Bekymringsmelding til barnevern

[Gjest Guest]

Hvor bekymret skal man være før man sender en bekymretmelding til barnevernet? Hva skjer dersom mine mistanker viser seg å være feil? Vil ikke ødelegge for en familie, men mener at barnets ve og vel uansett skal settes først. Hva synes dere?

[Gjest Guest]

Jeg tenker at det er bedre å si i fra en gang for mye enn for lite.

Ok, hvis det viser seg at folk tok feil, fint, da vet de det. Men hva med de tilfellene der folk ikke melder fra fordi de ikke var sikre, eller ikke ville "blande seg inn"- og barna kunne trenge litt hjelp?

Jeg synes folk burde bruke bekymrings-meldingene til barnavernet mye oftere enn det gjøres i dag.

[Vibs]

Hva bygger mistankene dine på da?

[Gjest Guest]

Her mener jeg det er viktig at du har fokus på barnet, og ikke eventuelle konflikter eller bekymringer du måtta ha angående foreldre eller andre i nær relasjon med barnet. Jeg mener også det er best at du er så konkret som mulig og har noen konkrete eksempler å vise til, og at du ikke kommer med rykter eller antagelser. Jeg synes også du bør tenke på hva du egentlig ønsker å oppnå, og helst bør du nok ha satt deg litt inn i hvordan barnevernet jobber. Tror du disse kan bidra med noe, eller vil dette bare lage mer trøbbel enn godt er. Synes du også bør tenke på ditt forhold til denne familien senere, og hvilke konsekvenser dette- uansett utfall - kan få.

[Gjest Guest]

Hva bygger mistankene dine på da?

←

Det er en liten asiatisk gutt her i nabolaget, ca. 6 år, som går alene ute hele dagen, ofte til 23.30. Ser at han ikke får opp døren til blokken sin, og ringer da på hjemme. (da er klokken gjerne 22). Moren svarer (roper) noe jeg ikke forstår ut vinduet, så gutten blir gående ute noen timer til... Han går alltid tynt kledt, tisser i bedene (regner med dette er fordi han ikke kommer seg inn), og det er tydeligvis ingen av de andre barna som vil leke med han/overser ham.. Jeg vet at mye kan skyldes kulturforskjeller, men likevel.... Får vondt av ham.

[liv]

Om du sier fra så vil barnevernet vurdere om det er grunn til mistankte så det er bedre å si fra en gang for mye enn en for lite.

[Marissa]

Du kan ringe barnevernet anonymt og legge frem saken for dem uten å nevne navn eller bosted til barn/foreldre. Så kan de si om dette er noe å jobbe videre med eller avvente situasjonen. Husk å tenke på barnets beste, og ikke ha fokus på foreldrene. Syns det er tøft gjort av deg å ha øynene åpne for hva som skjer hos andre, og ikke bare hos deg selv. Barnevernet er ikke noe stort stygt vesen som kidnapper barn slik mange tror pga medias fremstilling. De kan støtte foreldre i en vanskelig situasjon, og f.eks hjelpe til med avlastning om det trengs. Lykke til!!

[Gjest 23+7]

Hvis barnet lider overlast eller blir vanskøttet, så har du plikt t til å si ifra.

Nå er det vanlig at barn av utlendinger er ute/oppe lengre enn Norske barn.

Hva om du tok kontakt med mor til gutten?

Hva om du gikk ut til gutten om kvelden og fulgte han hjem? Slik kan du komme i kontakt med mor eller annet fam.medlem.

Mine naboer er utlendinger med to barn på 4 og 6 år. De har seg en blund midt på dagen, de er enda ute da jeg legger meg. Ingen ville sette i tvil foreldrenes omsorgsevne. de leker sammen med andre unger av utlendinger, som også er ute sent.

[mrs williams]

Bedre å si fra engang for mye enn en gang for lite!!

[Gjest Guest]

Nå er det vanlig at barn av utlendinger er ute/oppe lengre enn Norske barn.

Hva om du tok kontakt med mor til gutten?

Hva om du gikk ut til gutten om kvelden og fulgte han hjem? Slik kan du komme i kontakt med mor eller annet fam.medlem.

←

Det er ikke det at han er sent oppe som bekymrer meg, det er det at han går rundt alene sent om kvelden, og at han tilsynelatende vil inn. Holder et øye med gutten fra stuen min (har utsikt ned på en lekeplass), da vi ikke bor i byens beste nabolag... Burde kanskje snakket med moren, men har egentlig ikke lyst til å involvere meg direkte med familien. Slik blir det ofte mye styr av... Det var derfor jeg tenkte bekymringsmelding til barnevernet.

[Malama]

Dersom barnevernet ser at det ikke er noe galt med situasjonen, finner en logisk forklsring, eller hva som helst, så skjer det ikke noe galt. Dersom du ikke sier fra, så får du heller aldri vite.

Ta en telefon du, det er bedre med en melding for mye enn en for lite, når det ikke handler om rykter og usannheter, men rett og slett bekymring. De TAR ikke barna sånn helt uten videre. Barnevernet jobber forå gjøre det best mulig for barna, helst i familien, og setter inn de tiltak som kan være til hjelp, og fjerner barna fra familien bare dersom det er nødvendig. Og får de en bekymringsmelding så undersøker de, men dersom det ikke er noe å bekymre seg for så går de ikke videre med saken.

Ta den telefonen du, så slipper du å plages med tankene om "kanksje jeg burde gjort noe", som det later til at du har nå.

[Vibs]

Det er en liten asiatisk gutt her i nabolaget, ca. 6 år,  som går alene ute hele dagen, ofte til 23.30. Ser at han ikke får opp døren til blokken sin, og ringer da på hjemme. (da er klokken gjerne 22). Moren svarer (roper) noe jeg ikke forstår ut vinduet, så gutten blir gående ute noen timer til... Han går alltid tynt kledt, tisser i bedene (regner med dette er fordi han ikke kommer seg inn), og det er tydeligvis ingen av de andre barna som vil leke med han/overser ham..  Jeg vet at mye kan skyldes kulturforskjeller, men likevel....  Får vondt av ham.

←

Jeg synes du skal ringe Barnevernet.

[Gjest 23+7]

Det er ikke det at han er sent oppe som bekymrer meg, det er det at han går rundt alene sent om kvelden, og at han tilsynelatende vil inn. Holder et øye med gutten fra stuen min (har utsikt ned på en lekeplass), da vi ikke bor i byens beste nabolag... Burde kanskje snakket med moren, men har egentlig ikke lyst til å involvere meg direkte med familien. Slik blir det ofte mye styr av... Det var derfor jeg tenkte bekymringsmelding til barnevernet.

←

Det blir vel like mye "styr" med en bekymringsmelding som å snakke med mor?

Siden du har mulighet til å holde øye med han, hvorfor ikke gå ut og prate med gutten? Slik kan du naturlig komme i kontakt med guttens fam også.

Du får litt mere å gå på etter prat med gutten og hans fam

[koldbruna]

Jeg ville valgt og ringe barnevernet og uthørt hva de mener.

Det er bedre å ringe en gang for mye en for lite.

Og synes det er rart at moren ikke slipper inn sønnen sin når han vil inn.

Er han gammel???

[Gjest Guest]

Jeg ville valgt og ringe barnevernet og uthørt hva de mener.

Det er bedre å ringe en gang for mye en for lite.

Og synes det er rart at moren ikke slipper inn sønnen sin når han vil inn.

Er han gammel???

←

Vil tro han er ca. 6 år....

[Lillesøster]

Det er en liten asiatisk gutt her i nabolaget, ca. 6 år,  som går alene ute hele dagen, ofte til 23.30. Ser at han ikke får opp døren til blokken sin, og ringer da på hjemme. (da er klokken gjerne 22). Moren svarer (roper) noe jeg ikke forstår ut vinduet, så gutten blir gående ute noen timer til... Han går alltid tynt kledt, tisser i bedene (regner med dette er fordi han ikke kommer seg inn), og det er tydeligvis ingen av de andre barna som vil leke med han/overser ham..  Jeg vet at mye kan skyldes kulturforskjeller, men likevel....  Får vondt av ham.

←

Tips barnevernet, som de andre sier, det er bedre å ha tipset en gang for mye enn en gang for lite. Jeg vil anbefale seg å skrive opp bare noen notater de gangene du ser dette, slik at du har noe form for dokumentasjon. Og, barnets vel er viktigst.

Takk for at du bryr deg.

[jubajuba]

ring barnevernet du...og ta en prat med dem. Flott med en samtale med mor, men det kan også føre til at "omsorgen" blir omtrent som før...men mer usynlig..Jeg hadde en nabo som behandlet sitt barn omtrent som det du bekymrer deg for og vi var flere naboer sammen som tok kontakt med barnevernet.. Der viste det seg at hverken mor eller barn hadde det bra.. Heldigvis fikk både mor og barn hjelp.....

Men små barn skal uansett ikke være ute så lenge om kvelden... Utlending eller ikke..

Lykke til.. Og flott at du bryr deg...

[Totalya]

Jeg ville ringt barnevernet. Da blir du mindre personlig involvert enn om du tar kontakt med familien. Høres kanskje egoistisk ut, men du vet jo ikke hvordan de reagerer.

[Gjest Melk]

En kollega hadde et slikt barn du beskriver i nabolaget. De ringte bv, tiltak i hjemmet ble satt inn. Hun ble oppfordret av bv til å si at det var hun som hadde ringt, for å unngå stygge blikk mot alle naboer. Det gjorde hun.

Ett år senere kom moren og takket, familien har fått hjelp til å håndtere situasjonen sin. I dag er begge familiene gode venner.

[Gjest Guest]

Jeg ville ringt barnevernet. Da blir du mindre personlig involvert enn om du tar kontakt med familien. Høres kanskje egoistisk ut, men du vet jo ikke hvordan de reagerer.

←

Det er egentlig sånn jeg har tenkt. Er kanskje egoistisk, men samtidig ønsker jeg å "beskytte meg" i tilfelle det skulle komme sterke reaksjoner fra denne familien. Jeg kjenner jo ikke til dem, og vet ikke hvordan deres reaksjon vil være.

Jeg tror jeg kommer til å ringe barnevernet og fremlegge saken på generelt grunnlag, så får jeg se hva de sier - og ta det derfra. Evt få instruksjoner fra dem om hvordan jeg bør gå frem..