Bør jeg fortelle om diagnose?

[AnonymBruker]

Er blitt utredet for adhd nå først i voksen alder. Jeg har vært sikker selv i de siste 15 årene at jeg har en diagnose, men har ikke gjort noe med det før nå. 
 

Begynt på medisiner og hverdagen min er blitt mye enklere nå. Mye har falt på plass. Endelig mindre tankekjør, indre ro og bedre konsentrasjon.

Det er kun min mann som vet om dette, skal snakke med mine barn om det og. Men bør jeg eventuelt holde det for meg selv ellers? Eller er det lurt å si det til mine nærmeste venner, foreldre, søsken og arbeidsgiver? 
Antar min mor og bror kan ha diagnose (veldig tydlige tegn på min mor og ikke minst min bror).

Mine egne barn har jeg ikke merket så mye på, men de trener veldig mye så antar at det kan eventuelt holde det sjakk (samt bra kosthold og en strukturert far)

Anonymkode: ece0c...1d0

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke sagt noe om adhd. Ikke fordi jeg hadde skammet meg, men er ikke en "viktig" diagnose som endrer alt plutselig, heller. 

 

Anonymkode: b5038...ce3

[AnonymBruker]

Jeg tenker det ikke er noe du "bør" fortelle. Det er noe du forteller om du ønsker. Om det ikke er noen grunn til at de trenger å vite noe, så må du jo ikke fortelle om du ikke ønsker. 

Jeg har aspergers, og det er det bare nærmeste familie, og bestevenninnen, som vet. Det er de som kjenner meg, og som ser MEG, og ikke diagnosen. Det er ingen grunn til at de på jobben skal vite det, jeg trenger ikke tilrettelegging eller spesialbehandling, så da spiller det ingen rolle om de vet det, det gjør ikke noe noe lettere for meg. 

Anonymkode: dd8f9...3c8

[AnonymBruker]

Ikke informer. Det blir bare brukt mot deg siden. Rart det der med diagnoser: du er den samme hele tiden, men når en fagperson skriver diagnose på papir, så skal ting endres.. og forteller du dette til andre er det straks diagnosen som dras frem som årsak til enhver uenighet. Andre kan tilogmed bruke den for å være urimelige mot deg, for det er jo deg det er noe galt med og de trenger ikke lenger behandle deg som den mentalt oppegående personen du var FØR diagnosen ble skrevet på papir...... 

Anonymkode: 29223...2da

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ikke informer. Det blir bare brukt mot deg siden. Rart det der med diagnoser: du er den samme hele tiden, men når en fagperson skriver diagnose på papir, så skal ting endres.

Anonymkode: 29223...2da

Ja sprøtt det der. 

Jeg har en diagnose selv, som jeg alltid har tenkt at det ikke er feil å være åpen om. Jeg har bipolar lidelse, men fungerer nå, etter mange år med å lære sykdommen å kjenne, tilnærmet helt normalt.  Alle venner, familie, og kollegaer på min gamle arbeidsplass vet om diagnosen. De har jo selv opplevd og sett meg i dårlige perioder

For ca et år siden byttet jeg jobb. Jeg kjente ingen av kollegaene mine fra før, ingen av de vet hvem jeg er. Jeg har valgt å starte med blanke ark og ikke informere om diagnosen. Jeg vil ikke at den skal definere meg på noen måte. Skulle det skje at jeg får en episode som krever sykemelding, eller en eller annen form for forklaring, så kan det nok hende jeg sier det. Men foreløpig så holder jeg tett om det.

Anonymkode: 74a37...fec