Pårørende til leukemi

[AnonymBruker]

Er det noen her som har vært pårørende til en pasient med en alvorlig leukemidiagnose...?

Jeg befinner meg plutselig i denne situasjonen nå, og jeg føler at jeg famler i blinde. Hva kan jeg gjøre for å gjøre hverdagen hans litt mer overkommelig?

Han har akkurat startet behandling. Vi sørger selvsagt for at han alltid har det han trenger av lesestoff, behagelige klær, snacks og brus. Men ellers er det restriksjoner når det gjelder besøk, så vi får ikke være der lenge om gangen.

 

Anonymkode: db225...a9b

[AnonymBruker]

Hva med å høre med ham selv hva han ønsker? Også syke mennesker er individer. 
 

Det viktigste er kanskje ikke å overkjøre med mas. Ikke fortell masse gla’historier om folk som er blitt friske av en helt annen krefttype.

Anonymkode: 7b3b3...f11

[AnonymBruker]

Vær der for ham

Anonymkode: c4941...f49

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva med å høre med ham selv hva han ønsker? Også syke mennesker er individer. 
 

Det viktigste er kanskje ikke å overkjøre med mas. Ikke fortell masse gla’historier om folk som er blitt friske av en helt annen krefttype.

Anonymkode: 7b3b3...f11

Spør han selvsagt hva han ønsker! Men han tilhører «ikke tenk på meg»-generasjonen, så jeg syns det er vanskelig å lokke ut av han hvilke behov han har om du skjønner... 😕
 

Takk for tips ang gla-historier. Det er fort gjort! 
 

Mest av alt ønsker jeg å bare sitte der med han. Lese en bok og bare være tilgjengelig. Men pga corona er det restriksjoner, så vi skal helst bare være der i 30 minutt.

 

Men så lurer jeg på om andre har vært gjennom det samme? For behandlingen han skal gjennom er dryg og langvarig og vil medføre en god del plager. Er det noen som har gode tips om «life hacks» som kan hjelpe? Noen har tipset om saftis mot munntørrhet f eks 😊

Anonymkode: db225...a9b