Vil man alltid elske sitt eget barn?

[AnonymBruker]

Hvis man får barn med noen man senere ender opp med å hate. Eller egentlig ikke var den man ville ha barn med.

Vil man likevel elske barnet,? Eller vil det alltid plage deg at faren eller moren er noen du hater eller ikke liker.

Vil du se den personen i barnet? 

Lurer på hvor mye det spiller inn, hvis vi legger bort alle regler for hva man BØR si, og heller sier det som det er.

Tenk om barnet blir veldig lik den andre du nå hater, både i oppførsel og utseende. Vil man likevel elske barnet?  

Anonymkode: 8486d...b4a

[AnonymBruker]

Jeg tror at man likevel vil elske barnet.  

Anonymkode: 37628...9d9

[AnonymBruker]

Voldtektsofre, som ble gravide, og valgte å beholde barnet, elsker jo barnet sitt. Faktisk, så har forskning funnet ut at de forsoner seg bedre med voldtekt og kommer seg videre i livet, fordi «det kom jo noe godt ut av det allikevel» tenking. Det er ganske ekstrem eksempel men kan ikke tro at det er annerledes for skilte foreldre. Annen sak, er jo når barnet i voksen alder viser seg å være psykopat.. hvordan opplever foreldrene det. 

Anonymkode: 21a88...ef5

[AnonymBruker]

Såklart elsker ikke alle barna sine - men de fleste gjør jo det.

 

Ingen kan svare på spm ditt (selv om mange prosjekterer og sier "ja"). Dette er individuelt, og kun den det gjelder som kan svare på.

Anonymkode: 164e3...5bd

[Hippogriff]

Ja. Men om man gjenkjenner spesielt uheldige personlighetstrekk kan man påvirke det så godt man kan gjennom oppdragelsen. Barn formes jo som kjent både av arv og miljø. 

[AnonymBruker]

Har et barn som er faren sin opp av dage. Irriterer meg. Men selvsagt elsker jeg barnet mitt likevel. 

Anonymkode: 776cb...8c6

[Ulrikke]

Jeg tror ofte de som har barn med noen de ikke er sammen med lenger irriterer seg over trekk/fakter som er like de eks-partneren har. Min samboer inkludert (som har barn fra før "min tid").

Men han elsker jo barna over alt på jord allikevel.

Når det er sagt finnes det jo faktisk foreldre som ikke er spesielt glad i barna sine, så alle variasjoner her er mulig....

[Maleficenta]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvis man får barn med noen man senere ender opp med å hate. Eller egentlig ikke var den man ville ha barn med.

Vil man likevel elske barnet,? Eller vil det alltid plage deg at faren eller moren er noen du hater eller ikke liker.

Vil du se den personen i barnet? 

Lurer på hvor mye det spiller inn, hvis vi legger bort alle regler for hva man BØR si, og heller sier det som det er.

Tenk om barnet blir veldig lik den andre du nå hater, både i oppførsel og utseende. Vil man likevel elske barnet?  

Anonymkode: 8486d...b4a

Ja. Barnet har jo ikke noe med det å gjøre

[AnonymBruker]

Man elsker ALLTID barnet sitt (med mindre man har seriøse tilknytningsproblemer) ❤️

Anonymkode: 5c1dc...08a

[AnonymBruker]

Jeg sleit litt når guttungen ble ungdom og begynte å ligne pappan... jeg klarer ikke gi han klem lenger. Det er vondt. Men jeg elsker han fremdeles.

Anonymkode: 0a3a0...0fd

[AnonymBruker]

Jeg tror at man instiktivt er så sterkt knyttet til barnet at det alltid vil finnes en form for kjærlighet der. Men formen på og uttrykket for denne kjærligheten vil nok variere med foreldrenes bagasje.

Anonymkode: f39de...e07

[AnonymBruker]

Søsteren min har barn med en far hun HATER (ja, han er Satan sjøl). Jeg vet at det har smittet over på barnet. Hun har tre barn, de to andre er med en annen far og blir omtalt og behandlet på en helt annen måte. 

Hun snakker stygt om det ene barnet hele tiden, alt hen gjør er galt og jeg tror jeg aldri har hørt henne si noe fint om hen. De to andre derimot. 

Jeg har skikkelig vondt av hen og angrer på at jeg ikke har anmeldt hun til barnevernet. Aldri noe vold inni bildet men psykisk mishandling kan man vel kalle det. Eller omsorgssvikt?!

Hen har slitt utrolig mye med dårlig oppførsel og på skolen og jeg er helt sikker på at det kommer av hvordan hun har behandlet hen.

Jeg var sammen med en kar som var utro en gang og han behandlet jeg som dritt etterpå fordi jeg hadde et utrolig hat mot han og snakket utrolig stygt om han. Akkurat på samme måte som jeg var er hun mot barnet sitt.

Hen er heldigvis snart voksen og kan komme seg ut av huset snart.

Anonymkode: b9184...e85

[AnonymBruker]

Jeg elsker barnet mitt selv om han likner veldig mye på sin bestefar/min far. Min far og jeg har aldri hatt noe greit forhold, og på en måte er det litt trist å se hans gener gå gjennom meg, og havne hos sønnen min. Men likevel elsker jeg sønnen min, og prøver å påvirke ham til å ikke bli for liker min far...

Anonymkode: e39c3...420

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvis man får barn med noen man senere ender opp med å hate. Eller egentlig ikke var den man ville ha barn med.

Vil man likevel elske barnet,? Eller vil det alltid plage deg at faren eller moren er noen du hater eller ikke liker.

Vil du se den personen i barnet? 

Lurer på hvor mye det spiller inn, hvis vi legger bort alle regler for hva man BØR si, og heller sier det som det er.

Tenk om barnet blir veldig lik den andre du nå hater, både i oppførsel og utseende. Vil man likevel elske barnet?  

Anonymkode: 8486d...b4a

Jeg sliter med å holde gleden oppe når pappaen alltid trykker meg ned og alltid prøver å skape konflikter. Følelsene for barnet er nøyaktig de samme, hverdagsgleden er tung. 

Anonymkode: a9c31...9d9

[AnonymBruker]

Jeg hørte en mor si at hun nesten hatet ungen fordi hun var så lik sin far. 

Anonymkode: a8961...fc0

[Repus Asserts]

Min mor dro fra min far før jeg var fem år. Hun mislikte min far ganske sterkt etter dette,har jeg inntrykk av. Jeg er ganske lik han i personlighet,men mer lik på henne av utseende. Tror hun ofte har irritert seg over mine karaktertrekk,og vi har hatt våre fighter,men hun har (og er) alltid vært veldig glad i meg. Samme med min bror,hun mislikte faren hans også,men hun elsker selvsagt min bror selv om. Tror man elsker barna sine uavhengig av hvem som er faren. I hvert fall for de fleste av oss. 

[AnonymBruker]

"man" blir så mangt. Men er en fryktelig glad i sine barn som små vil det nok fortsette. Vet om en gubbe som ikke har snakket med sønnen sin på over 20 år. De kan sitte i selskap uten å si ett ord til hverandre. Er gamlingen som hater sønnen sin pg av noen bagateller egentlig. Men han har nok hatet sønnen sin siden han var liten.

Anonymkode: c7558...f34

[GammelKaktus]

De aller fleste elsker barna sine uansett, og godt er det.

Selvsagt finnes det folk som ikke liker barna sine, men de er vel som regel ikke helt i vater sånn i utgangspunktet heller. Jeg kan forstå at et barn ender om med å hate sine foreldre men at foreldre kan hate sine barn det kan jeg ikke fatte og begripe, så fremt de ikke er psykisk ustabile eller "ødelagt" på andre vis, da tenker jeg foreldrene. 

 

[Lorieen]

Ja, man elsker fortsatt barnet, selv om enkelte trekk hos barnet (utseendemessig eller atferdsmessig) kan utløse aversjoner. 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Man elsker ALLTID barnet sitt (med mindre man har seriøse tilknytningsproblemer) ❤️

Anonymkode: 5c1dc...08a

Er det virkelig mulig å være så naiv og virkelighetsfjern? Selvfølgelig elsker ikke alle barna sine.

Anonymkode: 00265...4d1