorgssvikt?!

Hen har slitt utrolig mye med dårlig oppførsel og på skolen og jeg er helt sikker på at det kommer av hvordan hun har behandlet hen.

Jeg var sammen med en kar som var utro en gang og han behandlet jeg som dritt etterpå fordi jeg hadde et utrolig hat mot han og snakket utrolig stygt om han. Akkurat på samme måte som jeg var er hun mot barnet sitt.

Hen er heldigvis snart voksen og kan komme seg ut av huset snart.

Anonymkode: b9184...e85

Er det for sent å melde til barnevernet? 

[AnonymBruker]

Det finnes dessverre selvfølgelig mennesker som ikke elsker barna sine. Men jeg tror ikke den problemstillingen du skisserer ts er noe som vil ha betydning for følelser og kjærlighet ovenfor sitt eget avkom. De som av en eller annen grunn ikke elsker barna sine tror jeg nok aldri har gjort det, for jeg tror personlig at når man først har utviklet den intense og sterke kjærligheten for barnet sitt så er de der for alltid (i de aller fleste tilfeller). 

Anonymkode: 5a7e6...f40

[AnonymBruker]

Nei!

Min mor hatet min far. Han stakk fra oss, og hate er fortsatt mot meg. Ser det tydelig også nå, også etter at jeg ble voksen. Det er vondt å vokse opp med hat. Har bare vært en byrde, et hinder i hennes liv.

 

Har fått store psykiske problemer i voksen alder. Skulle ønske hun tok abort. Dessverre var hun visstnok for lange på vei da hun fant ut at hun var gravid med meg.

Anonymkode: e053e...655

[AnonymBruker]

På 19.8.2020 den 18.20, AnonymBruker skrev:

Hvis man får barn med noen man senere ender opp med å hate. Eller egentlig ikke var den man ville ha barn med.

Vil man likevel elske barnet,? Eller vil det alltid plage deg at faren eller moren er noen du hater eller ikke liker.

Vil du se den personen i barnet? 

Lurer på hvor mye det spiller inn, hvis vi legger bort alle regler for hva man BØR si, og heller sier det som det er.

Tenk om barnet blir veldig lik den andre du nå hater, både i oppførsel og utseende. Vil man likevel elske barnet?  

Anonymkode: 8486d...b4a

Jeg er i den situasjonen, fra å ha barn med en jeg endte opp med å hate (han har gjort meg mye vondt, årevis med trakassering) til at barnet ligner ham veldig. 

Jeg har likevel elsket mitt barn dypt og inderlig gjennom hele oppveksten. Først nå når barnet er voksent har jeg mer ambivalente følelser, for det viser seg dessverre at barnet også har arvet mye av personlighet og innstillinger fra far, og det er langt verre å forholde seg til. En stor sorg faktisk, for hans far er ikke et ok menneske. Vondt å oppleve at mitt eget barn har samme selvopptatte holdninger, og samme nedlatende holdninger til andre mennesker. 

Jeg elsker fremdeles mitt barn, men ja det er en sorg at gener spilte større rolle til syvende og sist, ikke det at jeg forsøkte å lære ham bedre holdninger. 

Anonymkode: 6b849...036