Eksen maser!!

[Raven.Writingdesk]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fordi hun ringer han og sier hun blir syk når han ikke er med henne i feriene hans? Hvorfor ringer hun aldri i skolehverdagen og sier dette? 

Anonymkode: 8d4b8...d69

Kanskje fordi hun også har jobb iløpet av «skoleukene» og dermed andre ting å fokusere på. Da går hverdagen sin vante gang.

De fleste selvmord foregår ofte i ferie/høytid.

Sier ikke det for å dramatisere, men for å poengtere at om hun engster seg/er engstelig/har angst, så er det på mange måter ikke så «ulogisk» at det kommer mest til syne når hun ikke har hverdagens faste rutiner å forholde seg til.

Det er uansett ikke normalt å si til sitt barn på 13 år at man blir «syk» av at barnet er borte, fra mitt ståsted forsterker det argumentet om at hun er engstelig, hun en form for angst, og dette er måten det kommer til syne på..

Jeg tviler på at hun oppfører seg slik for å straffe deg/din mann. (Finnes mer effektive måter enn det der, bare se i alle trådene her inne for inspirasjon..) 

Det er klart det er skadelig/uheldig for barnet, men som sagt så tror jeg du gjør lurt i å ikke spekulere i at mors sine hensikter er ondskapsfulle. Du gjør også lurt i å la barnet selv ha en stemme i dette her, og at den beste «budbringeren» for å gi mor beskjed er barnefar. 

 

Endret 15. august 2020 av Raven.Writingdesk

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her sliter damen med at ungen er borte fra henne. Jeg kan forstå det da jeg slet veldig mye med det selv. 
 

Hva gjør hun når ungen er borte ? Eller handler livet hennes kun om ungen? Møt henne litt på behovet hennes. Spør henne hvordan hun har det og forsikre henne om at ungen har det fint. 
 

Begynn med å si at dere ikke har tid til å svare på daglige spørsmål, men at dere sender en oppdatering om hva dere har gjort eller skal. Send et bilde/video  ellernoe. Kanskje det hjelper litt. Det hjalp meg mye. Da savnet ikke gutten min så mye. 
 

Så kan dere avtale fast dag hvor hun kan ringe sønnen sin. Slik at det ikke blir daglig mas. 
 

Dere må møte henne litt på halvveien så dere kanskje ender opp med at hun kanskje roer seg ned. Etterhvert slutte med det i en overgangsfase. Send gjerne bilder eller videoer/meldinger uoppfordret til henne. 
 

Hun må nok lære seg å være selvstendig og ikke sirkle livet sitt rundt ungen. 
 

Når jeg var alene så jobbet jeg mye ekstra, tok igjen litt på det sosiale med venninner, gjorde litt selvpleie og dro på dater. Ting jeg ellers ikke har tid til. Man må få tankene over på noe annet. 

Anonymkode: 93f96...aad

Den følelsen kan jeg i høyeste grad forstå. Hadde mine barn vært borte fra meg hadde jeg slitt veldig selv. Men vi hører aldri noe fra henne i hverdagen når det ikke er ferie. Hun ringer han ikke en gang på nyttår/ bursdager. Men de helgene vi er på hytta og de ukene vi er på ferier ringer hun daglig, og guttungen blir alltid i dårlig humør. Da han var yngre kunne han begynne å gråte etter at hun ringte han. Vi vet jo ikke alt hva hun sier til han. 

Anonymkode: 8d4b8...d69

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Raven.Writingdesk skrev:

Kanskje fordi hun også har jobb iløpet av «skoleukene» og dermed andre ting å fokusere på. Da går hverdagen sin vante gang.

De fleste selvmord foregår ofte i ferie/høytid.

Sier ikke det for å dramatisere, men for å poengtere at om hun engster seg/er engstelig/har angst, så er det på mange måter ikke så «ulogisk» at det kommer mest til syne når hun ikke har hverdagens faste rutiner å forholde seg til.

Det er uansett ikke normalt å si til sitt barn på 13 år at man blir «syk» av at barnet er borte, fra mitt ståsted forsterker det argumentet om at hun er engstelig, hun en form for angst, og dette er måten det kommer til syne på..

Jeg tviler på at hun oppfører seg slik for å straffe deg/din mann. (Finnes mer effektive måter enn det der, bare se i alle trådene her inne for inspirasjon..) 

Det er klart det er skadelig/uheldig for barnet, men som sagt så tror jeg du gjør lurt i å ikke spekulere i at mors sine hensikter er ondskapsfulle. Du gjør også lurt i å la barnet selv ha en stemme i dette her, og at den beste «budbringeren» for å gi mor beskjed er barnefar. 

 

Hun har ikke jobb, og har heller aldri vært i jobb. Men det er nok en del angst inni bildet her, uten at jeg kan si det med sikkerhet. Det var bare noe hun sa en gang, at hun hadde sosial angst. Jeg synes dette er veldig vanskelig, fordi jeg orker ikke mer konflikter men orker heller ikke ha det slik i feriene. Guttungen har koden til telefonen min, og han vet han kan ringe moren sin når han vil hvis han ikke har penger på kortet på sin. Dette vet også moren. Synes hun skal la han velge hvor mye kontakt de skal ha. Han får liksom ikke landet skikkelig når hun holder på sånn. Trist at han må ha telefonen sin avslått i ferien fordi moren maser på han og gir han dårlig samvittighet fordi han har det fint med oss. 

Anonymkode: 8d4b8...d69

[Raven.Writingdesk]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun har ikke jobb, og har heller aldri vært i jobb. Men det er nok en del angst inni bildet her, uten at jeg kan si det med sikkerhet. Det var bare noe hun sa en gang, at hun hadde sosial angst. Jeg synes dette er veldig vanskelig, fordi jeg orker ikke mer konflikter men orker heller ikke ha det slik i feriene. Guttungen har koden til telefonen min, og han vet han kan ringe moren sin når han vil hvis han ikke har penger på kortet på sin. Dette vet også moren. Synes hun skal la han velge hvor mye kontakt de skal ha. Han får liksom ikke landet skikkelig når hun holder på sånn. Trist at han må ha telefonen sin avslått i ferien fordi moren maser på han og gir han dårlig samvittighet fordi han har det fint med oss. 

Anonymkode: 8d4b8...d69

Etter siste innlegget ditt ante det meg at hun kanskje har er litt «enkelt liv». At barnet er med dere ute på aktiviteter (hun selv ikke drar på?) - kan forsterke denne angsten. Kanskje føler hun et stort behov for å få bekreftelse fra barnet når det er ute på «eventyr» hun selv ikke er en del av? 
Det høres ikke bra ut at barnet begynner å gråte etter samtaler med mor, og heller ikke at mor ringer så ofte at det oppleves som belastende. Det fremstår derfor som at barnet er støtte til mor, ikke motsatt. Mor forventer at barnet skal «lindre» hennes «indre uro» og være tilgjengelig for henne og hennes følelsesliv. Det er barnet som blir satt i voksenrollen..

Jeg mener fortsatt du bør la barnefar ta ansvar for å være «budbringer», og alle forslag du fikk fra den andre AB om å møte mor halvveis men samtidig sette noen rammer og struktur (eksempelvis å avtale tidspunkt for å ringe) vil være kjempebra for alle parter.

- Jeg forstår frustrasjonen din. For barnet sin del hjelper det dog ikke at mor blir konfrontert av deg, dermed må du «legge tøyler» på deg selv og sørge for at ansvaret blir plassert der det hører hjemme: hos barnefar. 

Endret 15. august 2020 av Raven.Writingdesk

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Raven.Writingdesk skrev:

Etter siste innlegget ditt ante det meg at hun kanskje har er litt «enkelt liv». At barnet er med dere ute på aktiviteter (hun selv ikke drar på?) - kan forsterke denne angsten. Kanskje føler hun et stort behov for å få bekreftelse fra barnet når det er ute på «eventyr» hun selv ikke er en del av? 
Det høres ikke bra ut at barnet begynner å gråte etter samtaler med mor, og heller ikke at mor ringer så ofte at det oppleves som belastende. Det fremstår derfor som at barnet er støtte til mor, ikke motsatt. Mor forventer at barnet skal «lindre» hennes «indre uro» og være tilgjengelig for henne og hennes følelsesliv. Det er barnet som blir satt i voksenrollen..

Jeg mener fortsatt du bør la barnefar ta ansvar for å være «budbringer», og alle forslag du fikk fra den andre AB om å møte mor halvveis men samtidig sette noen rammer og struktur (eksempelvis å avtale tidspunkt for å ringe) vil være kjempebra for alle parter.

- Jeg forstår frustrasjonen din. For barnet sin del hjelper det dog ikke at mor blir konfrontert av deg, dermed må du «legge tøyler» på deg selv og sørge for at ansvaret blir plassert der det hører hjemme: hos barnefar. 

Det første du skriver her er nok veldig riktig. Du fikk liksom satt ord på det. Og jeg forstår disse følelsene hennes. Og når jeg tenker meg, så har du nok rett i at han føler mye ansvar for moren sin. Sånn har det alltid vært. Han er litt sånn løvetannbarn. Helt enig i at far bør ta praten. Føles bare unaturlig for meg å se at hun ringer og sender sms uten å svare henne. Føler meg så lite ærlig og unnvikende. Men det er nok veien å gå på fremtidige ferier:/ 

Anonymkode: 8d4b8...d69

[Raven.Writingdesk]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det første du skriver her er nok veldig riktig. Du fikk liksom satt ord på det. Og jeg forstår disse følelsene hennes. Og når jeg tenker meg, så har du nok rett i at han føler mye ansvar for moren sin. Sånn har det alltid vært. Han er litt sånn løvetannbarn. Helt enig i at far bør ta praten. Føles bare unaturlig for meg å se at hun ringer og sender sms uten å svare henne. Føler meg så lite ærlig og unnvikende. Men det er nok veien å gå på fremtidige ferier:/ 

Anonymkode: 8d4b8...d69

Jeg kan godt forstå behovet for å forsvare denne gutten som må stå ansvarlig for mors (negative) følelser..

men det vil mest sannsynlig skade gutten mer enn det gagner, om du velger å konfrontere henne. Det er bedre at far får ta den rollen. 

Jeg vil også råde deg til å forsøke å støtte gutten til å snakke om sine følelser rundt det at hun ringer og har slike samtaler.
Du har jo lov å spørre: «hva sier mamma»? Og «hvordan var samtalen med mamma»? / «hvordan går det med mamma»? «Savner hun deg»? Sånn kan du åpne opp til dialog.

Kanskje kan det hjelpe han å sette ord på hva han føler via å snakke med dere først, og dermed stå mer «stødig» om han ønsker å konfrontere sin mor direkte selv, via å si at han har det bra på ferie med dere, og at han er opptatt akkurat nå og kan ikke prate så mye som hun åpenlyst ønsker.

[AnonymBruker]

Mange gode forslag her. Tror også det er lurt at dere iblandt tar telefonen, eller sender en sms som sier at barnet har det bra.

Jeg synes likevel far skal prate med henne, og si at hun er ufin mot sønnen slik hun driver på. For å skjerme gutten. At hun bombarderer ham med sms, og dumper sine vonde følelser på ham, et barn. Så fra nå av så kan hun sende 1! sms, og ikke ny før hun har fått svar fra gutten. Ringe 1! gang, og ikke igjen før han har ringt tilbake. Det hun sier skal være positivt og støttende, så får hun bite i seg sorg og savn imens samtalen varer, være den voksne. Hvis gutten vil ha fred, så skal hun respektere det. Er det noe viktig, så skal hun sende sms til dere, som så ringer tilbake. Er hun bekymret for om barnet har det bra, så kan hun sende 1! sms til dere og spørre, og dere vil svare. Utover dette så skal barnet og dere få ro og fred på ferie, det må hun akseptere. Dere vil ikke svare på strie strømmer av kontakt.

Anonymkode: e3913...a02

[AnonymBruker]

Men da får du svare på SMSene da! Hva med en «hakk i plata» -taktikk. Bare skrive det samme hver gang : «Alt bra her. Petter har det supert, har ikke tid til å snakke.«

Eller noe slikt. Hvis hun virkelig ikke er frisk må dere jo prøve å få omsorgen for ham.

Anonymkode: 134ae...2a3

[Mt3]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ehmmm.

Er det så rart at mødre vil snakke med barna sine rundt jul, påske og bursdager ? En slutter ikke å være mor kun fordi barnet er hos far liksom. 

Hva er dette for noe tull, kun snakke med barna sine når de er hos far eller hos mor. Ellers stillhet ? 

 

 

Anonymkode: a83fd...664

Nå virker det som om problemet er at det er hver eneste dag i ferier, da spesielt når de er på tur at mor ringer.

Regner med det ikke ville vært ett problem om hun da opptrådte positivt, altså spurte barnet om hva han holdt på med og at barnet da fikk snakket om turen og hvilke kjekke ting han hadde opplevd.

Virker desverre som at hun heller kveler han med sine problemer med å takle å være hjemme alene mens han får være borte å oppleve spennende/nye steder.

[Mt3]

Hva om du snakker med henne, forklarer at det blir slitsomt både for dere og gutten når hun tar kontakt så mye som hun gjør i ferie sammenheng.

Om hun vet hvorfor hun gjør det, så dere sammen kan finne ut hva som kan gjøres for å dempe dette behovet.

Kan det hjelpe om gutten/Dere sender sms om morgenen om hva dere skal den dagen, og at han/Dere deler bilder fra dagen på kvelden. 

[AnonymBruker]

3 timer siden, Mt3 skrev:

Hva om du snakker med henne, forklarer at det blir slitsomt både for dere og gutten når hun tar kontakt så mye som hun gjør i ferie sammenheng.

Om hun vet hvorfor hun gjør det, så dere sammen kan finne ut hva som kan gjøres for å dempe dette behovet.

Kan det hjelpe om gutten/Dere sender sms om morgenen om hva dere skal den dagen, og at han/Dere deler bilder fra dagen på kvelden. 

Ja, det er noe sånt jeg lurer på om må til faktisk. Men det er dette med å ta det opp uten å støte slik at det blir konflikter igjen da.. Det er dette som er vanskelig. Men vi må jo bare gjøre det, og så lenge det blir sagt på en ordentlig måte, er det ikke stort mer vi kan gjøre:) 

Anonymkode: 8d4b8...d69

[Epictetus]

29 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja, det er noe sånt jeg lurer på om må til faktisk. Men det er dette med å ta det opp uten å støte slik at det blir konflikter igjen da.. Det er dette som er vanskelig. Men vi må jo bare gjøre det, og så lenge det blir sagt på en ordentlig måte, er det ikke stort mer vi kan gjøre:) 

Anonymkode: 8d4b8...d69

Jeg vet ikke om det gjelder her.

Men veldig mange mennesker forvirrer det å si tydelig fra om noe, med det å skape konflikt.

Det ER allerede en konflikt. Den vil vokse hvis den ikke håndteres. Konflikthåndtering handler om tydelighet i budskap (og ja,på en ordentlig måte).

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Epictetus skrev:

Jeg vet ikke om det gjelder her.

Men veldig mange mennesker forvirrer det å si tydelig fra om noe, med det å skape konflikt.

Det ER allerede en konflikt. Den vil vokse hvis den ikke håndteres. Konflikthåndtering handler om tydelighet i budskap (og ja,på en ordentlig måte).

Nei vi forvirrer ikke dette. Når vi sier tydelig i fra til henne eskalerer alltid konflikten. Det er derfor vi må finne en fin måte å si det på. Ja det er en konflikt, men den er levbar nå i forhold til hvordan det har vært. Vil ikke tilbake dit. 

Anonymkode: 8d4b8...d69

[AnonymBruker]

Kjenner meg veldig igjen her. Og også den ab'en som skrev om at mor tok kontakt om filleting hvis de voksne var på noe alene, kun for å dra ned stemningen.
Her hjalp ingenting. Vi sluttet riktignok å svare på telefon/sms når bonusene selv ikke tok telefonen, men det førte til enda mer ringing og tekster. Prøvde også å si på en hyggelig måte at ungene ble stresset av all ringingen, men det førte også til enda mer ringing.
Til sist lot vi det bare være, og nå er heldigvis bonusene voksne og vi kan ha feriene i ro og fred.

Anonymkode: c8d5f...888

[Brunello]

Det er bare å si at sønnen har egen telefon. Han ringer henne om han ønsker å snakke. Om det ikke er noe spesielt, er en kort samtale daglig mer enn nok.

[AnonymBruker]

Jeg tror det beste er at mor, far og deres barn har en dag i uken hvor de treffes og er sammen. 
Jeg tror de savner det alle tre.
Hver fredagskveld f eks 😊

Og du må slutte å bli så sint. Barnet merker garantert at du er det. 

 

Anonymkode: 1ee4a...d90

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror det beste er at mor, far og deres barn har en dag i uken hvor de treffes og er sammen. 
Jeg tror de savner det alle tre.
Hver fredagskveld f eks 😊

Og du må slutte å bli så sint. Barnet merker garantert at du er det. 

 

Anonymkode: 1ee4a...d90

Forklar hvordan dette vil hjelpe i denne situasjonen.. 

Anonymkode: 8d4b8...d69

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Forklar hvordan dette vil hjelpe i denne situasjonen.. 

Anonymkode: 8d4b8...d69

Du kan ikke savne noe som aldri har vært. De var kjærester i ca et år, fordi hun ble gravid. så tror ikke dette er noe de savner. 

Anonymkode: 8d4b8...d69

[Kenelz]

7 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg tror det beste er at mor, far og deres barn har en dag i uken hvor de treffes og er sammen. 
Jeg tror de savner det alle tre.
Hver fredagskveld f eks 😊

Og du må slutte å bli så sint. Barnet merker garantert at du er det. 

 

Anonymkode: 1ee4a...d90

Mest idiotiske jeg har lest og hjelper svært lite med familiesituasjonen. 

[Kenelz]

Fra en stemor til en annen: Min beste tips er å snakke med barnefar og komme i enighet om å sende en melding til barnemor om alt dette. Guttungen har en telefon og kan når som helst ringe mor.

Hadde vært fint å tatt dette opp ansikt til ansikt, men det er da lett å bare gå fra samtalen og/eller starte «brøle leken».

Lettere for mennesker å lese melding enn å bli direkte konfrontert. 

Lykke til!