Eksen maser!!

[AnonymBruker]

Hei! 

Kort bakgrunnsinfo: Jeg er gift med en mann som har en gutt fra før. Gutten er 13 år. Mannen og jeg har to felles barn på 8 og 5. Bonusgutten bor hos oss annenhver uke, sånn har det alltid vært. 

Moren til bonusen har alltid vært vanskelig og lite hyggelig mot oss, og samarbeidet er dårlig. Tolker det som at hun aldri har akseptert at mannen har gått videre, uten at jeg vet helt sikkert at det er det. Vi har hele tiden forsøkt å unngå konflikter med henne, og hun får det stort sett som hun vil. 

Men nå lurer jeg på om vi bør si ifra om noe.. Hver gang vi er på ferie eller skal gjøre noe gøy over flere dager ringer hun til sønnen sin, og bombaderer han med sms hvis han ikke svarer. Hun krever at han ringer henne hver dag, kun når vi er på ferie. Han er lei av dette, og skrur ofte av telefonen/ svarer ikke/ ringer henne ikke. Da ringer hun meg eller mannen for å snakke med han eller sender sms til oss. I sommer svarte jeg henne ikke den siste uka med ferie, fordi jeg tenker at guttungen må kunne velge selv hva slags kontakt han vil ha med henne i våres uker.  Dessuten er jeg drittlei av denne masinga!! Også hver bidige gang vi er på ferie! 

Vi har spurt guttungen et par ganger om hva moren lurte på. Han svarte da at hun sa hun ble syk når han ikke var der. Andre ganger har hun snakket om at hun har kjøpt masse ting til han som barer venter på han hjemme hos henne. 

Jeg forstår at hun er kjempe sjalu for at guttungen hennes koser seg og er med oss på ferier, og at hun vil at han skal tenkte på henne også. Men det er jo forferdelig egoistisk. Jeg vil ikke har noen dårligere tone med henne, men føler vi burde si ifra om at hun må slutte. Det holder å ringe han en gang eller sende en sms, også kan han bestemme selv om og når han vil svare. 

Hva tenker dere om dette? Overreagerer jeg nå? Mannen sier at han bare pleier å ignorere anropene og sms når vi er på ferie, fordi guttungen blir alltid så dårlig humør av det. Men jeg vet ikke om dette er rette måten.. Hvordan legge dette frem for henne uten å lage dårlig stemning? 

Anonymkode: 8d4b8...d69

[Gjest theTitanic]

Du må bare si rett ut at det er uønsket at hun ringer dere på ferie, og at dere ikke kommer til å ta tlf. Og at gutten ikke får lov å ta tlf. Da frigjør du han for ansvar. 

Må hun vite mer så må dere si at hun ødelegger guttens humør og deres ferie. For det er jo det som er sannheten. Det verste er at hun har et skadelig forhold til sønnen. Ingen vettuge foreldre sier slikt til barnet sitt. Hun prøver jo å få han til å syntes synd på seg. 

[GammelKaktus]

Her blir det nok dårlig stemning uansett tenker jeg... Så jeg ville gjort som mannen, la det være. Dama er jo åpenbart ikke i vater.. Uansett hvordan man har det så vil man jo at barna skal ha det bra når de er hos andre eller på ferie. Det at denne dama ikke unner gutten sin stunder der han koser seg uten at hun gnåler om at hun blir syk uten han viser at hun prioriterer sine ønsker og behov foran barnets vel og ve. Det kjerringa holdet på med er emosjonell utpressing og hadde jeg vært dere så hadde jeg fått guttungen til å prate med noen om dette, da tenker jeg profesjonelle. For hvis hun klarer å "lure" han med dette "jeg blir syk uten deg" tullet så er han fucked. Godt at han evner å la vær å ta telefonen, det viser at han klarer å ta valg basert på egne behov og ikke moren sine nykker. Hadde ikke videreformidlet mors beskjeder til guttungen, bare si at han sikkert ringer når det passer og hun må ringe på hans telefon.

[AnonymBruker]

Hvorfor skal DU gjøre noe her? La mannen sin bestemme.

Anonymkode: 134ae...2a3

[Mt3]

Mannen din bør ta en prat med henne om at det blir helt feil å gi sønnen skyldfølelse for å ikke være hos henne, og det er jo nettopp det det blir når hun sier at hun blir syk, eller at hun har kjøpt .... og at det ligger å venter på at han kommer hjem. Hun bør forklares at det bare vil drive gutten bort fra henne, det er jo ikke han som har valgt at foreldrene flyttet fra hverandre. 

Sikkert håpløst å nå igjennom til henne, men kanskje.. og det kan jo kanskje gå an å få hjelp fra hennes søsken/venner ...

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor skal DU gjøre noe her? La mannen sin bestemme.

Anonymkode: 134ae...2a3

Og hva er grunnen til at JEG ikke kan gjøre noe? Jeg er en like stor del av familielivet her i huset. Jeg har like mye kontakt med moren til bonusen som mannen. Vi har vært sammen i 10 år og gift i 3. Ønsker ikke å være en stum tulling på sidelinjen når jeg ser at dette åpenbart plager guttungen. Hun ringer jo meg like mye. Hvis du tenker at bonusmødre aldri skal kunne si ifra om noe, må jeg si at jeg uenig med på det sterkeste. Vi også har rett til å verne om de vi er glad i, og bevare familiedynamikken. 

Anonymkode: 8d4b8...d69

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Mt3 skrev:

Mannen din bør ta en prat med henne om at det blir helt feil å gi sønnen skyldfølelse for å ikke være hos henne, og det er jo nettopp det det blir når hun sier at hun blir syk, eller at hun har kjøpt .... og at det ligger å venter på at han kommer hjem. Hun bør forklares at det bare vil drive gutten bort fra henne, det er jo ikke han som har valgt at foreldrene flyttet fra hverandre. 

Sikkert håpløst å nå igjennom til henne, men kanskje.. og det kan jo kanskje gå an å få hjelp fra hennes søsken/venner ...

Ja, jeg tenker det samme. Han må si ifra, men han har også sagt ifra mange ganger før uten at det når frem. Det er sikkert derfor hun har begynt å ringe meg, fordi hun vet at jeg alltid svarer henne. Det er også derfor jeg føler litt på at jeg også burde si ifra. Evt at mannen sender en melding der han sier at vi ikke kommer til å telefonen i ferier fra nå av. Nå har vi på en måte sagt vårt om hvorfor vi ikke svarer. Men det blir dårlig stemning av dette.. 

Anonymkode: 8d4b8...d69

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg tenker det samme. Han må si ifra, men han har også sagt ifra mange ganger før uten at det når frem. Det er sikkert derfor hun har begynt å ringe meg, fordi hun vet at jeg alltid svarer henne. Det er også derfor jeg føler litt på at jeg også burde si ifra. Evt at mannen sender en melding der han sier at vi ikke kommer til å telefonen i ferier fra nå av. Nå har vi på en måte sagt vårt om hvorfor vi ikke svarer. Men det blir dårlig stemning av dette.. 

Anonymkode: 8d4b8...d69

Nja, stemningen er vel ikke akkurat så god når heller da.

Anonymkode: 732c6...084

[AnonymBruker]

Stakkars gutt! Det der er ikke greit på en flekk. Hun påfører han masse dårlig samvittighet og et ansvar for hennes eget følelsesliv. 
 

Mannen din bør prøve familievernkontoret i første omgang. Ellers vet jeg ikke hvem som kan hjelpe med sånt... Forstår godt at dere er frustrerte. 

Anonymkode: 8de02...77f

[AnonymBruker]

Er det ikke bare å ta telefonen og svare at dette styrer 13 åringen selv, at hun må bare vente på at ungdommen svarer selv. At dere ikke vil være mellomledd lenger i ferien. Hvor vanskelig kan det være ?  

Lager det dårlig stemning for dere voksne at hun vil snakke med ungdommen, så sett mobilen deres på lydløs etter at dere ber henne om å kun henvende seg til ungdommen. Problem solved. 

Ikke nødvendigvis at moren sliter med å akseptere at faren gikk videre, kan like godt være at hun ikke liker regler, oppdragelsen i fars hus. Typisk at sjalusi er det som mistenkes, når det kanskje heller er mors omsorgen som ikke liker situasjonen barnet befinner seg i, annen hver uke 😉

Anonymkode: a83fd...664

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det ikke bare å ta telefonen og svare at dette styrer 13 åringen selv, at hun må bare vente på at ungdommen svarer selv. At dere ikke vil være mellomledd lenger i ferien. Hvor vanskelig kan det være ?  

Lager det dårlig stemning for dere voksne at hun vil snakke med ungdommen, så sett mobilen deres på lydløs etter at dere ber henne om å kun henvende seg til ungdommen. Problem solved. 

Ikke nødvendigvis at moren sliter med å akseptere at faren gikk videre, kan like godt være at hun ikke liker regler, oppdragelsen i fars hus. Typisk at sjalusi er det som mistenkes, når det kanskje heller er mors omsorgen som ikke liker situasjonen barnet befinner seg i, annen hver uke 😉

Anonymkode: a83fd...664

Kan forsikre deg om at det ikke er noe i veien med omsorgen her i huset. Og som jeg skrev i innlegget, så ringer hun kun de gangene hun vet vi er på ferie og koser oss. Hun ringer ikke ellers. 

Anonymkode: 8d4b8...d69

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det ikke bare å ta telefonen og svare at dette styrer 13 åringen selv, at hun må bare vente på at ungdommen svarer selv. At dere ikke vil være mellomledd lenger i ferien. Hvor vanskelig kan det være ?  

Lager det dårlig stemning for dere voksne at hun vil snakke med ungdommen, så sett mobilen deres på lydløs etter at dere ber henne om å kun henvende seg til ungdommen. Problem solved. 

Ikke nødvendigvis at moren sliter med å akseptere at faren gikk videre, kan like godt være at hun ikke liker regler, oppdragelsen i fars hus. Typisk at sjalusi er det som mistenkes, når det kanskje heller er mors omsorgen som ikke liker situasjonen barnet befinner seg i, annen hver uke 😉

Anonymkode: a83fd...664

Er vel ganske åpenbart at det ikke er helt bra for mor at barnet og barnets «andre» familie helt ikke skal ha det bra/ gøy... Kontroll kontroll kontroll, det er svært gjenkjennbart fra sånn som vi hadde det når barna bodde hjemme og spesielt når vi skulle noe, ferie, bursdager, jul, påske eller hvis vi (jeg og mannen skulle noe UTEN barna) så fikk vi gjerne Tlf om ett eller annet tull da å... bare for å dra ned stemninga noen 100 hakk... 

Aner ikke hva som kan gjøres med det, for vi fikk ikke slutt på det. En viss fare for at det eskalerer enda mer når de møter motstand og det er jo heller ikke noe særlig.

Anonymkode: 94815...ac6

[AnonymBruker]

Ehmmm.

Er det så rart at mødre vil snakke med barna sine rundt jul, påske og bursdager ? En slutter ikke å være mor kun fordi barnet er hos far liksom. 

Hva er dette for noe tull, kun snakke med barna sine når de er hos far eller hos mor. Ellers stillhet ? 

 

 

Anonymkode: a83fd...664

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Og hva er grunnen til at JEG ikke kan gjøre noe? Jeg er en like stor del av familielivet her i huset. Jeg har like mye kontakt med moren til bonusen som mannen. Vi har vært sammen i 10 år og gift i 3. Ønsker ikke å være en stum tulling på sidelinjen når jeg ser at dette åpenbart plager guttungen. Hun ringer jo meg like mye. Hvis du tenker at bonusmødre aldri skal kunne si ifra om noe, må jeg si at jeg uenig med på det sterkeste. Vi også har rett til å verne om de vi er glad i, og bevare familiedynamikken. 

Anonymkode: 8d4b8...d69

Eh..,, fordi du og din mann (som tross alt er guttens far) er uenige om hvordan dette skal håndteres. Han mener dere skal ignorere anropene. Du mener noe annet (konfrontasjon? Utskjelling?). Faren er at du havner i krangel ikke bare med mor men også med far. Men for all del. Og du, ikke kall ham «guttungen».

Anonymkode: 134ae...2a3

[Raven.Writingdesk]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan forsikre deg om at det ikke er noe i veien med omsorgen her i huset. Og som jeg skrev i innlegget, så ringer hun kun de gangene hun vet vi er på ferie og koser oss. Hun ringer ikke ellers. 

Anonymkode: 8d4b8...d69

Jeg tenker at hun kanskje er engstelig, fordi dere evnt, er på nye plasser (Siden dette skjer mest når gutten er med dere på ferie) - og hun blir dermed mer usikker på hvordan hennes barn har det. 
 

Jeg skjønner gutten synes det er slitsomt, han er jo «hele» 13 år og ønsker kanskje ikke snakke med moren sin hver dag. Men l oss anta hun er engstelig og det er årsaken til at hun ringer. På hvilken måte hjelper det at du skal «sette ned foten» ? 
La heller gutten og mor finne ut av dette selv, eventuelt barnefar får snakke med mor om gutten ønsker det.

Kanskje skjønner gutten innerst inn at mor er engstelig. Han synes sikkert det er slitsomt, men at stemor «konfronterer» hans engstelige mor tror jeg neppe er hva som står øverst på ønskelista. De fleste barn er lojale mot sine foreldre og forstår nok mer enn hva vi voksne tror. La gutten og mor ordne opp selv, eventuelt barnefar får snakke med mor.. 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Eh..,, fordi du og din mann (som tross alt er guttens far) er uenige om hvordan dette skal håndteres. Han mener dere skal ignorere anropene. Du mener noe annet (konfrontasjon? Utskjelling?). Faren er at du havner i krangel ikke bare med mor men også med far. Men for all del. Og du, ikke kall ham «guttungen».

Anonymkode: 134ae...2a3

Kan du begynne å lese det jeg skriver, isteden for å vri om på alt? utskjelling er jo nettopp det jeg ikke ønsker. Det er derfor jeg spør om tips her til hvordan man tar opp dette. Vi kan ikke ha det slik hver eneste ferie. Det blir bare værre at manne ignorerer henne. Da kontakter hun meg enda mer. Siste ferieuka ringte hun meg 7 ganger og sendte 4 meldinger fordi jeg ikke responderte. Hun gjør det jo til mitt problem også. Jeg kaller han guttungen i denne chatten, fordi det er bedre enn å bruke navnet hans. Det er ingen negativ antydning i ordet hvis det er dette du mener. Hva folk skal henge seg opp i. 

Anonymkode: 8d4b8...d69

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Raven.Writingdesk skrev:

Jeg tenker at hun kanskje er engstelig, fordi dere evnt, er på nye plasser (Siden dette skjer mest når gutten er med dere på ferie) - og hun blir dermed mer usikker på hvordan hennes barn har det. 
 

Jeg skjønner gutten synes det er slitsomt, han er jo «hele» 13 år og ønsker kanskje ikke snakke med moren sin hver dag. Men l oss anta hun er engstelig og det er årsaken til at hun ringer. På hvilken måte hjelper det at du skal «sette ned foten» ? 
La heller gutten og mor finne ut av dette selv, eventuelt barnefar får snakke med mor om gutten ønsker det.

Kanskje skjønner gutten innerst inn at mor er engstelig. Han synes sikkert det er slitsomt, men at stemor «konfronterer» hans engstelige mor tror jeg neppe er hva som står øverst på ønskelista. De fleste barn er lojale mot sine foreldre og forstår nok mer enn hva vi voksne tror. La gutten og mor ordne opp selv, eventuelt barnefar får snakke med mor.. 

For å være helt ærlig tror jeg ikke dette handler om at hun er engstelig. Dette handler om at han har det fint med far og hans familie, og hun unner han ikke dette. Sånn velger jeg å tolke det. Vi var en uke på et høyfjellshotell i Norge og gikk turer. Ser ikke akkurat hva man kan engste seg over hver eneste dag i denne settinga. 

Anonymkode: 8d4b8...d69

[Raven.Writingdesk]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

For å være helt ærlig tror jeg ikke dette handler om at hun er engstelig. Dette handler om at han har det fint med far og hans familie, og hun unner han ikke dette. Sånn velger jeg å tolke det. Vi var en uke på et høyfjellshotell i Norge og gikk turer. Ser ikke akkurat hva man kan engste seg over hver eneste dag i denne settinga. 

Anonymkode: 8d4b8...d69

Jeg synes det er en merkelig tolkning.. hva som gjør at du velger å tolke henne i verste mening? 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Raven.Writingdesk skrev:

Jeg synes det er en merkelig tolkning.. hva som gjør at du velger å tolke henne i verste mening? 

Fordi hun ringer han og sier hun blir syk når han ikke er med henne i feriene hans? Hvorfor ringer hun aldri i skolehverdagen og sier dette? 

Anonymkode: 8d4b8...d69

[AnonymBruker]

Her sliter damen med at ungen er borte fra henne. Jeg kan forstå det da jeg slet veldig mye med det selv. 
 

Hva gjør hun når ungen er borte ? Eller handler livet hennes kun om ungen? Møt henne litt på behovet hennes. Spør henne hvordan hun har det og forsikre henne om at ungen har det fint. 
 

Begynn med å si at dere ikke har tid til å svare på daglige spørsmål, men at dere sender en oppdatering om hva dere har gjort eller skal. Send et bilde/video  ellernoe. Kanskje det hjelper litt. Det hjalp meg mye. Da savnet ikke gutten min så mye. 
 

Så kan dere avtale fast dag hvor hun kan ringe sønnen sin. Slik at det ikke blir daglig mas. 
 

Dere må møte henne litt på halvveien så dere kanskje ender opp med at hun kanskje roer seg ned. Etterhvert slutte med det i en overgangsfase. Send gjerne bilder eller videoer/meldinger uoppfordret til henne. 
 

Hun må nok lære seg å være selvstendig og ikke sirkle livet sitt rundt ungen. 
 

Når jeg var alene så jobbet jeg mye ekstra, tok igjen litt på det sosiale med venninner, gjorde litt selvpleie og dro på dater. Ting jeg ellers ikke har tid til. Man må få tankene over på noe annet. 

Anonymkode: 93f96...aad