Selvironi

[Gjest Gjest_She_*]

Hvis man øser rundt seg med at "jeg er så kul, tøff, best" o.l og at alt man gjør er best, selvfølgelig uten å mene det, men kun for å tulle med folk.

Kalles dette selvironi?

[Tiit]

Nei, det tror jeg ikke. Det er mer som kvalmt selvskryt. Selvironi mener jeg er mer evnen til ikke å ta seg selv så høytidelig, kunne spøke om egne feil og mangler, og ikke minst: kunne le av seg selv når det er grunn til det.

[Malie]

Nei vil ikke kalle det selvironi eg heller, ville nå vært en merkelig form for selvironi hvertfall, selv om vedkommende ikke mener det han/hun sier..

[Gjest Gjest_Lotta_*]

Hvis man øser rundt seg med at "jeg er så kul, tøff, best" o.l og at alt man gjør er best, selvfølgelig uten å mene det, men kun for å tulle med folk.

Kalles dette selvironi?

←

En person som gjør slik(må?) tror jeg er en person med liten selvtillitt.

Dette er langt fra selvironi.

[aline]

nja....

å spøke med at man er superkul, uten å mene det kan være å fleipe. jeg kan godt si i en situasjon der jeg ser humoren i det, slenge på at "jupp, jeg er dritkul!!" det er ikke selvironi eller ironi, det er fleip.

dersom man f.eks snakker om kropp, jeg hadde vært ganske stor, og jeg hadde slengt ut, med alvorlig mine men uten å mene det; "jeg er drittynn!!" så er vel det mer over på ironi, men selvironi... tja.

når man som trådstarter nevner, slenger rundt seg i hytt og pine med kommentarer om hvor kul, tøff, best etc etc uten å mene det, så tror jeg det mer kommer fra usikkerhet som man prøver å spøke bort, kanskje(antagelig?) med ett lite håp om at noen skal stoppe opp og svare noe som; "jamen du ER jo det!" i alvor, for kanskje å få noe å bygge opp seg litt på.

Da spøker man altså med personlige sider man egentlig ønsker å inneha, men som man ikke tror man innehar men håper at andre skal synes man har og dermed fleipe med det for å få tilbakemeldinger om at det faktisk er slik.

[waco]

Problemet er sånne som meg som faktisk går rundt og tror jeg er superkul, ikke bare at jeg går rundt og tror det, jeg mener det og føler det og inbiller meg det, ikke er jeg innbisk, - men full av ironi når jeg omtaler meg som ukul.....

[MorningStar]

Jeg sier ofte sånne ting. Uten å mene det noe særlig videre. Jeg ville sett det som selvironi.

[Gjest kenneth]

Hvis man øser rundt seg med at "jeg er så kul, tøff, best" o.l og at alt man gjør er best, selvfølgelig uten å mene det, men kun for å tulle med folk.

Kalles dette selvironi?

←

Nja, om ikke selvironisk, så kanskje ironisk - ettersom du skriver at det ikke er seriøst ment. Hvis dette er en vanlig væremåte for vedkommende, vil det jo uansett bli plagsomt i lengden. Jeg tror ikke denne type væremåte er helt kompatibel med å være utpreget selvironisk, rett og slett.

En digresjon:

Som hyppig bruker av Blink, støter jeg veldig ofte på begrepet selvironi og jeg tar meg ikke selv høytidelig i folks profiler. Sånn jeg har forstått det, er det anno 2005 utrolig moderne å være selvironisk. Å ikke være det, er tydeligvis synonymt med å ha en mangelsykdom. Det er ihvertfall mitt inntrykk. Jeg tviler vel litt på om alle som bruker det har et helt reflektert forhold til begrepet. (Men det er jo "in", og man vil jo være hip).

[Gjest Guest]

Kenneth, håper det var selvironisk bruk av ord som hip og in. Eller er du 40 år?

[Gjest kenneth]

Kenneth, håper det var selvironisk bruk av ord som hip og in. Eller er du 40 år?

←

Du mener altså jeg kaver rundt i lyngen ved å benytte begreper som "hip" og "in" for å beskrive moderne fenomener? (Hmm, "hip" er kanskje litt "ut". Men jeg hørte nylig på Huey Lewis and The News, noe som muligens har påvirket meg).

Forresten, hva var egentlig poenget ditt?

Om 10 år fyller jeg 40. Hipp-hipp.