hunden min kommer til å bite noen

[AnonymBruker]

har en han pomeranian på 2år.. han har fra dag 1 vært godt sosialisert med barn, å logret med halen når han springer for å hilse. 

for ett år siden var vi på besøk hos familien min, da knurret han på nevøen min. det så ut som han skulle til å bite, men vi konkluderte med at han var stresset da det var to andre hannhunder like ved (ikke att dette gjorde situasjonen ok!) siden har han vært grei, helt til vi flyttet til boligstrøk. her er det unger ute hele tiden som gjerne vil hilse. han blir helt manisk, bjeffer, knurrer og jager. en jente strakk handen ut, da hadde hunden bitt jenten om jeg ikke hadde stoppet han. har en baby på 1 år som han pr nå elsker, men er redd det er hun som blir bitt en gang. 

er det håp for denne hunden? han eg også aggressiv mot andre hunder, går kun sammen med de han er «alfa» over. utrolig slitsomt. Inne i husets fire vegger og med besøk her og der er han verdens snilleste hund, men med mye folk rundt eller ute på tur blir han ett monster.

Er det poeng i å oppsøke hjelp? det knuser hjerte mitt å omplassere han, men ser jo lang vei at hunden ikke har det bra. å det er jo sikkert vi som er grunnen til det, selv om vi har prøvd å sosialisert han med dyr å barn fra dag en. Vi kjenner til en familie som bor på ett rolig lite sted som hunden stortrives, og de tar gjerne over hunden. 

Hele situasjonen gjør meg helt utilpass, så spar meg gjerne for diverse urelevant oppgulp 

Anonymkode: e1d4b...81a

[AnonymBruker]

Det er ikke alle hunder som liker å hilse på barn eller fremmede mennesker uansett hvor mye du har sosialisert dem. Hvis alle dere treffer skal hilse hele tiden så skjønner jeg godt at hunden er stressa å ber om å få være i fred. For mange hunder er det beste vi kan gjør å ignorere dem, det tar vekk presset og gir dem mulighet til å slappe av eller bestemme selv om/når de vil hilse

Anonymkode: 86158...fdb

[AnonymBruker]

Gå til veterinæren, vurder (kjemisk) kastrering

Anonymkode: a1bfe...ae8

[SoWhat?]

Han blir jo stresset stakkars. Men du er ingen dårlig hundeeier om du velger å omplassere han. Du er en god og ansvarsfull eier, og når du tilmed vet at han kan komme et sted han trives, så la han få bo der. 

Men vet ikke om kastrering vil hjelpe som en nevner her? 

[Tabris]

Her er det viktig å skjerme både hunden og barna. Ikke ta ham med ut til alle barna, ikke sett ham i situasjoner som gjør ham så usikker at han føler han må ty til knurring og glefsing. Vil du sosialisere ham på barn, så ha dem i samme rom, men uten at de får hilse på hverandre (uten at barnet får går bort til hunden i det hele tatt). Gå f.eks gjerne båndtur med hunden sammen med barn, men da slik at noen voksne (foreldrene?) er med barna og holder dem borte fra hunden. Hunden trenger positive erfaringer med barn, dvs erfare at han får være i fred.

Samme med andre hunder. Han knurrer ikke fordi han er "alfa", men fordi han er usikker. Ikke la fremmede hunder hilse på ham. Hvis du kjenner noen med en trygg og rolig hund, så gå heller en båndtur sammen. Begge hundene i bånd, ingen hilsing. Med så stor avstand mellom dere at begge hundene klarer å slappe av.

Kastrering hjelper på hormonrelatert stress. Dvs at hvis han har høyt stress pga hormoner, så kan kastrering redusere dette, noe som kan gjøre trening på disse utfordringene litt lettere. Men det vil ikke gjøre noe fra eller til på selve usikkerheten.

Endret 13. august 2020 av Tabris

[Gjest AthenaRavenLuna]

Her er mange tips https://www.purina.no/hunder/atferd-og-trening/forstar-hundens-atferd/aggressiv-hund

[Gjest Brunette89]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke alle hunder som liker å hilse på barn eller fremmede mennesker uansett hvor mye du har sosialisert dem. Hvis alle dere treffer skal hilse hele tiden så skjønner jeg godt at hunden er stressa å ber om å få være i fred. For mange hunder er det beste vi kan gjør å ignorere dem, det tar vekk presset og gir dem mulighet til å slappe av eller bestemme selv om/når de vil hilse

Anonymkode: 86158...fdb

Amen !!!! 

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke alle hunder som liker å hilse på barn eller fremmede mennesker uansett hvor mye du har sosialisert dem. Hvis alle dere treffer skal hilse hele tiden så skjønner jeg godt at hunden er stressa å ber om å få være i fred. For mange hunder er det beste vi kan gjør å ignorere dem, det tar vekk presset og gir dem mulighet til å slappe av eller bestemme selv om/når de vil hilse

Anonymkode: 86158...fdb

det er ikke at vi hilser på alle, men om vi går tur kan han bli gal på personer som går 100m bak oss, på andre siden av veien, en hund han hører bjeffer langt borte osv.. om vi prøver å gå videre om vi passerer noen, bjeffer han, drar i båndet osv.. 

Anonymkode: e1d4b...81a

[AnonymBruker]

22 minutter siden, SoWhat? skrev:

Han blir jo stresset stakkars. Men du er ingen dårlig hundeeier om du velger å omplassere han. Du er en god og ansvarsfull eier, og når du tilmed vet at han kan komme et sted han trives, så la han få bo der. 

Men vet ikke om kastrering vil hjelpe som en nevner her? 

takk for denne. 

 

Om det kan hjelpe er kastrering absolutt en mulighet, vi er villige til å betale det vi må for å få hunden til å trives! 

Anonymkode: e1d4b...81a

[AnonymBruker]

21 minutter siden, Tabris skrev:

Kastrering hjelper på hormonrelatert stress. Dvs at hvis han har høyt stress pga hormoner, så kan kastrering redusere dette, noe som kan gjøre trening på disse utfordringene litt lettere. Men det vil ikke gjøre noe fra eller til på selve usikkerheten.

Det kan faktisk gjøre usikkerheten verre, og dermed aggresjonen som er en konsekvens av den fordi du fjerner testosteron som ikke bare er et kjønnshormon, men også det som gir deg "mot". Ellers veldig enig i alt du skrev. La hunden få slippe å hilse på andre, la han føle seg trygg på at han slipper å forholde seg til det han er utrygg på. La han være trygg på at du tar ansvar i sosiale situasjoner. Hold barn unna, ikke la de få komme bort til han, har du besøk, så la han få ha sin egen "sone" der han kan være trygg. 
 

Anonymkode: 54686...9ab

[AnonymBruker]

22 minutter siden, Tabris skrev:

Her er det viktig å skjerme både hunden og barna. Ikke ta ham med ut til alle barna, ikke sett ham i situasjoner som gjør ham så usikker at han føler han må ty til knurring og glefsing. Vil du sosialisere ham på barn, så ha dem i samme rom, men uten at de får hilse på hverandre (uten at barnet får går bort til hunden i det hele tatt). Gå f.eks gjerne båndtur med hunden sammen med barn, men da slik at noen voksne (foreldrene?) er med barna og holder dem borte fra hunden. Hunden trenger positive erfaringer med barn, dvs erfare at han får være i fred.

Samme med andre hunder. Han knurrer ikke fordi han er "alfa", men fordi han er usikker. Ikke la fremmede hunder hilse på ham. Hvis du kjenner noen med en trygg og rolig hund, så gå heller en båndtur sammen. Begge hundene i bånd, ingen hilsing. Med så stor avstand mellom dere at begge hundene klarer å slappe av.

Kastrering hjelper på hormonrelatert stress. Dvs at hvis han har høyt stress pga hormoner, så kan kastrering redusere dette, noe som kan gjøre trening på disse utfordringene litt lettere. Men det vil ikke gjøre noe fra eller til på selve usikkerheten.

Forstår hva du mener! men ikke ta han ut til barna - da må vi kjøre langt bort for turmuligheter, å vi går tur med han hver dag. med baby blir dette fort tungvint. Som sagt er det barn i alle husene rundt oss, så det blir vanskelig å skjerme han helt. han får også være oss med på det meste, men det er mye små barn i vår familie som han da vil få problemer med. 

Det med kastrering, hvordan vil det roe han da? om han fortsatt er usikker vil han vel fortsette å være aggressiv. 

 

tusen takk for svar, det virker som at du har peiling 👏🏼

Anonymkode: e1d4b...81a

[AnonymBruker]

Jeg har ingen personlige erfaringer, men jeg tror det er lurt å skjerme hunden fra barn og andre mennesker. Omplassering som du nevner kan også være en god ide. 

Når det er sagt så syns jeg det er bra du tar utfordringen på alvor. En bekjent av meg hadde en hund av samme rase, og bagatelliserte problemet. Det endte med at hunden bet noen og ble avlivet 🙁

Anonymkode: f3da4...572

[AnonymBruker]

en ting som kanskje ikke kom godt nok frem, det virker som at han oppsøker barn og andre hunder! jeg opplever det som han oppriktig vil bort for å hilse/ jage, kjefte på. Det hadde jo vært drømmen om han bare hadde gått forbi passerende sammen med oss, men det gjør han altså ikke.

 

ts

Anonymkode: e1d4b...81a

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

en ting som kanskje ikke kom godt nok frem, det virker som at han oppsøker barn og andre hunder! jeg opplever det som han oppriktig vil bort for å hilse/ jage, kjefte på. Det hadde jo vært drømmen om han bare hadde gått forbi passerende sammen med oss, men det gjør han altså ikke.

 

ts

Anonymkode: e1d4b...81a

Min gjorde også det, men det var hennes måte å takle ting på, "angrep" er beste forsvar på en måte. Når jeg begynte med å ikke la henne hilse og hun innså at hun faktisk slapp å forholde seg til de skumle så var det som hun dro et lettelsen sukk. Men det krever trening og avstand, så stor avstand at hun ikke reagerer. Hvis det er barn i nabolaget, ta han på andre siden av vogna, så han får en "beskyttelse" mellom seg og dem. Hvis barn kommer mot dere, strekk ut handa og si stopp.

Anonymkode: 54686...9ab

[Tabris]

23 minutter siden, AnonymBruker said:

Det kan faktisk gjøre usikkerheten verre, og dermed aggresjonen som er en konsekvens av den fordi du fjerner testosteron som ikke bare er et kjønnshormon, men også det som gir deg "mot". Ellers veldig enig i alt du skrev. La hunden få slippe å hilse på andre, la han føle seg trygg på at han slipper å forholde seg til det han er utrygg på. La han være trygg på at du tar ansvar i sosiale situasjoner. Hold barn unna, ikke la de få komme bort til han, har du besøk, så la han få ha sin egen "sone" der han kan være trygg. 
 

Anonymkode: 54686...9ab

Det er mange som påstår dette, men jeg har enda til gode og se noe biologisk forskning på det. Det å være modig betyr nødvendigvis ikke at man ikke er redd, men at man tør å gjøre noe på tross av at man er redd. Jeg tror mer at overproduksjon av testosteron kan maskere en eventuell usikkerhet som ligger bak, fordi hormonene gjør at behovet for å oppsøke og hilse blir større enn frykten.

21 minutter siden, AnonymBruker said:

Forstår hva du mener! men ikke ta han ut til barna - da må vi kjøre langt bort for turmuligheter, å vi går tur med han hver dag. med baby blir dette fort tungvint. Som sagt er det barn i alle husene rundt oss, så det blir vanskelig å skjerme han helt. han får også være oss med på det meste, men det er mye små barn i vår familie som han da vil få problemer med. 

Det med kastrering, hvordan vil det roe han da? om han fortsatt er usikker vil han vel fortsette å være aggressiv. 

 

tusen takk for svar, det virker som at du har peiling 👏🏼

Anonymkode: e1d4b...81a

Da høres det ut som om dere bør ta en vurdering på hva som er best for hunden. Hvis dere bor slik til at han må passere/omgås barn, hunder og annet som han er redd hver dag, kanskje flere ganger om dagen, så kan det være verdt å tenke over hundens livskvalitet. Tenk selv hvis du hadde vært så redd at du følte du måtte ty til aggresjon hver dag. 

Det kan trenes på, men det krever daglig innsats og tilrettelegging fra dere. Dere må selv ta vurderingen om det er noe dere ønsker eller har mulighet til å ta på dere, og om det er praktisk mulig å gjennomføre.

Hvis noe av stresset, f.eks det å dra i bånd generelt, dra mot andre hunder osv, er hormonrelatert, så kan det reduseres ved kastrering. Da kan han bli mindre interessert i andre hunder og ha litt høyere terskel før han f.eks bjeffer, drar og ellers stresser seg opp. Det vil ikke gjøre noe med usikkerheten og vil ikke på noen måte være en erstatning for trening. Men det kan gjøre treningen litt lettere for dere, fordi det kan gi dere litt mer tid og litt kortere avstand før han reagerer. For min hund var det kastrering som gjorde trening på usikkerheten mulig.

[Julie]

Det fine med kjemisk kastrering er at det ikke er snakk om et permanent inngrep, i motsetning til kirurgisk kastrering. 

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Forstår hva du mener! men ikke ta han ut til barna - da må vi kjøre langt bort for turmuligheter, å vi går tur med han hver dag. med baby blir dette fort tungvint. Som sagt er det barn i alle husene rundt oss, så det blir vanskelig å skjerme han helt. han får også være oss med på det meste, men det er mye små barn i vår familie som han da vil få problemer med. 

Det med kastrering, hvordan vil det roe han da? om han fortsatt er usikker vil han vel fortsette å være aggressiv. 

 

tusen takk for svar, det virker som at du har peiling 👏🏼

Anonymkode: e1d4b...81a

Veterinæren vil sikkert anbefale å prøve kjemisk kastrering, da den effekten ikke er permanent. Hunden kan da bli roligere, og lettere å trene med. Så en kombinasjon av veterinær/behandling og atferdsspesialist/trening er nok det han trenger.

Anonymkode: a1bfe...ae8

[AnonymBruker]

Ta kontakt med en adferdsspesialist.
Forebygg slik at hunden ikke får anledning til å bite -bruk munnkurv hvis nødvendig. unngå å sette den i situasjoner som kan lede til at den girer seg opp eller blir redd. 
Kjemisk kastraksjon kan hjelpe, men kan også gjøre det verre. Det kommer ann på årsaken til adferden.
Noe adferd kan det virke som er arva også, det er slett ikke sikkert det er deres feil at det er blitt sånn. Hvordan er mor, far og søsken? 
Hunden er to år og har kanskje ikke helt landa ennå. Men det er jo uansett ingen grei adferd, og den bør ikke få lov å feste seg i hunden. 

Anonymkode: 28c8c...f78

[AnonymBruker]

Jeg kjenner opptil flere pomeranianer, ca.5-6 stykker. De er alle aggressive. Jeg skjønner ikke hva det er, men naboen min sin kan jeg høre konstant knurre når den er på verandaen, og om det går noen 50-100 meter borte fra huset går den helt berserk. Hopper opp etter rekkverket, knurrer som et helvete og gneldrer lungene ut av seg. Venninnen min sin glefsa til meg når den oppsøkte meg for kos. Og den er ganske godt sosialisert. Men den bikkja er vant til mange barn(i familie) og har bitt de flere ganger, men da var både den og de godt opp i alderen. Den ble avliva til slutt. Vet ikke om det er sjans med din, men jeg har aldri opplevd mer aggressive hunder. 

Anonymkode: 2b78c...0f7

[AnonymBruker]

en liten oppdatering! har vært hos dyrlege som mener at mye av adferden vil bedres med kjemisk kastrering. det i kombinasjon med stressreduserende medisiner (som kan brukes før stressende situasjoner) skulle være nok i seg selv. vi oppsøker likevel adferdsspesialist, slik at vi kan bytte ut medisiner mot riktig oppdragelse når vi blir litt klokere på hunden. 

tusen takk for alle råd og tips! 

ts 

Anonymkode: e1d4b...81a