Gå til innhold

Barn som har kommet til meg. Hva gjøre?


Fremhevede innlegg

Skrevet

Jeg hadde tanteungene mine på feriebesøk hos meg i sommer. Jeg bor i blokk, og her jeg bor er det en gutt på samme alder som eldste tantebarnet mitt. Jeg har vært på hils med ungen og foreldrene. Når tanteungene mine var her i sommer ringte vi på hos de og jeg introduserte barna og foreslo at de kunne finne på noe sammen noe de også gjorde under hele oppholdet. De gikk fint sammen og ble gode venner. Var sammen mest hos meg og ute.

Dette er noen uker siden. I ettertid har denne gutten kommet på døra mi flere ganger. Først spurte han etter jentene, og jeg forklarte at de hadde reist hjem til annen kant av landet. Men  han vil likevel være her. Jeg har sagt ja til det flere ganger, men har da ringt moren og spurt om det er ok, noe det er. Tar han med på butikken osv, han får forsyne seg med mat når han vil. Når han er hjemme hos meg sover han mye, sovner ofte mens han ser på TV.

En gang når han var her ringte moren meg og spurte om han kunne være her ettermiddag og kveld og få middag. Jeg ordnet det. Når jeg sa til han at moren spurte om dette lyste han opp og var glad gjennom hele dagen. Koste seg med tacomiddag og film og virket ikke som han ville gå når moren kom på døra ut på kvelden. 

Han har spurt om han kan overnatte her. Og jeg har spurt han om det går greit hjemme, men han vil ikke snakke så mye rundt sånne ting, begynner å snakke om andre ting. Sier bare at ja det går bra hjemme. Det har ikke blitt til at han har overnattet her, men jeg får en dårlig følelse av å sende han hjem. Jeg må jo ta en prat med foreldrene eller hvertfall moren tror jeg, det er hun jeg har snakket mest med av foreldrene. Men hvordan pokker begynner man en sånn prat? Jeg vil jo ikke virke anklagende men jeg synes det er rart at en 11-åring vil besøke og være med en voksen dame. Men jeg har jo begynt å bry meg om han og føler noe er galt her. Jeg er så usikker på hva jeg skal si og hvordan ta det opp. Det siste jeg vil er at foreldrene skal bli opprørt og nekte han å komme hit mer hvis han føler en trygghet i å være her.

Jeg har ikke merket noe krangling eller kjefting fra foreldrene, men man kan jo ikke vite hva som foregår bak lukket dør.

Men er dere enig i at jeg må snakke med foreldrene? Hva skal jeg evnt si?

Anonymkode: 3cd99...337

  • Liker 2
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Har han flere søsken  så han får lite oppmerksomhet hjemme? Kan være så enkelt som det. 

Anonymkode: 2e318...1d1

Skrevet

Kanskje han ikke har så mange venner og er ensom? Da er det sikkert hyggelig å være på besøk hos andre, om det så er en hyggelig voksen, i stedet for alltid å være hjemme. Det betyr ikke at han mistrives hjemme, men kanskje han mistrives med barn i området, eller blir mobbet.

Anonymkode: f9c3a...770

  • Liker 1
Skrevet

Kanskje de har lite familie og nettverk ellers, så det blir som å komme til en "tante".

Anonymkode: 03d77...928

  • Liker 5
Skrevet

Kanskje du blir den voksenpersonen han alltid kommer til å være glad for å ha. Ett menneske å være med og snakke med. Han kanskje bare liker deg rett og slett. Kanskje han har det greit hjemme men trenger noe annet også. Så godt han har tillit og tilgang til deg! 

Som liten elsket jeg å besøke en gammel dame (ikke sikkert hun var så gammel, men hadde ikke aldersperspektiv) og selv om jeg hadde det greit hjemme likte jeg å komme å besøke henne, prate litt, lese ukebladene hennes og bare være der. Satt pris på at jeg fikk lov! Hun var en random same, ikke en familievenn. 

Anonymkode: ac40a...93f

  • Liker 9
Skrevet

Tenk om TS var en voksen mann...

Anonymkode: 3ef9d...eff

  • Liker 1
Skrevet

Kanskje du blir den voksenpersonen han alltid kommer til å være glad for å ha. Ett menneske å være med og snakke med. Han kanskje bare liker deg rett og slett. Kanskje han har det greit hjemme men trenger noe annet også. Så godt han har tillit og tilgang til deg! 

Som liten elsket jeg å besøke en gammel dame (ikke sikkert hun var så gammel, men hadde ikke aldersperspektiv) og selv om jeg hadde det greit hjemme likte jeg å komme å besøke henne, prate litt, lese ukebladene hennes og bare være der. Satt pris på at jeg fikk lov! Hun var en random dame, ikke en familievenn. 

  • Liker 2
Skrevet
1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje du blir den voksenpersonen han alltid kommer til å være glad for å ha. Ett menneske å være med og snakke med. Han kanskje bare liker deg rett og slett. Kanskje han har det greit hjemme men trenger noe annet også. Så godt han har tillit og tilgang til deg! 

Som liten elsket jeg å besøke en gammel dame (ikke sikkert hun var så gammel, men hadde ikke aldersperspektiv) og selv om jeg hadde det greit hjemme likte jeg å komme å besøke henne, prate litt, lese ukebladene hennes og bare være der. Satt pris på at jeg fikk lov! Hun var en random same, ikke en familievenn. 

Anonymkode: ac40a...93f

Random same 😆

Anonymkode: 2e318...1d1

  • Liker 10
Skrevet
Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Random same 😆

Anonymkode: 2e318...1d1

Haha ja, så det ble feilskrevet,😂

  • Liker 2
Skrevet

Kanskje du blir som en tante for han. Kanskje han ikke har noen tanter eller andre voksenpersoner i familien sin i nærheten. Du kan jo spørre forsiktig om hva han gjør hjemme, om mamma og pappa osv. Vage spørsmål. 
 

Men som andre i tråden, jeg hadde også en dame i nabolaget som jeg synes var kjempekoselig å besøke når jeg var liten. Og jeg hadde det helt topp hjemme. Men har ikke søsken og tanter/onkler bodde langt unna, så det var liksom bare meg, mamma og pappa. 

Anonymkode: 6d243...fc2

  • Liker 1
Skrevet
27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tenk om TS var en voksen mann...

Anonymkode: 3ef9d...eff

Hva om du lager deg en egen tråd om det å diskuterer det der? 

Anonymkode: c564f...1b0

  • Liker 5
Skrevet
32 minutter siden, AnonymBruker said:

Kanskje du blir den voksenpersonen han alltid kommer til å være glad for å ha. Ett menneske å være med og snakke med. Han kanskje bare liker deg rett og slett. Kanskje han har det greit hjemme men trenger noe annet også. Så godt han har tillit og tilgang til deg! 

Som liten elsket jeg å besøke en gammel dame (ikke sikkert hun var så gammel, men hadde ikke aldersperspektiv) og selv om jeg hadde det greit hjemme likte jeg å komme å besøke henne, prate litt, lese ukebladene hennes og bare være der. Satt pris på at jeg fikk lov! Hun var en random same, ikke en familievenn. 

Anonymkode: ac40a...93f

Jeg og søsknene mine dro også ofte på besøk til noen naboer. Et eldre par med voksne barn. Vi fikk saft og kake, og vi pratet og koste oss. Fikkbursdagsgaver og julegaver av dem. Hadde det absolutt ikke dårlig hjemme. 

Anonymkode: 078f9...d92

  • Liker 2
Skrevet

Mine barn var ofte og gjerne hele dagen hos naboen, en mann i 70 åra. Der hadde de litt mer fritt fram, fikk is og godterier og han var med på alt de ville. Ble mer ett fristed enn hjemmee der det var mer regler og krav og mamma og pappa måtte gjøre andre ting enn å leke hele tiden. Kanskje det bare er så enkelt som et fristed uten mas og kjas. 

Istedet for å spørre om det er greit hjemme, spør om konkrete ting. Hva hadde dere til middag i går? Hvem er med å legger deg når du er hjemme? Hva ser du på tv? I situasjoner hvor det passer seg å spørre om slikt. Du hadde han med deg på butikken, spør bruker du å være med mamma og pappa i butikken? Hva kjøper dere da?  

Ikke spør om et barn har det bra hjemme. Et barns realitet er det som er hjemme, de vet ikke om det er bra eller ikke. De tror det som skjer hjemme, skjer i alle hjem. 

Anonymkode: a372e...6c5

  • Liker 10
Skrevet

Det kan være helt uskyldig, som mange over her beskriver. Men det KAN også være et tegn på at det er noe dette barnet mangler omsorgs/tilknytningsmessig, som det har fått hos deg i den tiden de andre barna var der, og som det nå fortsetter å oppsøke selv om du er alene. 
 

Vi har hatt et sånt barn som «adopterte» mine foreldre da jeg var liten, til felles hygge og nytte, og der VAR det vanskelig hjemme. Ikke noe alvorlig; bare nok til at barnet følte det var koseligere hos oss. 
 

Mitt barn har en venn fra barnehagen som nærmest tydde seg til oss som om JEG skulle vært moren hennes. La seg inntil, sovnet i fanget, snuste på meg, ALT var trygt og godt bare JEG var inntil henne. Det var veldig koselig, men jeg skjønte jo kjapt at dette her ikke var helt normalt. Og jeg visste at det var ganske tynnslitt emosjonelt sett hjemme hos henne, med foreldre som hadde for lange arbeidsdager, for mye gjeld og for mange barnevakter døgnet rundt. Grunnet språklige hindre snakket jeg med barnehagen først, og de, vi og barnets familie fikk et godt samarbeid om barnet. Hun er fortsatt veldig knyttet til familien vår, og vi ser det som vår oppgave å fortsette å være i livet hennes i årene som kommer - så lenge og så mye hun vil.
 

Jeg har ikke spurt ut barnet om hvordan det har det hjemme, men etterhvert som vi er blitt godt kjent og har snakket om andre ting har barnet selv fortalt ting. Da vinklet som hvordan det er annerledes her hos oss enn hjemme. Så vi vet en del, og foreldrene er også åpne om at de nok burde ha bedt om hjelp i stedet for å utsette barnet for et så ustabilt miljø hjemme. 

Anonymkode: d2c58...d6e

  • Liker 3
Skrevet

Mye gode mennesker i denne tråden ❤️

Skrevet

Ikke tro at det er noe galt selv om han kommer på besøk. Hva skal du egentlig ta opp, og hvorfor? Du vil kanskje ødelegge for ham om du lager noen problemer ut av ďette! 

Og la vær å spørre han ut om hvordan det er hjemme hos ham! Hvis barn får tillit til deg, så forteller de ofte selv etterhvert uoppfordret, om det er noe. 

  • Liker 1
Skrevet
4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mine barn var ofte og gjerne hele dagen hos naboen, en mann i 70 åra. Der hadde de litt mer fritt fram, fikk is og godterier og han var med på alt de ville. Ble mer ett fristed enn hjemmee der det var mer regler og krav og mamma og pappa måtte gjøre andre ting enn å leke hele tiden. Kanskje det bare er så enkelt som et fristed uten mas og kjas. 

Istedet for å spørre om det er greit hjemme, spør om konkrete ting. Hva hadde dere til middag i går? Hvem er med å legger deg når du er hjemme? Hva ser du på tv? I situasjoner hvor det passer seg å spørre om slikt. Du hadde han med deg på butikken, spør bruker du å være med mamma og pappa i butikken? Hva kjøper dere da?  

Ikke spør om et barn har det bra hjemme. Et barns realitet er det som er hjemme, de vet ikke om det er bra eller ikke. De tror det som skjer hjemme, skjer i alle hjem. 

Anonymkode: a372e...6c5

Så hun skal forhøre han om alt det? Herregud at det går an

  • Liker 1
Skrevet

Du høres ut som en fin person som tar deg så godt av gutten. Han får jo en til en- kontakt og sikkert mat og selskap. Ikke rart barnet liker det. Er ikke sikkert han har det ille hjemme av den grunn. Hva med å invitere foreldrene hans over en gang, så får du et visst inntrykk av hvordan de er?:) 

Fint at det fremdeles finnes mennesker som deg❤️

Anonymkode: fffc3...baf

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...