Hjelpetelefonen oppskrytt

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Skremmende lesing, burde rapporteres inn.

Mistenker det er en del cluster b folk blant de "rådgiverne" som skal "støtte"mennesker, de næres av å trykke folk ned, vær obs på ordsalater og victimblaming.

Rødt flagg alert.

Anonymkode: 2c6b5...d4e

Helt enig. For meg har det vært som å være tilbake i opprinnelsesfamilien min mange ganger - som varierte mellom alle cluster b. Anti-sosial, narssistisk, histrionisk og emosjonell ustabil. Spør noen meg hvem omsorgspersonene mine var i oppveksten + nærmeste familie har jeg lyst til å sette B foran alle navnene. Bunni, Breidun, Bodd... osv. Uff, unnskyld, ikke meningen å tulle, men dette er sånn hodet mitt funker for å forsøke å skape litt humor oppi noe som bare er mørkt.  

Ei på hjelpetelefonen har til og med fortalt meg hun HADDE (som hun selv sier) emosjonell ustabil pf. Men helt ærlig kan jeg merke at hun forsatt HAR, selv om hun sikkert har mye mer kontroll over sykdommen nå enn før. Likevel er hun fortsatt manipulerende og minner meg veldig om min tante Breidun. 

Anonymkode: 2ee00...bc4

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Så bra du fikk god hjelp der! Jeg snakket kun med ei dame, ifm en anmeldelse ifjor sommer, og hun hadde veldig lite å komme med. Utdannet sosionom forsto jeg. Hun avbrøt meg for annenhver setning: - Det der må du ta med advokaten din/psykologen din. IKKE en god opplevelse. 

Heldige deg som fikk snakket med en advokat der. Jeg går og venter på rettsak (enda) så kunne trengt en slik telefon, kan man spørre spesifikt der etter å snakke med en advokat? 

Ikke for å sette deg - eller meg - høyere enn andre, men én ting som jeg aldri hører blir tatt i betraktning i møte med hjelpeapparatet er IQ nivå. Jeg ligger på 122 (vanlig Mensa) og 137 (alle områder i hjernen). Spesielt skårer jeg høyt på EQ, og IQ er helt avgjørende for hvordan man tar inn omverdenen, filtrerer følelser osv. Det viktigste i møte med hjelpeapparatet er å bli speilet, og det kan man ikke gjøre hvis man tar inn på en annen måte. 

Selv foretrekker jeg folk med høyere utdanning (så sant de ikke bare har klistrerhjerne, og ikke egentlig skjønner hva de snakker om) og folk med høy skjult kompetanse (leser mye og eller har tatt til seg mye lærdom gjennom jobb). Å sitte med langt høyere IQ enn den man snakker med, og så bli umyndiggjort fordi man tenker/føler på en annen måte enn dem.

Ei av de gode på hjelpetelefonen fikk fullstendig kula av meg da jeg nylig sa til henne: - Jeg har vært nødt for å gå i terapi for å bli dummere.

Det jeg merker meg en tendens til - selv om det finnes unntak - er at mange som går i terapi over tid har høy IQ (de med lav lar ofte være, og bruker heller opp venner og familie for trøst og støtte) og da må de bli møtt utfra det. Nytter ikke å snakke med noen som knapt åpner en bok, eventuelt kun er i stand til å pugge en tekst uten å egentlig forstå den. 

 

Anonymkode: 2ee00...bc4

Du virker jo veldig sympatisk igrunn

Anonymkode: 9c151...6df

[AnonymBruker]

18 hours ago, AnonymBruker said:

Det er en fyr, fornavnet starter på B. Forstår ikke hva han gjør i en sånn rolle. Makan til flåsete pjatt. Av og til virker det som han følger med på noe annet (Google?  mobilen sin?) og glemmer at han snakker med et menneske i krise. Ellers endel ålreite, og endel ubrukelige. Det er en godt voksen dame som er virkelig god å snakke med. Aner jo ikle hva de heter. Jeg også er traumeutsatt, forresten.

Anonymkode: 365da...8d9

Det er bare en der med fornavn på den bokstaven så da vet jeg hvem du mener, og det var han jeg tenkte det var. Han er en ordentlig pervo, ville se bilder av meg og sa jeg var "snål" som visstnok betyr pen på hans dialekt. OG det var han som sammenlignet det å ta en prat med venninna mi med å si nei til sex med en du inviterte opp i senga. Men jeg synes nok fortsatt det å si i fra på en fin måte er det eneste riktige, ghosting er for barn eller hvis du er i kontakt med en psyko.

Han var grenseløs og fortalte om seg selv og at han og kona ikke hadde det så bra sammen og ga meg tips til hvordan min daværende kjæreste skulle gjøre det for å holde ut lenger i senga. Bytte stilliing blant annet var rådet hans. Dette er fem år siden nå, og jeg ville ALDRI latt noen snakke til meg på den måten i dag, men den gangen satt jeg bare og tok i mot. 

Anonymkode: 2ee00...bc4

[AnonymBruker]

18 hours ago, AnonymBruker said:

Helt sprøtt at du må bruke kontantkort når det billigste mobilabonnementet er 130 kr i måneden. Anbefaler deg å be NAV om et ordentlig abonnement slik at du kan nytte deg av fri ringetid. 

Anonymkode: d0b07...7c9

Takk for tips! Visste ikke at jeg kunne det. Fikk inkasso da jeg var syk med ME i seks år, og knapt klarte å gå ut av sengen + fikk ingen hjelp. Så dette er ikke selvforskyldt. Er likevel glad for gjeldsorningen jeg har fått nå, for da blir jeg ferdig med det. Det var engang i tiden på femtitusen cirka, steg helt til trehundretusen, før det nå igjen er på hundreogfemtitusen. Så er nok i mål innen tre år. MEN hadde jo vært godt å få abonnement før den tid, for man føler seg veldig handikappet når man ikke kan bruke telefon. Internett er gjennom husleie her heldigvis.

Anonymkode: 2ee00...bc4

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er bare en der med fornavn på den bokstaven så da vet jeg hvem du mener, og det var han jeg tenkte det var. Han er en ordentlig pervo, ville se bilder av meg og sa jeg var "snål" som visstnok betyr pen på hans dialekt. OG det var han som sammenlignet det å ta en prat med venninna mi med å si nei til sex med en du inviterte opp i senga. Men jeg synes nok fortsatt det å si i fra på en fin måte er det eneste riktige, ghosting er for barn eller hvis du er i kontakt med en psyko.

Han var grenseløs og fortalte om seg selv og at han og kona ikke hadde det så bra sammen og ga meg tips til hvordan min daværende kjæreste skulle gjøre det for å holde ut lenger i senga. Bytte stilliing blant annet var rådet hans. Dette er fem år siden nå, og jeg ville ALDRI latt noen snakke til meg på den måten i dag, men den gangen satt jeg bare og tok i mot. 

Anonymkode: 2ee00...bc4

Høres veldig likt ut min opplevelse. Jeg bare legger på hvis det er han. Han er helt ubrukelig. Kom med komplimenter om stemmen min, og nown dårlige sjekkeforsøk. Jeg skjønner overhodet ikke hva han gjør i en sånn rolle. Han oasser ikke til det, han er ikke noe spesielt compassionate. Han er blodharry og inconsiderate. Sitter de i enerom, så andre ikke får med seg hvordan de snakker til folk som ringer inn? 

Anonymkode: 365da...8d9

[AnonymBruker]

9 hours ago, AnonymBruker said:

Skremmende lesning det her

❤️til de som trenger

traumer her også men ganske i vater nå.

I 15 år var det ille. Vurderte noen mørke netter det virkelig var tøft og aller lengst nede, å ringe en hjelpetelefon. Er nå glad jeg lot det være. Det kunne gått ille skjønner jeg.

Det burde kreves en kvalitetsikring  av slike telefoner.  Hm. Kunne være interresant å grave litt i regelverk og forskrifter. Er det fritt frem for alle å starte en hjelpe telefon om den er gratis ? Kan jeg, i morgen ? 

Anonymkode: 6d774...559

Hei,

det er fritt frem, vet om mange som starter opp slike tilbud, blant annet for psykopatofre. Men så legger de ned igjen fordi de ikke får støtten de trenger fra staten. For å få støtte fra staten er det nok en del krav, men tydeligvis ikke nok. Med tanke på tilstanden. 

Jeg gleder meg til den dagen (hvis jeg fortsatt lever da) hvor det er tilgjengelig hjernescanning til en billig penge. Så kunne alle ansatte fått en profil utfra hvilke områder i hjernen som var aktive. Liten eller ingen aktivitet i senteret for empati blant annet burde jo vært greit å kaste bort. Slikt utstyr finnes, men er enn så lenge for dyrt. 

Tror løsningen frem til det er en leder som er ekstremt emosjonelt moden, og derfor leser folk godt, for de som kommer til intervju er gode på å manipulere seg inn. For å ta meg selv som et eksempel. Nå i dag blir jeg fysisk kvalm og må bare legge på telefon/avslutte samtale hvis jeg merker noen forsøker å manipulere meg. Før ble jeg derimot dratt inni det med stjerner i øyene, for disse folka er så utrolig dyktige på å få deg til å føle deg spesiell, slik at en leder som er mindre moden/usikker på seg selv vil jo gå ut av et slikt intervju med stjerner i øya. 

Anonymkode: 2ee00...bc4

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei,

det er fritt frem, vet om mange som starter opp slike tilbud, blant annet for psykopatofre. Men så legger de ned igjen fordi de ikke får støtten de trenger fra staten. For å få støtte fra staten er det nok en del krav, men tydeligvis ikke nok. Med tanke på tilstanden. 

Jeg gleder meg til den dagen (hvis jeg fortsatt lever da) hvor det er tilgjengelig hjernescanning til en billig penge. Så kunne alle ansatte fått en profil utfra hvilke områder i hjernen som var aktive. Liten eller ingen aktivitet i senteret for empati blant annet burde jo vært greit å kaste bort. Slikt utstyr finnes, men er enn så lenge for dyrt. 

Tror løsningen frem til det er en leder som er ekstremt emosjonelt moden, og derfor leser folk godt, for de som kommer til intervju er gode på å manipulere seg inn. For å ta meg selv som et eksempel. Nå i dag blir jeg fysisk kvalm og må bare legge på telefon/avslutte samtale hvis jeg merker noen forsøker å manipulere meg. Før ble jeg derimot dratt inni det med stjerner i øyene, for disse folka er så utrolig dyktige på å få deg til å føle deg spesiell, slik at en leder som er mindre moden/usikker på seg selv vil jo gå ut av et slikt intervju med stjerner i øya. 

Anonymkode: 2ee00...bc4

Enig, SMIGER  Rødt flagg nr 1.

Anonymkode: 2c6b5...d4e

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker said:

Høres veldig likt ut min opplevelse. Jeg bare legger på hvis det er han. Han er helt ubrukelig. Kom med komplimenter om stemmen min, og nown dårlige sjekkeforsøk. Jeg skjønner overhodet ikke hva han gjør i en sånn rolle. Han oasser ikke til det, han er ikke noe spesielt compassionate. Han er blodharry og inconsiderate. Sitter de i enerom, så andre ikke får med seg hvordan de snakker til folk som ringer inn? 

Anonymkode: 365da...8d9

Jepp! De sitter i enerom. 

Takk for at du deler, for har ikke blitt møtt på en god måte av lederen der. Virker som hun tror jeg finner på ting. 

Anonymkode: 2ee00...bc4

[AnonymBruker]

36 minutter siden, AnonymBruker said:

Jepp! De sitter i enerom. 

Takk for at du deler, for har ikke blitt møtt på en god måte av lederen der. Virker som hun tror jeg finner på ting. 

Anonymkode: 2ee00...bc4

Jeg skal se om jeg orker og rinhe inn en klage på han. Han er virkelig upassende i en sånn rolle.

Anonymkode: 365da...8d9

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg skal se om jeg orker og rinhe inn en klage på han. Han er virkelig upassende i en sånn rolle.

Anonymkode: 365da...8d9

Du kan jo ringe fra skjult nummer? Ville også anbefalt deg hovedorganisasjonen, ikke leder på telefonen, for hun holder seg bare helt nøytral uten å gi støtte, og da kan du oppleve det retraumatiserende. 

Anonymkode: 2ee00...bc4

[AnonymBruker]

På 16.8.2020 den 21.51, AnonymBruker skrev:

Råder de som sliter med litt tyngre ting å snakke med lege, psykolog e.l. Som flere har sagt her har vel de som svarer disse telefonene kun kortere kurs (får de lønn?) og det er ikke meningen at de skal «behandle» mer komplekse tilfeller.

 

Anonymkode: e4545...d1c

Selvsagt skal de ikke behandle. De skal LYTTE. Og man får god kursing i å ikke gi råd, avbryte dømme. Alle skal lyttes til med åpenhet... likevel så er det nettopp dømme og gi dumme råd mange gir. Det er så trist at hjelpetelefoner som er et viktig tilbud for de som trenger noen mellom psykologtimene blir fylt opp av mennesker som ikke har empatiske evner. 

Anonymkode: d0b07...7c9

[AnonymBruker]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Selvsagt skal de ikke behandle. De skal LYTTE. Og man får god kursing i å ikke gi råd, avbryte dømme. Alle skal lyttes til med åpenhet... likevel så er det nettopp dømme og gi dumme råd mange gir. Det er så trist at hjelpetelefoner som er et viktig tilbud for de som trenger noen mellom psykologtimene blir fylt opp av mennesker som ikke har empatiske evner. 

Anonymkode: d0b07...7c9

TS her. Dette er så sant. Det er lite empati å hente på disse telefonene. Enten tråkker de over grensene ens, eller så tapper de deg fullstendig for energi fordi du fort føler det er du som hjelper dem og ikke motsatt. Mange hevner seg også hvis du sier i mot dem. Jeg fikk følgende kommentar av en for noen år siden (aldri snakket med ham siden): - Hvis du har problemer med ni av ti mennesker er det kanskje du som bør gå i deg selv, fremfor å klage på andre? - jeg hadde da fortalt ham at jeg hadde vært utsatt for vold og overgrep hele mitt liv. OG JA. Han jobber der fortsatt. Fæl fyr. Høres alltid litt deprimert ut, og er ekstremt negativ. En gang sa han til meg at "forhold er ikke sånn som du tror, de er ikke gode, plutselig forsvinner sminkepungen lenger og lenger inn i skapet og dama de ser ikke lenger ut." De har en tendens til å slukke livsgnisten i deg, hvis du drømmer om noe og er entusiatisk/har en god dag, er hjelpetelefonen DYKTIGE på å dra deg ned igjen. Du må ikke tro at du skal få ha det bedre enn dem nei! 

Anonymkode: 2ee00...bc4

[Menchit]

Håper en jounalist kommer over denne tråden og lager en sak.

Helt forferdelig det dere opplever i nøte med hjelpere, og politikerne (som prioriterer slik at vi i Norge er avhengige av frivillige) burde fått høre det når de oppfordrer folk som har det vanskelig å ringe mental helse feks.

[AnonymBruker]

2 hours ago, Menchit said:

Håper en jounalist kommer over denne tråden og lager en sak.

Helt forferdelig det dere opplever i nøte med hjelpere, og politikerne (som prioriterer slik at vi i Norge er avhengige av frivillige) burde fått høre det når de oppfordrer folk som har det vanskelig å ringe mental helse feks.

Hvis du bare visste hvor mye krefter dette har tatt. På landsdekkenede telefon for incestutsatte synes jeg det var aller mest horribelt. Lederen der svarer meg ikke engang når jeg sender klage eller spørsmål, og forteller bare sine ansatte at jeg ikke får lov til å ringe dit. Uten å begrunne hvorfor. Det de damene som jobber der holdt på med kan ikke kalles annet enn mobbing. Her er noen av mange, mange samtaler gjengitt i korte trekk:

I (incestsenter) - M (meg, her kalt Maria)

Eks. 1

I: Du velger selv om du skal slutte med det der eller ikke. 

M: Det stemmer vel ikke, noen ganger blir man avhengig og trenger hjelp. 

(samme dialog frem og tilbake noen ganger)

I: Nei nå legger jeg på, Maria, det hører IKKE hva jeg sier!!!!!!

(legger på, jeg ringer opp igjen, helt paff)

I: Nei, du får ikke ringe hit og krangle med meg. Legger på! 

(legger på, og jeg ringer opp EN gang til, denne gangen forferdelig lei meg)

I: Nei,vi skal ikke diskutere dette noe mer. Nå har du ringt tre ganger, Maria, så nå får du ikke ringe hit mer i dag!

(legger på, og jeg sitter med intens angst i mange timer etterpå, ingen av snakke med fordi jeg den gang  manglet nettverk. Merk: I løpet av samtalen hevet jeg ikke stemmen, bannet ikke eller var ufin, kun uenig med henne). 

Eks. 2

M: Kan du vær så snill og ikke fortelle kollegaene dine at jeg har opplevd vold igjen. 

I: Nei, du kan ikke bestemme hva jeg skal fortelle hvem, Maria. Jeg forteller mine kollegaer det jeg trenger og vil. 

Eks. 3

(jeg hadde fått et smykke av kjæresten min, etter å ha vært utsatt for voldelige forhold i alle år - var derfor fra meg av lykke og gledet meg til å komme hjem, ringe Incestsenteret og fortelle). 

I: DET var vel litt tidlig, vel? Et slikt smykke hadde jeg bare gitt mannen eller datteren min!

 

Var jeg sint når jeg ringte dit, var det galt, var jeg lei meg, var det galt, var jeg glad - ja, da var også det galt. De damene der brøt meg fullstendig ned over en periode på elleve år (frem til 2017) og jeg utviklet blant annet sosial angst av dem - noe jeg aldri tidligere hadde slitt med. To og et halvt år med dem på øret nesten daglig, så hadde jeg ingen tro på meg selv igjen, og ville bare stenge meg inne og gjemme meg for verden. Alt jeg kjente, frem til ganske nylig, var intens skam når jeg tenkte på dem. Og jeg er dessverre ikke alene, selv om det er helt umulig å ta det opp med dem. Av alle jeg har møtt i hjelpeapparatet er de som jobber på incestsenteret (dette og ett annet) de mest skada menneskene jeg har møtt. Det var som å være tilbake i barndommen og bli mobbet på nytt.

 

Takk for at dere gir respons på denne tråden og at jeg får dele - og ja, jeg håper det blir en sak av dette. Står selv gjerne frem, for dette må stoppe. De skal ikke få lov til å fortsette sånn. Men de får deg til å tro at det bare er deg, og at INGEN andre klager. Dette er for meg ikke noe annet enn overgrep. I godhetens navn. Og med statens fulle støtte. 

 

Anonymkode: 2ee00...bc4

[AnonymBruker]

https://www.nrk.no/03030/

Anonymkode: c311a...a75

[AnonymBruker]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du bare visste hvor mye krefter dette har tatt. På landsdekkenede telefon for incestutsatte synes jeg det var aller mest horribelt. Lederen der svarer meg ikke engang når jeg sender klage eller spørsmål, og forteller bare sine ansatte at jeg ikke får lov til å ringe dit. Uten å begrunne hvorfor. Det de damene som jobber der holdt på med kan ikke kalles annet enn mobbing. Her er noen av mange, mange samtaler gjengitt i korte trekk:

I (incestsenter) - M (meg, her kalt Maria)

Eks. 1

I: Du velger selv om du skal slutte med det der eller ikke. 

M: Det stemmer vel ikke, noen ganger blir man avhengig og trenger hjelp. 

(samme dialog frem og tilbake noen ganger)

I: Nei nå legger jeg på, Maria, det hører IKKE hva jeg sier!!!!!!

(legger på, jeg ringer opp igjen, helt paff)

I: Nei, du får ikke ringe hit og krangle med meg. Legger på! 

(legger på, og jeg ringer opp EN gang til, denne gangen forferdelig lei meg)

I: Nei,vi skal ikke diskutere dette noe mer. Nå har du ringt tre ganger, Maria, så nå får du ikke ringe hit mer i dag!

(legger på, og jeg sitter med intens angst i mange timer etterpå, ingen av snakke med fordi jeg den gang  manglet nettverk. Merk: I løpet av samtalen hevet jeg ikke stemmen, bannet ikke eller var ufin, kun uenig med henne). 

Eks. 2

M: Kan du vær så snill og ikke fortelle kollegaene dine at jeg har opplevd vold igjen. 

I: Nei, du kan ikke bestemme hva jeg skal fortelle hvem, Maria. Jeg forteller mine kollegaer det jeg trenger og vil. 

Eks. 3

(jeg hadde fått et smykke av kjæresten min, etter å ha vært utsatt for voldelige forhold i alle år - var derfor fra meg av lykke og gledet meg til å komme hjem, ringe Incestsenteret og fortelle). 

I: DET var vel litt tidlig, vel? Et slikt smykke hadde jeg bare gitt mannen eller datteren min!

 

Var jeg sint når jeg ringte dit, var det galt, var jeg lei meg, var det galt, var jeg glad - ja, da var også det galt. De damene der brøt meg fullstendig ned over en periode på elleve år (frem til 2017) og jeg utviklet blant annet sosial angst av dem - noe jeg aldri tidligere hadde slitt med. To og et halvt år med dem på øret nesten daglig, så hadde jeg ingen tro på meg selv igjen, og ville bare stenge meg inne og gjemme meg for verden. Alt jeg kjente, frem til ganske nylig, var intens skam når jeg tenkte på dem. Og jeg er dessverre ikke alene, selv om det er helt umulig å ta det opp med dem. Av alle jeg har møtt i hjelpeapparatet er de som jobber på incestsenteret (dette og ett annet) de mest skada menneskene jeg har møtt. Det var som å være tilbake i barndommen og bli mobbet på nytt.

 

Takk for at dere gir respons på denne tråden og at jeg får dele - og ja, jeg håper det blir en sak av dette. Står selv gjerne frem, for dette må stoppe. De skal ikke få lov til å fortsette sånn. Men de får deg til å tro at det bare er deg, og at INGEN andre klager. Dette er for meg ikke noe annet enn overgrep. I godhetens navn. Og med statens fulle støtte. 

 

Anonymkode: 2ee00...bc4

Var det noen som var bra? Jeg bare forstår ikke helt hvorfor du fortsatte å ringe dit hvis de fleste opplevelsene var sånn? Blir det nesten som en slags dynamikk det du føler du trenger støtten selv om den bryter deg ned? Som et slags traumeband. 

Jeg har selv kjent på den ekstreme indignasjonen, der jeg liksom blir så paff av måten jeg blir møtt på at jeg vil ringe opp igjen bare for å få en bekreftelse på at det de sa ikke var greit. Men jeg har også jobbet hardt med å finne andre mestringsstrategier for noen ganger er det bare dritt å ringe. Jeg er heldig som hadde en psykolog som hjalp meg med dette. Så jeg spør ikke for å dømme, men jeg blir nysgjerrig på hva det er som gjør at slikt skjer. 

Anonymkode: d0b07...7c9

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker said:

Var det noen som var bra? Jeg bare forstår ikke helt hvorfor du fortsatte å ringe dit hvis de fleste opplevelsene var sånn? Blir det nesten som en slags dynamikk det du føler du trenger støtten selv om den bryter deg ned? Som et slags traumeband. 

Jeg har selv kjent på den ekstreme indignasjonen, der jeg liksom blir så paff av måten jeg blir møtt på at jeg vil ringe opp igjen bare for å få en bekreftelse på at det de sa ikke var greit. Men jeg har også jobbet hardt med å finne andre mestringsstrategier for noen ganger er det bare dritt å ringe. Jeg er heldig som hadde en psykolog som hjalp meg med dette. Så jeg spør ikke for å dømme, men jeg blir nysgjerrig på hva det er som gjør at slikt skjer. 

Anonymkode: d0b07...7c9

Jeg forsto nok først i ettertid hva som var årsaken, så ja, absolutt traumebånd. De fikk meg til å føle at problemet lå hos meg, og jeg vil derfor repetere det bildet jeg la ut i hovedinnlegget, for det sier egentlig alt.

Jeg merket ikke forskjellen før jeg gradvis begynte å få mer og mer selvrespekt. Blant annet ved å bli speilet på en god måte andre steder. Jeg jobbet jeg frivillig et år (på aap) og fikk masse skryt + at jeg ble antatt av et forlag for undervisningsmateriell (også masse skryt). Jeg begynte å se en verden som lenge hadde vært borte for meg, hvor mennesker faktisk synes jeg var en bra person, morsom, interessant, noe å bidra med - og på den måten klarte jeg gradvis løsrive meg. 

Det var noen som kun jobbet der i kort tid som var veldig bra. Men de faste, over flere år, ikke gode. Ikke for meg i hvert fall. 

 

Anonymkode: 2ee00...bc4

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg forsto nok først i ettertid hva som var årsaken, så ja, absolutt traumebånd. De fikk meg til å føle at problemet lå hos meg, og jeg vil derfor repetere det bildet jeg la ut i hovedinnlegget, for det sier egentlig alt.

Jeg merket ikke forskjellen før jeg gradvis begynte å få mer og mer selvrespekt. Blant annet ved å bli speilet på en god måte andre steder. Jeg jobbet jeg frivillig et år (på aap) og fikk masse skryt + at jeg ble antatt av et forlag for undervisningsmateriell (også masse skryt). Jeg begynte å se en verden som lenge hadde vært borte for meg, hvor mennesker faktisk synes jeg var en bra person, morsom, interessant, noe å bidra med - og på den måten klarte jeg gradvis løsrive meg. 

Det var noen som kun jobbet der i kort tid som var veldig bra. Men de faste, over flere år, ikke gode. Ikke for meg i hvert fall. 

 

Anonymkode: 2ee00...bc4

Vil også legge til  at DETTE over er om den landsdekkende telefonen for incestutsatte og SMI Oslo. På Hjelpetelefonen er det absolutt noen helt fantastiske individer innimellom og de har også vært veldig støttende for meg. Det kan derimot være vanskelig å få tak på dem, siden man må ta den som svarer og kun har lov til å ringe to ganger døgnet. Sånn sett kan det fort gå flere uker før jeg treffer på "mine", og da blir man desperat innimellom og ender opp med å ta samtaler man absolutt ikke burde.

Jeg synes de nyeste er de beste (med få unntak). Tror det har noe med at hvis man har lært noe ift. hvordan man skal møte andre er det veldig! vanskelig å endre på det fordi da må man også ta i betraktning alle man potensielt har skadet ved å være på en lite hensiktsmessig måte. De nye som kommer inn derimot får den nyeste opplæring, og er derfor et helt annet sted - stort sett 🙂 

Anonymkode: 2ee00...bc4

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (På 19.8.2020 den 21.00):

Hvis du bare visste hvor mye krefter dette har tatt. På landsdekkenede telefon for incestutsatte synes jeg det var aller mest horribelt. Lederen der svarer meg ikke engang når jeg sender klage eller spørsmål, og forteller bare sine ansatte at jeg ikke får lov til å ringe dit. Uten å begrunne hvorfor. Det de damene som jobber der holdt på med kan ikke kalles annet enn mobbing. Her er noen av mange, mange samtaler gjengitt i korte trekk:

I (incestsenter) - M (meg, her kalt Maria)

Eks. 1

I: Du velger selv om du skal slutte med det der eller ikke. 

M: Det stemmer vel ikke, noen ganger blir man avhengig og trenger hjelp. 

(samme dialog frem og tilbake noen ganger)

I: Nei nå legger jeg på, Maria, det hører IKKE hva jeg sier!!!!!!

(legger på, jeg ringer opp igjen, helt paff)

I: Nei, du får ikke ringe hit og krangle med meg. Legger på! 

(legger på, og jeg ringer opp EN gang til, denne gangen forferdelig lei meg)

I: Nei,vi skal ikke diskutere dette noe mer. Nå har du ringt tre ganger, Maria, så nå får du ikke ringe hit mer i dag!

(legger på, og jeg sitter med intens angst i mange timer etterpå, ingen av snakke med fordi jeg den gang  manglet nettverk. Merk: I løpet av samtalen hevet jeg ikke stemmen, bannet ikke eller var ufin, kun uenig med henne). 

Eks. 2

M: Kan du vær så snill og ikke fortelle kollegaene dine at jeg har opplevd vold igjen. 

I: Nei, du kan ikke bestemme hva jeg skal fortelle hvem, Maria. Jeg forteller mine kollegaer det jeg trenger og vil. 

Eks. 3

(jeg hadde fått et smykke av kjæresten min, etter å ha vært utsatt for voldelige forhold i alle år - var derfor fra meg av lykke og gledet meg til å komme hjem, ringe Incestsenteret og fortelle). 

I: DET var vel litt tidlig, vel? Et slikt smykke hadde jeg bare gitt mannen eller datteren min!

 

Var jeg sint når jeg ringte dit, var det galt, var jeg lei meg, var det galt, var jeg glad - ja, da var også det galt. De damene der brøt meg fullstendig ned over en periode på elleve år (frem til 2017) og jeg utviklet blant annet sosial angst av dem - noe jeg aldri tidligere hadde slitt med. To og et halvt år med dem på øret nesten daglig, så hadde jeg ingen tro på meg selv igjen, og ville bare stenge meg inne og gjemme meg for verden. Alt jeg kjente, frem til ganske nylig, var intens skam når jeg tenkte på dem. Og jeg er dessverre ikke alene, selv om det er helt umulig å ta det opp med dem. Av alle jeg har møtt i hjelpeapparatet er de som jobber på incestsenteret (dette og ett annet) de mest skada menneskene jeg har møtt. Det var som å være tilbake i barndommen og bli mobbet på nytt.

 

Takk for at dere gir respons på denne tråden og at jeg får dele - og ja, jeg håper det blir en sak av dette. Står selv gjerne frem, for dette må stoppe. De skal ikke få lov til å fortsette sånn. Men de får deg til å tro at det bare er deg, og at INGEN andre klager. Dette er for meg ikke noe annet enn overgrep. I godhetens navn. Og med statens fulle støtte. 

 

Anonymkode: 2ee00...bc4

Hjelpes, for noen erfaringer. Så forferdelig det må ha vært å bli møtt på en slik måte.

Endret 9. oktober 2022 av Tvillingsjel

[Humle Brumle]

Det som er skummelt er hvor mye tillit disse hjelpetelefonene har fra offentlig helsevesen. Psykolog på Bup anbefalte meg å ringe mental helse.