Hund - medeier vs hovedeier

[Dillan]

Reglene i ekteskapsloven er ganske tydelig på at alt som erverves under ekteskapet er felles, uansett hvilket navn som står på papiret. 

 Dersom det er snakk om en større sum han har holdt tilbake ville jeg kanskje prøvd forliksrådet. Er det mindre enn 10.000 hadde jeg kanskje bare latt det være, selv om det er surt.

Men så er det de pengene han skyldte deg, ble de lånt etter at dere ble gift? For da blir nok saken litt anderledes. Få i allefall skriftlig at dere er enige om at det kun er hunden og verdifordeling av denne dere er uenige om og at alt annet er gjort opp. 

 

[AnonymBruker]

1 time siden, velociraptor skrev:

Men er det du eller han som står som hovedeier på hunden du har beholdt da?

Han får jo ikke noe for den hunden om han skal selge den uansett, men skjønner selvsagt at du ikke er villig til å ta sjangsen på det. Men hvis du står som hovedeier må det jo være irrelevant at dere kjøpte den sammen, siden det tydeligvis ikke spilte noen rolle juridisk på den andre som han var hovedeier på?

På den hunden som jeg har beholdt, er det kun meg som står registrert som eier i NKK, og kun mitt navn og min signatur på kjøpskontrakten. Så dette, rent juridisk sett mener jeg, tilsier at jeg er den som ene og alene har eierskap over denne hunden.
 

MEN, da vi begge vet at hunden ble kjøpt og betalt i fellesskap/ekteskap, så blir jeg usikker på om felleseie (som konsekvens av ekteskapet) trumfer at det i dette tilfellet kun er mitt navn på kjøpskontrakt og kun mitt navn registrert som eier (i NKK)?
Eller om kjøpsloven står sterkere enn ekteskapsloven ("midler ervervet under ekteskap fordeles likt")?

TS

Anonymkode: e6a9a...ec4

[AnonymBruker]

21 minutter siden, Dillan skrev:

Reglene i ekteskapsloven er ganske tydelig på at alt som erverves under ekteskapet er felles, uansett hvilket navn som står på papiret. 

 Dersom det er snakk om en større sum han har holdt tilbake ville jeg kanskje prøvd forliksrådet. Er det mindre enn 10.000 hadde jeg kanskje bare latt det være, selv om det er surt.

Men så er det de pengene han skyldte deg, ble de lånt etter at dere ble gift? For da blir nok saken litt anderledes. Få i allefall skriftlig at dere er enige om at det kun er hunden og verdifordeling av denne dere er uenige om og at alt annet er gjort opp. 

 

Ja, det er det jeg er litt redd for... *sukk*

Det er ikke snakk om noen stor sum sådan, men det topper seg litt da h*n har stilt seg vanskelig og krevende overfor alt som går på det økonomiske og fordeling. Og da hundene etter mitt syn, som levende og pustende vesener, burde blitt holdt utenfor noen økonomisk verdigivning (også i det henseende at vi faktisk har endt opp med én hund hver, "enkelt og greit"), så blir det en prinsippsak basert på moral og etikk for meg.

Pengene h*n er(/var) meg skyldig, er utlegg jeg gjorde etter ekteskap. Idet h*n nå har holdt tilbake den summen h*n mener jeg skal betale for å kjøpe h*n ut av den nevnte hunden, så er jo ikke alt (etter min mening) gjort opp.
Så det ville i så tilfelle bli en skriftlig avtale om at vi er "enige om å være uenige" på det punktet, og det hjelper jo ingen... 😕

TS

Anonymkode: e6a9a...ec4

[Dillan]

Du må nok la det gå, hvis dette ender i retten vil hen ha krav på halvparten av det du lånte han da dette teknisk sett var felles midler. Hvis hen i tillegg har annen gjeld risikerer du å få halvparten av den også (uansett når han tok den opp. Gikk på en alvorlig smell selv (hadde muntlig avtale om særeie som retten ikke trodde på).

Du får heller trøste deg med at du har hunden, og antagelig har sluppet billig unna (hvis hen er et økonomisk rotehode).

[Nutz]

16 hours ago, AnonymBruker said:

På den hunden som jeg har beholdt, er det kun meg som står registrert som eier i NKK, og kun mitt navn og min signatur på kjøpskontrakten. Så dette, rent juridisk sett mener jeg, tilsier at jeg er den som ene og alene har eierskap over denne hunden.
 

MEN, da vi begge vet at hunden ble kjøpt og betalt i fellesskap/ekteskap, så blir jeg usikker på om felleseie (som konsekvens av ekteskapet) trumfer at det i dette tilfellet kun er mitt navn på kjøpskontrakt og kun mitt navn registrert som eier (i NKK)?
Eller om kjøpsloven står sterkere enn ekteskapsloven ("midler ervervet under ekteskap fordeles likt")?

TS

Anonymkode: e6a9a...ec4

Det er gode spørsmål du stiller, men jeg mener fortsatt at hunden er din dersom den er registrert i ditt navn. NKK har vel jurister som vet dette, de har sikkert vært borti dette før. Dersom absolutt alt går inn i et felleseie i ekteskapet må man jo begynne med særeie på klær, kjæledyr og treningsutstyr. Det virker litt søkt. Sånn jeg har forstått det er det som er felles, de verdiene man har tjent etter inngått ekteskap. En hund, selv om den er et levende vesen, er som flere allerede har påpekt - løsøre. Denne hunden har heller ingen spesiell verdi i og med at den ikke skal avles videre på og være en pengemaskin i form av valper. Jeg mener du står sterkt her, men jeg kan selvfølgelig ta feil.

Hva mener oppdretter da? Oppdretter har jo solgt denne hunden til DEG. Ender hunden opp hos eksen din blir jo det å regne som en omplassering. Mange oppdrettere har et punkt ang dette i kontrakten. Min første hund hadde f.eks en linje som sa at dersom hunden ble omplassert, skulle oppdretter selv velge hvem den skulle til.

Veldig spent på hva det blir til med dette, håper du holder oss oppdatert. Lykke til, håper virkelig det ordner seg for deg!
 

[nomore82]

1 time siden, Nutz skrev:

Det er gode spørsmål du stiller, men jeg mener fortsatt at hunden er din dersom den er registrert i ditt navn. NKK har vel jurister som vet dette, de har sikkert vært borti dette før. Dersom absolutt alt går inn i et felleseie i ekteskapet må man jo begynne med særeie på klær, kjæledyr og treningsutstyr. Det virker litt søkt. Sånn jeg har forstått det er det som er felles, de verdiene man har tjent etter inngått ekteskap. En hund, selv om den er et levende vesen, er som flere allerede har påpekt - løsøre. Denne hunden har heller ingen spesiell verdi i og med at den ikke skal avles videre på og være en pengemaskin i form av valper. Jeg mener du står sterkt her, men jeg kan selvfølgelig ta feil.

Hva mener oppdretter da? Oppdretter har jo solgt denne hunden til DEG. Ender hunden opp hos eksen din blir jo det å regne som en omplassering. Mange oppdrettere har et punkt ang dette i kontrakten. Min første hund hadde f.eks en linje som sa at dersom hunden ble omplassert, skulle oppdretter selv velge hvem den skulle til.

Veldig spent på hva det blir til med dette, håper du holder oss oppdatert. Lykke til, håper virkelig det ordner seg for deg!
 

Det er en viss forskjell her mellom gjenstander som åpenbart er ment til den ene, som eksempelvis klær, smykker og lignende. Ekteskapsloven er vel relativt tydelig her på at gjenstander som kjøpes etter at man er gift og IKKE skal være felleseie, må skjevdeles via en ektepakt.

Jeg er ikke jurist så ikke ta det jeg skriver for god fisk. Men i prinsippet vil jeg påstå at hunden som ble tatt med inn i ekteskapet skal beholdes av den som tok den med inn, mens hunden som ble kjøpt i fellesskap må fordeles. Dvs enten at den ene kjøper ut den andre parten eller at en selger hunden og deler det en får inn for den.

NKK sitt eierbevis er ikke gyldig som en ektepakt, og således antar jeg at den ikke tilegnes så mye verdi. NKK skriver selv at det er hovedeier som fortsatt er den som har mest bestemmelsesrett ovenfor hunden.

Men på toppen av det igjen vil det komme vurderinger i hvert tilfelle men her er kravene til bevis/dokumentasjon ganske høye og ofte vil det ikke holde med "jeg føler at". Man må for eks dokumentere omsorgssvikt, mishandling eller andre forhold som taler for andre fordelinger enn sameie.

[Nutz]

Jeg kjenner flere hundeeiere som kun har et navn på kontrakt og tar det for god fisk at hunden blir med vedkommende ut av et ekteskap/samboerskap. Det blir problematisk hvis dette viser seg å ikke være nok. Er det ingen som kjenner en jurist e.l. som kan gi oss noen svar her?

[AnonymBruker]

Jeg synes han er sykt sær her(!!) men tror jeg hadde latt denne gå for å unngå mer krangel enn nødvendig.

Skilsmisser er alltid dyrt. Det kan vel ikke være store summene dere betalte for en «skadet» 5mnd gammel hund? Si at dere gav 15.000,- for den, så er det jo bare 7.500,- dere krangler om. Da hadde jeg latt dette gå, klappet meg selv på skulderen for å være «the bigger person» og fått saken ut av verden.

Anonymkode: 2cd1d...054

[AnonymBruker]

1 time siden, Nutz skrev:

Det er gode spørsmål du stiller, men jeg mener fortsatt at hunden er din dersom den er registrert i ditt navn. NKK har vel jurister som vet dette, de har sikkert vært borti dette før. Dersom absolutt alt går inn i et felleseie i ekteskapet må man jo begynne med særeie på klær, kjæledyr og treningsutstyr. Det virker litt søkt. Sånn jeg har forstått det er det som er felles, de verdiene man har tjent etter inngått ekteskap. En hund, selv om den er et levende vesen, er som flere allerede har påpekt - løsøre. Denne hunden har heller ingen spesiell verdi i og med at den ikke skal avles videre på og være en pengemaskin i form av valper. Jeg mener du står sterkt her, men jeg kan selvfølgelig ta feil.

Hva mener oppdretter da? Oppdretter har jo solgt denne hunden til DEG. Ender hunden opp hos eksen din blir jo det å regne som en omplassering. Mange oppdrettere har et punkt ang dette i kontrakten. Min første hund hadde f.eks en linje som sa at dersom hunden ble omplassert, skulle oppdretter selv velge hvem den skulle til.

Veldig spent på hva det blir til med dette, håper du holder oss oppdatert. Lykke til, håper virkelig det ordner seg for deg!
 

Takk for svar!

Jeg, og vi, er jo klar over at hunden vi skaffet oss etter ekteskapet er begge to sin, til tross for at det kun er min signatur på kjøpekontrakten. Det er noe jeg aldri ville hevdet annerledes, hvis ikke det var for at h*n nå ønsker å bruke "mot meg" at jeg ikke har noe juridisk eierskap og således ingen rettigheter til den andre hunden, da han ble anskaffet av henne alene og før vårt forhold startet, og derfor kreve at jeg kjøper h*n ut av den hunden som ble anskaffet felles.
Jeg håper likevel at min relasjon til den andre hunden (i praksis) de årene vi har hatt ham, vil telle for noe form for eierskap/rettigheter overfor ham, da jeg har vært med å forsørge og betale 50/50 på alt som har hatt med han å gjøre i denne tiden - noe som kan dokumenteres med kontoutskrifter fra egen bank.
I tillegg til at eierbeviset, med mitt navn som medeier påført, kan bevise at den andre partens intensjon ved å gi meg dette i julegave, var å "gi meg" delt eierskap/ansvar for denne hunden. 

Oppdretter har jeg ikke snakket med, men det kan jeg jo for så vidt vurdere å gjøre.
Og ikke minst kontakte NKK for å høre hvilke erfaringer de har med lignende saker, kan absolutt være lurt - takk for tipset!
 

 

35 minutter siden, nomore82 skrev:

Det er en viss forskjell her mellom gjenstander som åpenbart er ment til den ene, som eksempelvis klær, smykker og lignende. Ekteskapsloven er vel relativt tydelig her på at gjenstander som kjøpes etter at man er gift og IKKE skal være felleseie, må skjevdeles via en ektepakt.

Jeg er ikke jurist så ikke ta det jeg skriver for god fisk. Men i prinsippet vil jeg påstå at hunden som ble tatt med inn i ekteskapet skal beholdes av den som tok den med inn, mens hunden som ble kjøpt i fellesskap må fordeles. Dvs enten at den ene kjøper ut den andre parten eller at en selger hunden og deler det en får inn for den.

NKK sitt eierbevis er ikke gyldig som en ektepakt, og således antar jeg at den ikke tilegnes så mye verdi. NKK skriver selv at det er hovedeier som fortsatt er den som har mest bestemmelsesrett ovenfor hunden.

Men på toppen av det igjen vil det komme vurderinger i hvert tilfelle men her er kravene til bevis/dokumentasjon ganske høye og ofte vil det ikke holde med "jeg føler at". Man må for eks dokumentere omsorgssvikt, mishandling eller andre forhold som taler for andre fordelinger enn sameie.

Takk for svar

Jeg er (dessverre) veldig klar over hvor tydelig ekteskapsloven her er, og at jeg nok vil komme til kort ift. den hunden som ble anskaffet i fellesskap etter ekteskapet. Som jeg skrier til Nutz over her, så ville jeg aldri hevdet noe annet enn at denne hunden er og alltid har vært felles, hvis ikke det var for at den andre parten velger å "dra inn" hundene i delingen kun for egen økonomisk gevinst..

Jeg har lest på NKK sine sider, og forstår det også slik at det er hovedeier som har mest bestemmelsesrett overfor hunden. Men jeg forstår også ordlyden fra NKK som at det kun gjelder hovedeiers bestemmelsesrett overfor NKK selv, mens de (NKK) samtidig skriver at juridiske forhold rundt eierforholdet utover dette, blir å anse som ordinære privatrettslige forhold som ligger utenfor deres kontroll. Og det er her jeg lurer på om min "rolle" som medeier på eierbeviset gitt fra h*n til meg i gave + det faktum at jeg i praksis har delt både omsorg og økonomisk/praktisk ansvar for hunden gjennom hele dens levetid hos oss.

Bevisbyrden ligger i høyeste grad hos meg, og jeg er også klar over at lista der nok ligger høyt - dessverre for meg. Men jeg blir nødt til å prøve, føler jeg 😕

TS

Anonymkode: e6a9a...ec4

[nomore82]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar

Jeg er (dessverre) veldig klar over hvor tydelig ekteskapsloven her er, og at jeg nok vil komme til kort ift. den hunden som ble anskaffet i fellesskap etter ekteskapet. Som jeg skrier til Nutz over her, så ville jeg aldri hevdet noe annet enn at denne hunden er og alltid har vært felles, hvis ikke det var for at den andre parten velger å "dra inn" hundene i delingen kun for egen økonomisk gevinst..

Jeg har lest på NKK sine sider, og forstår det også slik at det er hovedeier som har mest bestemmelsesrett overfor hunden. Men jeg forstår også ordlyden fra NKK som at det kun gjelder hovedeiers bestemmelsesrett overfor NKK selv, mens de (NKK) samtidig skriver at juridiske forhold rundt eierforholdet utover dette, blir å anse som ordinære privatrettslige forhold som ligger utenfor deres kontroll. Og det er her jeg lurer på om min "rolle" som medeier på eierbeviset gitt fra h*n til meg i gave + det faktum at jeg i praksis har delt både omsorg og økonomisk/praktisk ansvar for hunden gjennom hele dens levetid hos oss.

Bevisbyrden ligger i høyeste grad hos meg, og jeg er også klar over at lista der nok ligger høyt - dessverre for meg. Men jeg blir nødt til å prøve, føler jeg 😕

TS

Anonymkode: e6a9a...ec4

Det som det koker ned til mtp NKK er at det er normale privatrettslige regler som gjelder, og det betyr at NKK sin kontrakt hvor du er medeier ikke nødvendgivis veier så tungt. Det var en fin handling der og da, men rent praktisk betyr dette veldig lite. Så en faller tilbake på hovedregelen som at det man tar med seg inn i ekteskapet tar man med seg ut, og det man kjøper til fellesskapet skal deles likt når en skilles. Så ut i fra slik jeg leser saken her og det jeg leser av andre tilsvarende saker så er hund 1 utenfor felleseie, og hund 2 må deles enten ved at en selger den og deler på pengene en får, eller at en av dere kjøper den andre ut.

Men vær som sagt obs på at det meste du får her er synsing eller vurderinger fra oss som ikke kjenner til alt i saken. Skal du ha et godt juridisk svar så bør du ta kontakt med en advokat.