AnonymBruker Skrevet 16. august 2020 #1 Skrevet 16. august 2020 Jeg har Dystymi, fikk diagnosen i fjor i en andre av 27. Har alltid trodd jeg kanskje hadde for høye forventinger til livet, men likevel følt at noe er litt feil. Føler liksom aldri noen glede over noe. Og når jeg gjør så er det kortvarig og jeg blir veldig irritabel fordi det så lett ødelegges. Har misbrukt alkohol men er avholds. Var mest under ferier jeg begynte å drikke. Når jeg hadde helg og befant meg et sted med alkohol kunne jeg sitte oppe hele natten selv om de andre la seg og drikke opp. Når de stod opp kunne jeg liksom akkurat ha lagt meg. Er lenge siden jeg har drukket nå. Men må noen ganger ha snus. Jeg trener. Snuser av og på. Kan være av i 1 mnd så begynne igjen. Jeg forstår ikke hvor mange får energien sin fra. Noen er ute blandt folk hele tiden. Noen drikker alkohol hver helg og virker ikke å ta skade av det. Jeg er tappet etter alkohol. Jeg vet ikke hvor glad man skal være jeg. 😕 må jeg bare godta at jeg har for lite dopamin? Er det slik at de med for mye før økt toleranse og setter høyere krav til lykke? Kanskje deprimerte kanskje egentlig har for mye? Anonymkode: 2e38d...ac2
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå