Uskikkelig!

[Gjest Guest]

Hva gjør du for å være uskikkelig?

Jeg er kvinne, 33, har høy utdanning, hus, gift, jobb. Jeg er så innmari ordentlig. Jeg var dyktig på skolen, er dyktig på jobb, har "rette" holdninger, er engasjert i frivilig virksomhet, jobber mye og er flink til å hjelpe andre. Da jeg var yngre (15-25) var jeg litt mer rebell. Men nå.....det eneste jeg gjør nå som er litt på kanten er å røyke. Jeg vil gjerne slutte. Av alle grunner til ikke å slutte er dette en; det er snart det eneste uskikkelige jeg gjør. Hvis jeg slutter gjør jeg "alt" rett.

Jeg prøver å være litt rebell på jobb, dvs at jeg kan innta holdninger og ha meninger som er litt anderledes enn mainstream, men frekkhetens nådegave opphører desverre når man passerer 30. Da er det ikke lenger søtt, men bare dumt...(hvis dere forstår hva jeg mener).

Hva gjør dere for å være uskikkelig?

Hilsen skikkelig (sukk...)

[Gjest Ananas]

Jeg forstår ikke helt.

Har du et liv som er slik du ønsker? Eller kansje du har et liv som er slik andre ønsker det skal være, og ikke du?

[Gjest LoisLane]

Høres ut som om du er frustrert over livet ditt. Kanskje du bør bli litt mer egoistisk?

Jeg har ikke noe særlig behov for å være uskikkelig. Det verste jeg gjør ifølge ungene mine er at jeg synger overalt. Og så liker jeg å være litt grov i munnen når det minst er forventet...

[Vibs]

Skikkelig eller uskikkelig...det beste er vel om du føler at du kan være deg selv fullt og helt? Er det deg å være skikkelig uskikkelig, da? Eller er det slik at du har lyst, men ikke tør?

Jeg tenker igrunnen ikke over det med å være rampete; det kommer av seg selv innimellom alt det andre ordentlige

[Gjest Guest]

Ve. når jeg opptrer korrekt så oppfatter andre det som uskikkelig..skal ikke si hvor jeg bor!

[Gjest Leola]

Jeg forstår ikke helt hva du mener.

Har aldri hatt noen ønsker om å være uskikkelig - det må i såfall hva vært i tenårene når jeg stod i veldig sterk opposisjon til mine foreldre. Nå har jeg min fulle hyre med å holde egne tenåringer i ørene - kanskje nettopp derfor virker innlegget ditt litt "latterlig" på meg. Har du barn selv? Hvis ikke så skal jeg love deg at en tenåring eller to lett får tankene dine bort fra å være rebell. Faktisk så synes jeg at alt det "normale" i livet mitt er med på å holde meg oppe. Jeg synes det er trygt og godt å ha en mann, fast jobb, stort hus, hage, hund, betale regningene våre i tide og slippe økonomiske bekymringer. At jeg har kuttet røyken for noen år siden er faktisk en av de bragdene mine som jeg er mest stolt av ... På meg virker det som om du har gjort for lite utav tenårene dine - det er da de fleste tøyer grensene til det ytterste - noe som gjør at et roligere liv i ettertid oppleves alldeles herlig

[Tusenfryd]

Jeg forstår godt hva du mener. Nå er jeg ikke i den situasjonen selv, oppfattes vel som en pøbel til vanlig - og skryter av det

Neida, ikke så gale. Men det har hendt at når det er mørkt og sent på natten og ngen biler å se, at jeg kjører motsatt vei i en rundkjøring. Det er drit barnslig, men det synes jeg er gøy da.

Ellers, kan du ikke skrive av deg noe? Skrive ironiske og "slemme" blogger med andre meninger enn snill-pike-meninger?

Drite i å lage middag en dag og bruke opp husholdningdbudsjettet på klær. Forholdsvis ufarlig (om det ikke blir en vane) - men ganske spennende - sånn for å se hva som skjer?

[Gjest Violetta]

Jeg skjønner hva du mener. Det er nemlig ikke så gøy å være A4 hele tiden, av og til er det morsomt å gjøre noe som får folk til å sperre opp øynene og våkne litt.

Nå skal det sies at siden jeg ikke passer inn her jeg bor, føler jeg meg litt uskikkelig. Jeg er alenemamma midt i hjemmeværende-husmor-land, går i full jobb og har derfor datteren på skolefritidsordning. Ligger og sover til kl ett på dagen fordi jeg har vært oppe til ca. fire om natten (når min datter er hos faren da, ikke når hun er hjemme). Spiser sjokoladekjeks og drikker cola til frokost. Og sånt. Men jeg sparer uskikkelighetene til de helgene datteren min ikke er hjemme, for ellers er jeg en så god mor som jeg kan være.

Skjønte jeg deg rett? :-D

[Gjest Guest]

Ja, Violetta, jeg tror du skjønte...

Jeg er ikke misfornøyd med livet mitt, men "alt" jeg gjør er veldig ordentlig

Jobb - en veldig god statlig jobb - men det handler om å få samfunnet på rett kjøl, og det er jo veldig skikkelig.

Fritid - driver ekstremsport, og er det noe som er regelstyrt og sikkert så er det det - veldig skikkelig

Kjærlighet - gift, og det er jo ordentlig og skikkelig?

Verv - ja, og ingenting er mer skikkelig enn å bruke fritiden sin på å få andres hobby til å bli bedre

Barn - nei

DRØM: hoppe av, starte for meg selv (vet hva jeg vil starte opp), leve etter sesongen og kundene, ikke etter klokka og jobben.

Hmm...misfornøyd...nei egentlig ikke, har jo tatt alle disse valgene selv, men spennende at noen tolker det dit.

Lykke - jeg er veldig lykkelig når mannen min og jeg er på tur, enten det er korte turer i Norge eller lengre turer i utlandet. Da er vi fri og lever etter hjertet.

Ja,ja...så får vi gjøre mer av det da....men uskikkelig er det jo ikke

[Tiit]

Jeg skjønner veldig godt hva du mener!

Føler også at jeg er for skikkelig og ordentlig, og det blir litt frustrerende i lengden. Jeg har nok ikke rast godt nok fra meg i ungdommen....

Nå er det jobb, barn, mann, hus og hjem, turer, kos og gøy, men lite "farlig og spennende". Jeg er begynt å smugrøyke som 30 åring.... det er mitt lille avvik.

Ellers har jeg ikke så mange gode tips til deg, for jeg er ikke så flink selv at e gjør noe.

[Gjest Darcy]

Vel, jeg har enkelte interesser jeg holder for meg selv og ikke forteller allmennheten om.

Noen vet det, andre ikke, og de som ikke vet det, trenger ikke vite.

[MorningStar]

Jeg kjøper stadig leketøy i en alder av 18. Idag kjøpte jeg en Airzooka. En "kanon" som skyter komprimert luft. Og det er alt. Skikkelig meningsløst men jeg skyter det mot familie og kjæreste. Mange på min alder har faktisk mer eller mindre flyttet ræva si bort på det å være "grå og kjedelig" - fordi de tror dette er om å være voksen. Og å være rebellt a la det fjortisser prøver å praktisere er høl i huet. Du skal være deg selv. Kanskje den du er, er nettopp en "A4" person. Men det er jo DEG. Ikke prøv å gjøre deg til noe(n) annet.

Noen mennesker kan bli så opptatte av å være rebelske at de har glemt seg selv. Det er bare om å gjøre seg til. "Jeg drikker og doper meg og tagger gatene. For jeg er kul og rebelsk." (satt på spiss) Gimme a break.

En annen ting, prøv å tenk deg tilbake en hobby eller noe sånt du brant for tidligere. For meg er det TV spill og tegnefilm/anime og manga/tegneserie. Jeg har elsket det siden jeg var 5 år - glemte denne "lidenskapen" noen år. Jeg merket at jeg begynte å flytte mer og mer mot det å være "kjedelig" som du sier. Så jeg sa "stopp" til meg selv og begynte å tenke tilbake. Jeg så på en måte at jeg begynte å "miste meg selv". Jeg ville ikke havne i situasjonen som du er i.

Det du trenger er å tenke tilbake. Fordi jeg mener mange voksne brenner broen som knytter dem til barndommen sin. Jeg er glad jeg merket det ganske tidlig.

Endret 17. juli 2005 av MorningStar

[Gjest Gjesta]

Har vært så uskikkelig og tøyd grensene sånn før jeg at jeg trives kjempegodt med å være veldig skikkelig nå. Selv om det hender at også jeg tenker tilbake på gamle dager og har bittelitte granne lyst tilå falle tilbake til gamle synder, men det kommer aldri til å skje!!!. Bare leker med tanken en gang i blandt. Har det jo myye bedre nå enn da! Og ikke minst bedre samvittighet.

[Gjest GreenSky]

Alle leker vel med tanken på å være noe annet enn det de er. Så spørs det hvor komfortabel du ville føle deg. Kunne du byttet ut røyken med litt hasj i ny og ne? Kle deg litt rebelsk og utfordrende? Drikke deg full midt i uka? Snike på t-banen? Plystre etter en kjekk mann på gata?

Hvis du føler for å være litt mer rebelsk, så vær det. Hvis det ikke føles som deg, så stå over.

[Gjest Guest]

Svare uten å tenke her inne!!!

[Gjest StoreSky]

Skjønner godt hva du mener jeg.. og jeg er ikke noe A4 menneske i utgangspunktet..

Men så et programm (dr phil..jada, bare le jenter!) der et par slet med å være altfor skikkelig (ekstremt skikkelig -veldig amerikansk). Der ba han duden ekteparet sette opp en liste over ting de ønsket å "slappe av" på. Og fikk i oppgave å gjøre dette!! (de måtte synge karaoke på et kjøpesenter)

Hvilken områder føler du deg innestengt på? Hva kan du gjøre for at dette skal bli mer avslappet?

Forøvrig synes jeg da ekstrem sport hørtes ganske på uvanlig ut!!

[Gjest SumoBryter]

Er det noe vits i å være uskikkelig bare for å rampe, eller er du egentlig ikke den personen du ønsker å være?

Jeg gidder ikke å ha mainstream meninger om alt, men det er fordi jeg er sånn ikke fordi jeg vil fremstå som rampete?

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Jeg er sånn - egentlig. Mine venner kjenner meg som "livat", humoristisk, uredd og utforskende. Problemet er vel at jeg nedprioriterer de "uskikkelige" tingene til fordel for de skikkelige. Jeg snakker ikke om å røyke hasj , men jeg drikker gjerne vin på en tirsdag uten at det nøsvendigvis er så uskikkelig.

Eksempel: jeg og noen karriererkvinnevenner har snakket om å ta et styrekurs for kvinner. Det er noe jeg trenger i dag og vil få bruk for senere. Samtidig begynner det et spanskkurs i høst som jeg også kunne tenke meg. Jeg vil ikke ha kapasitet til begge deler. Skulle jeg føle lystfølelsen dropper jeg styrekurset og lærer meg spansk. Men dette er siste året de kjører dette kurset på denne måten, det er jo veldig fornuftig å ta det da (og jeg har jo lyst), og spansk kan jeg jo lære meg senere, og....

Jeg er på vei til å få en god karriere. Jobben er utfordrende og spennende, jeg tjener godt og liker meg godt. Men jeg kunne godt tenke meg å hoppe av, realisere drømmen min selv om det ble masse arbeid og lite penger ut av det.

Når jeg skriver nå tenker jeg det kanskje handler om frihet? Være sin egen herre, bruke energien min på meg, ikke på alle andre...Hmm, må gruble lit mer.

Takk for alle svar så langt, det er så flott å få tilbakemeldinger fra folk som ikke legger til eller trekker fra fordi de kjenner deg

[Gjest Dilla]

Du må være deg selv og være slik du selv ønsker å være. Da først blir du fornøyd med deg selv og tilværelsen. Ikke vær så opptatt av hva alle andre synes og mener.

[Gjest Guest]

Du må være deg selv og være slik du selv ønsker å være. Da først blir du fornøyd med deg selv og tilværelsen. Ikke vær så opptatt av hva alle andre synes og mener.

←

Og det er problemet....det er jo ikke "alle" andre som mener dette, det er meg selv!