Utilgjengelige menn

[AnonymBruker]

Hva er galt med meg?

Jeg er en 35 år gammel kvinne med barn fra tidligere. 

Jeg blir opphengt i menn som er utilgjengelige følelsesmessige. De trenger ikke være noe mer kjekke enn andre som viser interesse og ikke har jeg mangel på menn som viser interesse, men det er dem som holder igjen på oppmerksomheten som jeg vil ha mer ifra! 

Det kan være samme fyr, som først viser, men da overser jeg, og når han trekker tilbake så blir jeg mer interessert. 

Hvorfor må jeg være slik? 

Er det fordi min far var utilgjengelig og ikke tilstedeværende i min oppvekst? 

Eller fordi min mor aldri viste meg varme og omsorg? 

Er jeg skadet?

Jeg har høy selvrespekt og løper ikke etter disse gutta, men merker at min interesse og jakt instinkt vekkes og som regel når jeg ikke merker lik interesse tilbake, så bare sletter jeg dem fra Some, fordi jeg orker ikke forholde meg til uinteresserte menn og bli påvirket av at dem lever livet velvitende om at jeg er interessent, men ikke viser samme tilbake. Først gir jeg tydelig signal på at jeg er interessert, men om ikke jeg får samme interesse tilbake, så er det bare delete. 

Jeg har litt sånn forpliktelsesangst selv, kanskje derfor jeg trekker meg mot den samme typen som jeg kjenner meg selv i? 

Kankje jeg er litt narsisst som bare ønsker å vinne dem over, at det ikke er følelser bare en ego boost jakt. Aner ikke. 

Noen andre som har det sånn, hvorfor tror du at du er slik?

Er det menn der ute som og kan kjenne seg igjen i dette? 

Anonymkode: 795fc...2ab

[Raven.Writingdesk]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det kan være samme fyr, som først viser, men da overser jeg, og når han trekker tilbake så blir jeg mer interessert. 

Anonymkode: 795fc...2ab

Og hva skjer da? Om han gir fornyet interesse, trekker du deg unna igjen eller er du da imøtekommende og evner å forplikte deg til langsiktige seriøse forhold ? 
 

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Hvorfor må jeg være slik? 

Er det fordi min far var utilgjengelig og ikke tilstedeværende i min oppvekst? 

Eller fordi min mor aldri viste meg varme og omsorg? 

Er jeg skadet?

Anonymkode: 795fc...2ab

Mange menn vil nok komme inn i denne tråden og begynne å snakke om «Chads» og kvinners selvdestruktive preferanse for kjipe menn, og hvordan ditt innlegg understreker at det er lønnsomt å avvise kvinner og være tilbakeholden med følelser for å få dem «på kroken»..

- Jeg vil si at det å kalle deg «skadet» er uheldig, men om du har et gjentagende mønster hvor du ikke klarer å forholde deg til «ren kjærlighet» uten «drama» og «push and pull» mekanismer, så ja: da kan det faktisk være at du har noe å «jobbe med». Du «lærer» også menn/kjærestepotensial å behandle deg dårlig, ettersom de får mer belønning for å avvise deg enn å ta initiativ og være kjærlig/omsorgsfull. Og ja: jeg personlig tror absolutt det har noe med hvordan mennesker er oppdratt til å forholde seg til sine nærmeste (foreldre) 

- Jeg hadde en ekstremt kjærlig far og har dermed alltid «identifisert» potensielle kjærester ut ifra at de behandler meg EKSTREMT bra. Jeg har lett skilt ut «klinten fra hveten» fordi jeg har vokst opp i et hjem hvor begge foreldre, men spesielt farsfigur, har gitt meg følelsen av hva bunnløs, grenseløs kjærlighet og hengivenhet faktisk er. Den fineste gaven er at min far behandlet meg ekstremt godt, som gjorde valg av partner «enkelt». Mine barn har dermed samme «type» far som meg: en ekstremt hengiven, omsorgsfull og overøsende med kjærlighet - mannsfigur. 

Jeg tror ikke det er tilfeldig. Jeg tror det enkleste for alle er å forholde seg til følelser de lett kjenner igjen og identifiserer fra før av (barndom) 

Barn som er vant med «drama»/kompleksitet, usikkerhet, avvisning, vil tolke slike signaler som kjærlighet, fordi det er hva de erfaringsmessig har kunnskap om. Det «henger sammen». udramatisk kjærlighetsforhold hvor de møter full hengivenhet og omsorg blir vanskelig å lese og forholde seg til, og de kan mistolke det som noe falskt og uekte, siden de ikke har kjennskap med denne type forhold fra før av. 
 

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har høy selvrespekt og løper ikke etter disse gutta, men merker at min interesse og jakt instinkt vekkes og som regel når jeg ikke merker lik interesse tilbake, så bare sletter jeg dem fra Some, fordi jeg orker ikke forholde meg til uinteresserte menn og bli påvirket av at dem lever livet velvitende om at jeg er interessent, men ikke viser samme tilbake. Først gir jeg tydelig signal på at jeg er interessert, men om ikke jeg får samme interesse tilbake, så er det bare delete. 

Anonymkode: 795fc...2ab

Her skjønner jeg ikke helt hva du vil frem til? Det er jo motstridende fra første del av innlegget ditt, hvor du sier at du avviser de som gir deg oppmerksomhet og blir tiltrukket til de som avviser deg. Her sier du jo at du ikke blir tiltrukket til de som avviser deg, likevel. Isåfall er jo det en bra egenskap og du klarer å identifisere skillet mellom god og dårlige relasjoner...

 

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kankje jeg er litt narsisst som bare ønsker å vinne dem over, at det ikke er følelser bare en ego boost jakt. Aner ikke. 

Noen andre som har det sånn, hvorfor tror du at du er slik?

Er det menn der ute som og kan kjenne seg igjen i dette? 

Anonymkode: 795fc...2ab

Det er vel en teori at enkelte former for narsissisme bunner nettopp i at man er avvist som barn, og dermed har et ekstremt behov for bekreftelse som voksen..

- Hvorfor du kun etterspør menn sin mening/erfaring er også interessant i den henseende.. 

[AnonymBruker]

TS her,

Dette gjelder mest i startfasen, da ønsker jeg mer ifra den som holder igjen enn den mannen som viser tydelig interesse. 

Men jeg lar meg ikke bli dårlig behandlet, egentlig litt motsatt, føler jeg meg ikke sett i lengden så dropper jeg de. 

Den jeg allerede har følelser for, gjelder ikke dette ovenfor. Har man følelser og allerede er i gang med et forhold så liker jeg det stabilt. Men jeg får sjeldent følelser. Interesse og betatt blir jeg kun av de som ikke viser stor interesse. 

Innlegget mitt var ment til kvinner generelt(kvinneguiden), men vil ikke utelukke meninger og erfaringer ifra menn også. 

Liker ikke kjipe menn overhodet, har vel litt ekstra behov for gode varme menn da jeg har stor mangel på det ifra oppveksten, men i starten da man blir nylig kjent ønsker jeg ikke en mann som viser for mye interesse. Når min interesse da er vekket, så kan han godt gi like mye tilbake og de som ikke gjør bare fjerner jeg. 

Anonymkode: 795fc...2ab

[AnonymBruker]

Det har med tilknytningsmønster å gjøre.

Det er noe som går an å jobbe med, på egen hånd eller hos psykolog. Det krever veldig mye jobb og innsats å endre en del av personligheten sin, men det er verdt det!! 

Anonymkode: d8649...a34

[AnonymBruker]

Veldig ofte tiltrekker emosjonelt utilgjengelige seg andre emosjonelt utilgjengelige, og det gir jo mening, både fordi det ofte er noe kjent fra oppveksten at det er noe kjent med partner som ikke ser en og som man må kjempe for oppmerksomheten til (forvridd syn på kjærlighet) eller fordi når man selv er emosjonelt utilgjengelig vil det føles tryggere ut med en annen som er det, fordi en del av deg vet det aldri vil bli ekte og god kjærlighet ut av det, det er mindre fallhøyde selv om det gjør vondt når de avviser. Hilsen ei som tidligere bare gikk etter slike menn og endelig har snudd mønsteret  

Anonymkode: 475aa...9fd

[AnonymBruker]

40 minutter siden, Raven.Writingdesk said:

Og hva skjer da? Om han gir fornyet interesse, trekker du deg unna igjen eller er du da imøtekommende og evner å forplikte deg til langsiktige seriøse forhold ? 
 

Mange menn vil nok komme inn i denne tråden og begynne å snakke om «Chads» og kvinners selvdestruktive preferanse for kjipe menn, og hvordan ditt innlegg understreker at det er lønnsomt å avvise kvinner og være tilbakeholden med følelser for å få dem «på kroken»..

- Jeg vil si at det å kalle deg «skadet» er uheldig, men om du har et gjentagende mønster hvor du ikke klarer å forholde deg til «ren kjærlighet» uten «drama» og «push and pull» mekanismer, så ja: da kan det faktisk være at du har noe å «jobbe med». Du «lærer» også menn/kjærestepotensial å behandle deg dårlig, ettersom de får mer belønning for å avvise deg enn å ta initiativ og være kjærlig/omsorgsfull. Og ja: jeg personlig tror absolutt det har noe med hvordan mennesker er oppdratt til å forholde seg til sine nærmeste (foreldre) 

- Jeg hadde en ekstremt kjærlig far og har dermed alltid «identifisert» potensielle kjærester ut ifra at de behandler meg EKSTREMT bra. Jeg har lett skilt ut «klinten fra hveten» fordi jeg har vokst opp i et hjem hvor begge foreldre, men spesielt farsfigur, har gitt meg følelsen av hva bunnløs, grenseløs kjærlighet og hengivenhet faktisk er. Den fineste gaven er at min far behandlet meg ekstremt godt, som gjorde valg av partner «enkelt». Mine barn har dermed samme «type» far som meg: en ekstremt hengiven, omsorgsfull og overøsende med kjærlighet - mannsfigur. 

Jeg tror ikke det er tilfeldig. Jeg tror det enkleste for alle er å forholde seg til følelser de lett kjenner igjen og identifiserer fra før av (barndom) 

Barn som er vant med «drama»/kompleksitet, usikkerhet, avvisning, vil tolke slike signaler som kjærlighet, fordi det er hva de erfaringsmessig har kunnskap om. Det «henger sammen». udramatisk kjærlighetsforhold hvor de møter full hengivenhet og omsorg blir vanskelig å lese og forholde seg til, og de kan mistolke det som noe falskt og uekte, siden de ikke har kjennskap med denne type forhold fra før av. 
 

Her skjønner jeg ikke helt hva du vil frem til? Det er jo motstridende fra første del av innlegget ditt, hvor du sier at du avviser de som gir deg oppmerksomhet og blir tiltrukket til de som avviser deg. Her sier du jo at du ikke blir tiltrukket til de som avviser deg, likevel. Isåfall er jo det en bra egenskap og du klarer å identifisere skillet mellom god og dårlige relasjoner...

 

Det er vel en teori at enkelte former for narsissisme bunner nettopp i at man er avvist som barn, og dermed har et ekstremt behov for bekreftelse som voksen..

- Hvorfor du kun etterspør menn sin mening/erfaring er også interessant i den henseende.. 

Bra innlegg. Kjenner meg også igjen av å betvile de som har vist mye interesse og iver, har ironisk nok stolt mindre på de og tenkt de er desperate/falske/løgnere/playere som skal lure til seg noe fra meg. 

Anonymkode: 475aa...9fd

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Er jeg skadet?

Jeg har høy selvrespekt og løper ikke etter disse gutta, men merker at min interesse og jakt instinkt vekkes og som regel når jeg ikke merker lik interesse tilbake, så bare sletter jeg dem fra Some, fordi jeg orker ikke forholde meg til uinteresserte menn

Anonymkode: 795fc...2ab

"Some"? Hmmmm......

Anonymkode: f8920...d5e

[Raven.Writingdesk]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Bra innlegg. Kjenner meg også igjen av å betvile de som har vist mye interesse og iver, har ironisk nok stolt mindre på de og tenkt de er desperate/falske/løgnere/playere som skal lure til seg noe fra meg. 

Anonymkode: 475aa...9fd

Det er jo greit å være litt «naturlig skeptisk» og ikke fullstendig ukritisk.

Det finnes jo mange som er playere og falske, så slikt sett er det jo rasjonelle tanker, å ikke naivt tro på alt..

 Kunsten er vel kanskje å ikke avvise alle fordi de er imøtekommende og kjærlige. Og å ikke utelukkende la seg være tiltrukket av de som avviser..

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her,

Dette gjelder mest i startfasen, da ønsker jeg mer ifra den som holder igjen enn den mannen som viser tydelig interesse. 

Men jeg lar meg ikke bli dårlig behandlet, egentlig litt motsatt, føler jeg meg ikke sett i lengden så dropper jeg de. 

Den jeg allerede har følelser for, gjelder ikke dette ovenfor. Har man følelser og allerede er i gang med et forhold så liker jeg det stabilt. Men jeg får sjeldent følelser. Interesse og betatt blir jeg kun av de som ikke viser stor interesse. 

Innlegget mitt var ment til kvinner generelt(kvinneguiden), men vil ikke utelukke meninger og erfaringer ifra menn også. 

Liker ikke kjipe menn overhodet, har vel litt ekstra behov for gode varme menn da jeg har stor mangel på det ifra oppveksten, men i starten da man blir nylig kjent ønsker jeg ikke en mann som viser for mye interesse. Når min interesse da er vekket, så kan han godt gi like mye tilbake og de som ikke gjør bare fjerner jeg. 

Anonymkode: 795fc...2ab

ok, jeg synes ikke dette høres så ille ut da: det viser vel kanskje at du ønsker kontroll over situasjonen og være den som «styrer skuta»?
Du lar deg ikke jaktes av en mann for å være byttet, du vil heller være den som tar initiativ og setter føringer.

Om han ikke er interessert så går du videre. - Det er jo helt greit det?  

[AnonymBruker]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

"Some"? Hmmmm......

Anonymkode: f8920...d5e

SoMe - Sosiale medier, mest vanlig å holde kontakt over sosiale medier i disse dager med flørter osv

Anonymkode: 795fc...2ab

[AnonymBruker]

44 minutter siden, Raven.Writingdesk skrev:

Det er jo greit å være litt «naturlig skeptisk» og ikke fullstendig ukritisk.

Det finnes jo mange som er playere og falske, så slikt sett er det jo rasjonelle tanker, å ikke naivt tro på alt..

 Kunsten er vel kanskje å ikke avvise alle fordi de er imøtekommende og kjærlige. Og å ikke utelukkende la seg være tiltrukket av de som avviser..

ok, jeg synes ikke dette høres så ille ut da: det viser vel kanskje at du ønsker kontroll over situasjonen og være den som «styrer skuta»?
Du lar deg ikke jaktes av en mann for å være byttet, du vil heller være den som tar initiativ og setter føringer.

Om han ikke er interessert så går du videre. - Det er jo helt greit det?  

ts her,

 

Ja, kanskje det faktisk. 

Anonymkode: 795fc...2ab

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg har blitt sånn selv, TS, og jeg har en engasjert Og kjærlig far. Jeg var heller ikke slik før. Min første samboer var veldig kjærlig, hengiven og generelt bare super. Jeg opplevde at jeg ble slik etter at jeg fikk barn og det ble slutt mellom meg og barnefar. Jeg bare lurer på om det kan ha med barnet å gjøre? Jeg ønsker på en måte ingen som forstyrrer mitt forhold til barna, og deres oppvekst og velger ubevisst menn jeg ikke helt får.

Anonymkode: 96a08...b26

[AnonymBruker]

6 hours ago, AnonymBruker said:

SoMe - Sosiale medier, mest vanlig å holde kontakt over sosiale medier i disse dager med flørter osv

Anonymkode: 795fc...2ab

Nei 🙄

Normale trenger ikke Mark Zuckerberg for å holde kontakt, kommunisere elle flørte med andre voksne.

Anonymkode: f8920...d5e

[Egenskap]

hva jobber du med?

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er jeg skadet?

Jeg har høy selvrespekt og løper ikke etter disse gutta, men merker at min interesse og jakt instinkt vekkes og som regel når jeg ikke merker lik interesse tilbake, så bare sletter jeg dem fra Some, fordi jeg orker ikke forholde meg til uinteresserte menn og bli påvirket av at dem lever livet velvitende om at jeg er interessent, men ikke viser samme tilbake. Først gir jeg tydelig signal på at jeg er interessert, men om ikke jeg får samme interesse tilbake, så er det bare delete. 

Jeg har litt sånn forpliktelsesangst selv, kanskje derfor jeg trekker meg mot den samme typen som jeg kjenner meg selv i? 

Kankje jeg er litt narsisst som bare ønsker å vinne dem over, at det ikke er følelser bare en ego boost jakt. Aner ikke. 

Det er i alle fall bortkastet å date med slike problemer. Har truffet en slik kvinne selv, og var sammen en stund. Det skjer aldri igjen, minste tegn til slik handlingsmønster så avslutter jeg. Alt blir jo galt uansett hvordan man handler. Slik drama gidder bare ikke normale menn å bruke tid på. Viser man for mye interesse er det feil, for lite så er det galt. Alle forstår jo at dette ikke er helt "normalt" og man bør faktisk ikke date med slik personlighetsforstyrrelser. Det ender aldri bra, søk hjelp hos fagfolk og få ryddet på loftet er mitt råd.

Anonymkode: 3275c...a21