Andre som "bare" har et barn

[GammelKaktus]

Jeg synes nå det er helt fantastisk å ha et barn, når jeg er med "store" familier så er jeg bare glad det ikke er meg. Stress, mas og kjefting hele dagen, helt kokt i hodet etter en dag med "gjengen". Nei, godt jeg fikk en, da har jeg nok tid og penger til alt.

[AnonymBruker]

Har ett barn. Er drittlei enkelte andre foreldre som har så tykt lag med fordommer mot både enebarn og foreldre til enebarn at det nesten ikke er til å tro.

Men - utover det er det egentlig veldig deilig å ha ett barn. Jeg ser jo hvor rolig og harmonisk familien min er sammenlignet med en god del andre. Venninnegjengen til datteren vår har gjort hjemmet vårt til sitt "stamsted" fordi det i følge dem er "deilig å bare chille" hjemme hos oss. Ikke noe mas, ikke noe stress. Noen ganger er vi oss tre til middag, ikke sjelden er det både én, to og tre venninner i tillegg. Vi har plass til det! Mulighet til å ta ting på sparket, bare hive seg rundt. Lett for oss voksne å ha jobbkarriere i tillegg, for det er ikke krise om en må jobbe sent noen dager. Det er jo greit å takle hjemmebane alene i perioder. 

Det er fint med søsken altså, selv vokst opp med ganske mange:) Men enkelte idylliserer det å ha søsken så mye at det virker som livet ikke kan godt uten. Eller at du ikke kan være lykkelig som forelder hvis du BARE har ett barn. Det er tull! Det er ikke søsken eller flere barn som gjør et menneske lykkelig, det er hva du gjør ut av det livet du har!

Anonymkode: 6e37c...d7c

[AnonymBruker]

Livet blir ikke sånn vi drømmer om. Man må bare akseptere det og se fremover og være takknemlig for det man har. Enkelt og greit. Får håpe du får mange barnebarn😊

Anonymkode: b34fa...149

[Gjest Geirfuglen]

På 19.8.2020 den 18.15, AnonymBruker skrev:

Er det andre som "bare" har et barn, og som synes det er tungt å være blant de som har mange barn? Føler en sorg over det siden jeg ikke fikk mer enn ett, er enslig, og for gammel til å få flere. Og synes det blir en ekstra stor sorg av å være rundt store familier. 

Anonymkode: 22869...2a8

Forstår deg godt ❤️ Vi har også bare ett barn, og ønsket oss flere. Nå har vi vært prøvere i over to år uten hell og jeg begynner å bli for gammel. For min del har vi forsøkt å knytte oss til andre, «låne» andres barn, og også har vi vurdert mulighet for adopsjon. Men vi forsøker veldig å få et godt nettverk og tette bånd til slekt og venner for å demme opp for de båndene for de egentlig ønskede søsknene.

[AnonymBruker]

Har ett barn, og er storfornøyd 🙂. Høres sikkert dumt ut, men han har bare vært til glede 🙂. Ingen problemer, og han har blitt en flott voksen. Nå er jeg så heldig at jeg har en bonusdatter som jeg er veldig glad i også da. Må innrømme at det har vært hyggelig å ha en jente i huset på deltid også 🙂💕. TS, har du mulighet til å bli fostermor, eller hjelpe barn på andre måter? Det er mange barnefamilier som trenger avlastning. 

Anonymkode: e52ca...d5f

[AnonymBruker]

Jobbet med så mange barn som har spesielle behov, det har gitt meg dype perspektiver i livet, det jeg har erfart har ikke alltid vært like lett.

Multihandikappet barn, nei det er faktisk en sorg for meg og observere slike skjebner. De skulle lekt, de skulle hatt venner. lære og lese, skrive...Å få et frisk barn er ingen garanti, og jeg personlig ville hatt store problemer med å ta meg et av et multihandikappet barn, omsorg, stell og kjærlighet hadde ikke barnet manglet, men bare tanken på hva barnet mitt ble frarøvet, og at det hadde vært jeg som hadde bragt denne byrden på barnet: skyldfølelse og sorg, nei det vil jeg ikke utsette et ev nytt barn for.

Har en da, som er frisk, evig takknemlig for det, han har to halvbrødre.

Anonymkode: dc695...2de

[AnonymBruker]

På 19.8.2020 den 18.20, AnonymBruker skrev:

Jeg har to barn, men har en annen sorg. Det gjør vondt å se lykkelige familier med foreldre som er tydelig forelsket, når mannen min og jeg lever i et platonisk forhold. For min del holder jeg sammen pga barna. Men det stikker i hjertet hver gang jeg hører om «kjæresteturer» osv.

Anonymkode: 42d12...05f

Der er vi. Tiden for å få et søsken renner ut. Kjapt. Og vi er veldig usikre. Vi har god økonomi, jeg har kunnet være både mamma og ha den karrieren jeg alltid har ønsket meg. Jeg ELSKER jobben min, og jeg elsker å kunne være noe annet enn mamma. Med et barn kan jeg jobbe masse. Det er lett å få barnevakt, vi har mye tid sammen. Vi er sammen om alt rundt barnet, som gjør at vi aldri føler oss alene når noe er vanskelig og tungt. Det tenger aldri å gå en kule varmt. 
 

Hvis vi skal ha et søsken må vi flytte, og ha ny bil. Økonomien vil bli stram. 
 

Jeg føler meg som en egoist som ikke har gitt barnet mitt et søsken. Men jeg vet ikke om jeg er klar for å bare være et skall av en mamma. Jeg må ofre ALT hvis vi skal klare to

Anonymkode: ddd7b...4c1

[AnonymBruker]

På 19.8.2020 den 21.32, AnonymBruker skrev:

Kjenner meg ikke igjen i det hele tatt, vokste opp med søsken som jeg aldri kom overens med (bare krangling, hyling, mas og uenigheter) og har derfor bare lyst på 1 barn. Blir en sorg om jeg får tvillinger. 

Anonymkode: 79dbd...4f6

Jeg også! Det var alltid krig med søster. Hun var aldri der for meg, og i voksen alder er vi fremmede for hverandre. 

Anonymkode: ddd7b...4c1

[Gjest Kvinne487]

Jeg har 1 barn. Ble enke for 1,5 år siden, og vi hadde planlagt å få et til etter bryllupet,men så døde han. Og da ble det som det ble. Pr dags dato er jeg sjeleglad for at vi rakk å få bare 1 barn, og er usikker på om jeg i det hele tatt vil ha flere 🤔

Men jeg er bare 33 år,så hvordan livet er om 5 år vet jeg ikke. Har solgt unna og gitt bort av alt baby utstyr og klær, men mamma minner meg på at jeg er enda er ung og mye kan skje ❤️ Aldri si aldri. Veldig rart å forestille seg ihvertfall.

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har ett barn. Er drittlei enkelte andre foreldre som har så tykt lag med fordommer mot både enebarn og foreldre til enebarn at det nesten ikke er til å tro.

Men - utover det er det egentlig veldig deilig å ha ett barn. Jeg ser jo hvor rolig og harmonisk familien min er sammenlignet med en god del andre. Venninnegjengen til datteren vår har gjort hjemmet vårt til sitt "stamsted" fordi det i følge dem er "deilig å bare chille" hjemme hos oss. Ikke noe mas, ikke noe stress. Noen ganger er vi oss tre til middag, ikke sjelden er det både én, to og tre venninner i tillegg. Vi har plass til det! Mulighet til å ta ting på sparket, bare hive seg rundt. Lett for oss voksne å ha jobbkarriere i tillegg, for det er ikke krise om en må jobbe sent noen dager. Det er jo greit å takle hjemmebane alene i perioder. 

Det er fint med søsken altså, selv vokst opp med ganske mange:) Men enkelte idylliserer det å ha søsken så mye at det virker som livet ikke kan godt uten. Eller at du ikke kan være lykkelig som forelder hvis du BARE har ett barn. Det er tull! Det er ikke søsken eller flere barn som gjør et menneske lykkelig, det er hva du gjør ut av det livet du har!

Anonymkode: 6e37c...d7c

Alle i min omgangskrets har 2-4 barn, og alle er friske. De liker også å være sammen, HELE familien, ingen har behov for å dra ut med bare ett barn ser det ut som. Leser jo om mange slm har det travelt, er sliten og lei, men det gjelder ikke de rundt meg. Og da er det ikke så gøy å være den med ett barn, og som er fnslig i tillegg. Men har begynt å akseptere at det er sånn, bare litt vanskelig med all «familieidyllen» rundt meg.

Anonymkode: 22869...2a8

[Million]

Nei, det har jeg aldri kjent, faktisk. Jeg har kun ett barn, hadde egentlig lyst på nummer to også, men ble aldri gravid igjen og da jeg var 38 synes jeg at jeg var for gammel til å prøve lenger. Så da droppet jeg det.

Har likevel aldri kjent noe på noen sorg over det. Det som skjer, det skjer. Og det som ikke skjer, skjer ikke. Skjebnen (eller naturen) ville det annerledes enn jeg hadde planlagt.

Noen flere enn to barn totalt hadde jeg aldri drømt om.

[AnonymBruker]

Jeg synes det virker som det er konsekvent mas i familier med to barn eller fler. Foreldrene virker ofte slitne, det lyser av dem at de ikke har sex lenger, de drukner i hverdagsmas. Jeg har en kollega med tre barn i barnehagealder som okker seg over hvor mye det er å gjøre hjemme. Kom dette som en overraskelse?

Folk snakker om at det er "egoistisk" å bare få ett - så det er bedre for barn å presse på for ytterligere barn, presse familien til bristepunktet, så skilles og la barna få delt hjem og nye halvsøsken?  Man må se litt på totalen her, synes jeg.

Jeg vil ikke ha mer enn ett barn.

Anonymkode: 9c728...bb4

[AnonymBruker]

Jeg kjenner som deg ts. Er misunnelig på mine venner med flere barn..trist å si det men sånn er det bare.

Barnet mitt er 15 og flere er uaktuelt.

 

Anonymkode: 538ef...182

[AnonymBruker]

Har ikke barn og ønsker det heller ikke, men om jeg skulle fått barn hadde det garantert blitt «one and done». For meg ville noe annet vært absurd, da jeg verdsetter min egen livskvalitet høyt. Jeg hadde aldri orket å gå gjennom så store deler av livet uten frihet, søvn og pusterom. Hvorfor gjøre livet tøffere enn det allerede er.

De jeg kjenner med to (små) barn eller flere har jo ikke er liv utenom å haste hit og dit, sove lite, jobbe mye, holde ut skrål og mas. Holde ut og holde ut og holde ut. De har ingen egen identitet lenger, og parforholdet har gått til helvete. Jeg klarer ikke engang å være der på besøk fordi det er fullstendig utmattende, inkludert mye klaging og huffing.

Anonymkode: a9a03...9a9

[AnonymBruker]

På 19.8.2020 den 21.25, AnonymBruker skrev:

Embryo. Ikke EM rypene....

herregud. Ny iPad 🙈

Anonymkode: 8d9e5...b92

He, he🤣 Jeg har skrudd av autokorrekturen, nettop pga. slike tilfeller. Det som er ille med autokorrekturen er at den har så vanvittig merkelige forslag. Sånnt trenger jeg ikke😁

Anonymkode: 36008...234

[AnonymBruker]

Vi ønsker oss kun ett barn, da vi ser veldig mange fordeler ved å ha ett barn kontra to eller flere. Man får mere tid til egne interesser (en uthvilt forelder = god forelder), pleie parforholdet (må jo være nærmest umulig å få tid til hverdagssex med 3 barn i ulike aldre i huset?), ha grei økonomi, og samtidig skape en egen liten familie. Vi ønsker også å bruke våre ressurser og tid på å følge opp dette barnet ordentlig.
 

Er enebarn selv, så jeg vet at det på ingen måte er synd på enebarn, snarere tvert om.
 

Anonymkode: 96104...eed

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har ikke barn og ønsker det heller ikke, men om jeg skulle fått barn hadde det garantert blitt «one and done». For meg ville noe annet vært absurd, da jeg verdsetter min egen livskvalitet høyt. Jeg hadde aldri orket å gå gjennom så store deler av livet uten frihet, søvn og pusterom. Hvorfor gjøre livet tøffere enn det allerede er.

De jeg kjenner med to (små) barn eller flere har jo ikke er liv utenom å haste hit og dit, sove lite, jobbe mye, holde ut skrål og mas. Holde ut og holde ut og holde ut. De har ingen egen identitet lenger, og parforholdet har gått til helvete. Jeg klarer ikke engang å være der på besøk fordi det er fullstendig utmattende, inkludert mye klaging og huffing.

Anonymkode: a9a03...9a9

Dette er mitt inntrykk også. Jeg klarer virkelig ikke å forstå appellen, og tenker «glad det ikke er meg» når kollegaene mine prater om hvor nærmest uutholdelig livet med barn er. Beklager på forhånd, for nå svartmaler jeg familielivet veldig her, men jeg har blitt så påvirket av klaging fra familie, venner og kollegaer gjennom de siste årene. 
 

Det toppet seg en dag kollegaen lo av meg da jeg nevnte hvor hardt det var å være tilbake på jobb etter ferien. «Du vet ikke hva det vil si å være sliten når du ikke har barn», sa han, «når du får barn vil du oppleve noe HELT annet enn den slitenheten du føler nå!». «Men likevel valgte du å få to barn helt frivillig?» svarte jeg. «Ja tydeligvis, men jeg skjønner virkelig ikke hvorfor!» En annen, som har tre barn, svarte «*sukk* frivillig var det absolutt ikke....» på et liknende spørsmål en gang.

Det er ingen overraskelse at det er tøft og tidkrevende å få barn, men likevel virker det som om de aller fleste på død og liv skal få minst to stykker. Det virker som om de blir mer ulykkelige snarere enn lykkelige.

Anonymkode: 96104...eed

[Bikbokelsker]

Å få flere enn ett barn er for spesielt interesserte.

[AnonymBruker]

Har eitt barn. Hadde planer om å få eit til, men er for gammel.

Vill ikkje seie at eg føler sorg for meg sjølv, men synes jo det er veldig trist for jenta, som ikkje får søsken. Ho er den einaste i barnehagen som ikkje har søsken og har sjølv begynt å legge merke til det. Redd det blir verre når ho veks opp. Skulle jo tro at det reint statistisk ville ha vore fleire einebarn i ein såpass stor barnehage, men normen (her i hvert fall) er mor og far pluss to barn. 

Anonymkode: 21892...970

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Vi ønsker oss kun ett barn, da vi ser veldig mange fordeler ved å ha ett barn kontra to eller flere. Man får mere tid til egne interesser (en uthvilt forelder = god forelder), pleie parforholdet (må jo være nærmest umulig å få tid til hverdagssex med 3 barn i ulike aldre i huset?), ha grei økonomi, og samtidig skape en egen liten familie. Vi ønsker også å bruke våre ressurser og tid på å følge opp dette barnet ordentlig.
 

Er enebarn selv, så jeg vet at det på ingen måte er synd på enebarn, snarere tvert om.
 

Anonymkode: 96104...eed

Det er sant. 🙂

Anonymkode: 21892...970