Hund - medeier vs hovedeier

[AnonymBruker]

Hei,

Er det noen som vet hvilke (juridiske) rettigheter man som medeier av en hund har?

Det gjelder i forbindelse med ekteskapsbrudd, hvor den ene parten (hovedeier) eide hunden før forholdet startet, men i løpet av forholdet (men før ekteskapsinngåelse) registrerte h*n den andre parten som medeier av hunden (i NKK) og gav det nye eierbeviset (i papirform) i julegave til den andre parten.

Nå er det altså brudd, og hovedeier mener at den andre parten ikke har noen juridiske rettigheter som kun medeier, og at hunden (som hovedeieren ervervet før forhold og ekteskap) skal holdes utenfor fordeling av felleseie.

Hva er riktig her?

Er eierbeviset fra NKK, hvor den andre part fremgår som medeier, juridisk bindene og «bevis» nok for at begge parter har jevnbyrdig/likeverdig eierskap overfor hunden og at hunden dermed skal inngå i deling av felleseie?
Eller har hovedeier en større «eierandel» i hunden uansett, og kan kreve eierskap over hunden uten at medeier har noe h*n skulle sagt?
Hva med hovedeiers kjøpekontrakt av hunden, som jo ble inngått/signert på før forhold/ekteskap - vil denne bære større juridisk «tyngde» enn det nyere eierskapsbeviset fra NKK?

Det er vanskelig å finne noe helt konsist og «endelig» svar på dette noe sted, så setter pris på tilbakemeldinger dersom noen vet! :)

Anonymkode: e6a9a...ec4

[Dillan]

Du fikk jo medeierskap i julegave, så vil tro du kan kreve den delt.. men du sier ikke hva du egentlig ønsker, halvparten av verdien eller delt "omsorg".  

 

 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Dillan skrev:

Du fikk jo medeierskap i julegave, så vil tro du kan kreve den delt.. men du sier ikke hva du egentlig ønsker, halvparten av verdien eller delt "omsorg".  

 

 

Hei, og takk for svar:)

Vel, saken er mer «innfløkt» enn som så, selv om det jeg lurer på kun retter seg til kun til akkurat denne hunden.

Saken i sin helhet er at vi har to hunder, hvorav den andre hunden ble kjøpt og ervervet etter ekteskapet. Nå når det ble brudd, så har vi beholdt en hund hver - fordi den andre parten ikke ønsker delt omsorg for begge to fordi det vil innebære at vi må «omgås».
Den andre parten har da beholdt den hunden h*n i utgangspunktet eide før vårt forhold, og jeg har beholdt den andre.

Nå mener den andre parten at jeg skal kjøpe h*n ut av den hunden jeg har beholdt, siden den ble anskaffet i fellesskap og etter ekteskap, og dermed naturlig inngår i felleseie og deling.
Jeg på min side synes det er fullstendig umoralsk og uetisk å skulle 1) sette en økonomisk verdi på hundene som pustende og levende vesener (selv om jeg vet at de i slike saker rent juridisk blir ansett som «løsøre»..) og 2) at h*n skal kreve meg for penger når det strengt tatt har «løst seg greit» for begge ved at vi nå har en hund hver, da ingen andre alternativer var aktuelle (delt omsorg eller at en av oss tok begge hundene, da h*n ikke ønsket det).

Alternativet jeg blir gitt nå er å betale h*n ut av den hunden jeg har beholdt, eller at jeg/vi selger hunden og deler pengene fra salget.. Noe som selvsagt er uaktuelt for meg.

Så for min del er det en prinsippsak mest av alt, og at jeg blir forbannet over oppførselen/atferden som utvises, og derfor har lyst til å se om jeg har noen rettigheter som medeier, eller kan finne noe annet som tilsier at den andre hunden (som har en høyere økonomisk verdi mtp. kjøpesum..) også skal/bør inngå i felleseie og deling, slik at den andre parten bare må droppe kravet sitt og si seg fornøyd med at vi har endt opp med en hund hver - uten ekstra kostnader eller økonomiske belastninger for noen av oss i den forbindelse😕

TS

Anonymkode: e6a9a...ec4

[Dillan]

Havner dette i retten er det nok litt uvisst hva en dommer tenker, men ville i utgangspunktet lagt frem saken som om at begge hundene er felles da du fikk medeierskap i gave (bevises med papiret du fikk dersom dere har endret eierskap  hos Nkk etter skilsmissen ). Har du i tillegg kvitteringer på at du har betalt for hunderelaterte ting (veterinær, for, utstyr osv) før ekteskapet vil det også være bevis på at du oppfattet deg som medeier.

  Beste løsningen er jo da som dere har gjort, å beholde en hund hver. 

 

[AnonymBruker]

I følge reglene til NKK, er det kun hoved eier som har rettigheter, du som medeier kan ikke registrere kull eller selge hunden uten hovedeiers samtykke.  ( hovedeier kan også slette deg som medeier uten din viten) 

Anonymkode: 547ce...bde

[AnonymBruker]

Hvis han skal ha betaling for hunden, så er det dagens verdi på hunden, ikke hva dere betalte for hunden da dere kjøpte den. Med mindre det er en spesiell rase med som har vunnet masse priser og sånt, så er ikke en «brukt» hund verdt en dritt.

Hva slags hund er det og hvor gammel er den?

Anonymkode: c1b5e...7a8

[AnonymBruker]

Hadde bare ignorert han. Om han tar det til retten så kommer han ikke til å få noe som helst uansett, fordi en hund ikke er verdt noe med mindre de er spesielle eller valper.

Anonymkode: c1b5e...7a8

[AnonymBruker]

Dette med medeier på hund er bare tull, en hund kan bare ha en eier og det er hovedeier. Hovedeier har alle juridiske rettigheter. 

Anonymkode: 79141...367

[AnonymBruker]

Fra NKK:

7.4. MEDEIER Det skal kun være en underskriftsberettiget eier (hovedeier) på hver hund. Eieren vil være den eneste personen NKK forholder seg til i de tilfeller hvor underskrift kreves (ved registrering av kull og eierskifter e.l.) Eventuelle medeiere kan bli registrert i NKK, men vil da ikke være underskriftsberettiget. Hovedeier av hunden kan selv legge til eller fjerne medeier av en hund inne på «Min side». Dette gjøres under punktet som heter «Eierskifte» og «Nytt eierskifte». Når endringen er gjort, vil nytt eierbevis bli sendt hovedeier i posten.

Anonymkode: 79141...367

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis han skal ha betaling for hunden, så er det dagens verdi på hunden, ikke hva dere betalte for hunden da dere kjøpte den. Med mindre det er en spesiell rase med som har vunnet masse priser og sånt, så er ikke en «brukt» hund verdt en dritt.

Hva slags hund er det og hvor gammel er den?

Anonymkode: c1b5e...7a8

Hunden er en Dvergpincher (tispe) på 1 år og 5 mnd. Vi kjøpte henne som 5 mnd gammel fra oppdretter da hun ikke kan brukes i "seriøs" avl pga. feilstilling i albuer og noen andre estetiske "mangler". 

Nå er det (dessverre) slik at vi for enkelthetsskyld har fordelt alle andre verdier/felleseie basert på nyverdi - altså hva vi selv betalte for gjenstanden/tingen da vi kjøpte den. Noe som har vært greit og fungert fint i begges favør.

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fra NKK:

7.4. MEDEIER Det skal kun være en underskriftsberettiget eier (hovedeier) på hver hund. Eieren vil være den eneste personen NKK forholder seg til i de tilfeller hvor underskrift kreves (ved registrering av kull og eierskifter e.l.) Eventuelle medeiere kan bli registrert i NKK, men vil da ikke være underskriftsberettiget. Hovedeier av hunden kan selv legge til eller fjerne medeier av en hund inne på «Min side». Dette gjøres under punktet som heter «Eierskifte» og «Nytt eierskifte». Når endringen er gjort, vil nytt eierbevis bli sendt hovedeier i posten.

Anonymkode: 79141...367

Ja, jeg forstår også informasjonen fra NKK slik, at det kun er hovedeier som er ansvarlig for hunden - overfor NKK.
Altså hovedeier som kan foreta eierskifte, registrere kull, etc.
Men så skriver NKK også følgende (som er der jeg blir i tvil hvilken tyngde/verdi medeier-rollen bærer privat sett):
"Juridiske forhold rundt eierforholdet blir da å anse som ordinære privatrettslige forhold som ligger utenfor NKKs kontroll".

I den grad jeg kan hevde/bevise at h*n ved å oppføre meg som medeier har ønsket meg som felles eier med felles ansvar for hunden (hva angår daglig omsorg/ansvar, utgifter til veterinær, vaksinasjoner, kastrering, fôr, og generelle ting til hunden), og samtidig kan bevise at dette ble gitt meg som gave (som jo er noe man ikke kan ta eller kreve tilbake ved brudd), så mener jeg at jeg kan ha en god sak. Men det igjen avhenger kanskje av det juridiske aspektet/tyngden som medeier på et stykke eierbevis faktisk bærer?

13 timer siden, Dillan skrev:

Havner dette i retten er det nok litt uvisst hva en dommer tenker, men ville i utgangspunktet lagt frem saken som om at begge hundene er felles da du fikk medeierskap i gave (bevises med papiret du fikk dersom dere har endret eierskap  hos Nkk etter skilsmissen ). Har du i tillegg kvitteringer på at du har betalt for hunderelaterte ting (veterinær, for, utstyr osv) før ekteskapet vil det også være bevis på at du oppfattet deg som medeier.

  Beste løsningen er jo da som dere har gjort, å beholde en hund hver. 

 

Takk, det er slik jeg også ser og opplever situasjonen, men er likevel usikker på "hvor langt" jeg i praksis vil komme med det.. :/

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hadde bare ignorert han. Om han tar det til retten så kommer han ikke til å få noe som helst uansett, fordi en hund ikke er verdt noe med mindre de er spesielle eller valper.

Anonymkode: c1b5e...7a8

Hadde det vært så enkelt. H*n var meg skyldig en viss sum fra tidligere av, og h*n har allerede bestemt seg for at h*n har retten på sin side i denne saken. Ergo så har h*n nå overført den summen h*n var meg skyld, men har trukket fra beløpet som h*n mener jeg skal betale for å kjøpe h*n ut av den nevnte hunden. Så jeg har ikke noe faktisk å "holde tilbake" overfor vedkommende pr. nå...dessverre.

TS

Anonymkode: e6a9a...ec4

[AnonymBruker]

Hundens eier er den som skrev under på kjøpskontrakten og den hunden er chippet på. Er tilfellet også sånn at en av dere hadde med seg hunden inn i ekteskapet, står nok den andre svakt juridisk sett.

Personlig er jeg i en situasjon har med meg en hund inn i ekteskapet og en hund vi har kjøpt sammen etter inngått ekteskap. Ved en eventuell skilsmisse vil begge hundene bli med meg, da det står mitt navn på både kontrakt og chip, nettopp for å unngå situasjonen dere nå er i. Jeg føler virkelig med dere og håper dere finner ut av det.

Anonymkode: 79141...367

[velociraptor]

Først av alt, for en syk drittsekk eksen din er!  Er villig til å påføre hunden masse stress bare for å gjøre livet ditt kjipt? 

For det andre vil det være irrelevant at dere har fordelt resten etter nyverdi. En brukt hund som ikke er en god jakt-, søks-, bruks- eller konkurransehund er som en over her sa. ikke verdt en dritt. Det vanlige der ville være omplassering, ikke å få betalt for den. Så salgsverdien er null kroner. Kan ikke se for meg at noen dommer vil gi eksen din rett her.

Evt kan du jo «selge» den for 500 kroner til en venn, og gi eksen din 250 kroner, for å få det ut av verden.

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hundens eier er den som skrev under på kjøpskontrakten og den hunden er chippet på. Er tilfellet også sånn at en av dere hadde med seg hunden inn i ekteskapet, står nok den andre svakt juridisk sett.

Personlig er jeg i en situasjon har med meg en hund inn i ekteskapet og en hund vi har kjøpt sammen etter inngått ekteskap. Ved en eventuell skilsmisse vil begge hundene bli med meg, da det står mitt navn på både kontrakt og chip, nettopp for å unngå situasjonen dere nå er i. Jeg føler virkelig med dere og håper dere finner ut av det.

Anonymkode: 79141...367

Kan man også da hevde, ved anskaffelse av felles hund etter ekteskapet, at jeg er den hundens "juridiske eier" da det kun er jeg som står på kjøpskontrakten tilhørende denne? Eller vil ekteskapet og mangel på særeie/ektepakt "trumfe" denne kjøpskontraken og gjøre at hunden automatisk inngår i felleseie?

Anonymkode: e6a9a...ec4

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Kan man også da hevde, ved anskaffelse av felles hund etter ekteskapet, at jeg er den hundens "juridiske eier" da det kun er jeg som står på kjøpskontrakten tilhørende denne? Eller vil ekteskapet og mangel på særeie/ektepakt "trumfe" denne kjøpskontraken og gjøre at hunden automatisk inngår i felleseie?

Anonymkode: e6a9a...ec4

Det er vel bare det man har kjøpt sammen som skal deles ved en skilsmisse. Har du kjøpt en bil og en sofa, mens han har kjøpt båt og TV er dette hver deres ut av ekteskapet. Har dere derimot kjøpt sofaen sammen, skal den deles. Hundens eier er og blir den som har navnet sitt på kontrakten.

Anonymkode: 79141...367

[nomore82]

Det er ikke lett å forholde seg til alltid men som du selv er inne på, fra det juridiske så er dyrene ting og løsøre. Men havner dette i retten så vil en nok oppleve at dommeren kan utvise en viss grad av skjønn dersom sterke grunner taler for det(for eks dyr anskaffet av hensyn til psyke, barn etc).

Men ut over det så er det ingen forskjell på en hund til 10k og et skap til 10k.

Og dersom dere ikke blir enige så må dere ta dette til forliksrådet, og evnt videre derifra igjen.

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er vel bare det man har kjøpt sammen som skal deles ved en skilsmisse. Har du kjøpt en bil og en sofa, mens han har kjøpt båt og TV er dette hver deres ut av ekteskapet. Har dere derimot kjøpt sofaen sammen, skal den deles. Hundens eier er og blir den som har navnet sitt på kontrakten.

Anonymkode: 79141...367

Vel, da er det jo en salig blanding mtp. den hunden vi anskaffet felles etter ekteskapet. Den ble betalt for av felles midler (dog. stod disse felles midlene på en bankkonto i mitt navn, og det var min Vipps-konto som ble benyttet ved overføring). Og det er kun jeg som har signert kjøpskontrakt og mitt navn som står på denne, samt. meg som står som forsikringstaker hos Agria.
Spørsmålet blir like fullt hvorvidt kjøpskontrakt med kun min signatur blir "trumfet" eller ei av ekteskapet u/særeie, hvor alt felles ervervet anses som felleseie og skal fordeles 50/50 deretter. 😕

TS

Anonymkode: e6a9a...ec4

[AnonymBruker]

1 time siden, velociraptor skrev:

Først av alt, for en syk drittsekk eksen din er!  Er villig til å påføre hunden masse stress bare for å gjøre livet ditt kjipt? 

For det andre vil det være irrelevant at dere har fordelt resten etter nyverdi. En brukt hund som ikke er en god jakt-, søks-, bruks- eller konkurransehund er som en over her sa. ikke verdt en dritt. Det vanlige der ville være omplassering, ikke å få betalt for den. Så salgsverdien er null kroner. Kan ikke se for meg at noen dommer vil gi eksen din rett her.

Evt kan du jo «selge» den for 500 kroner til en venn, og gi eksen din 250 kroner, for å få det ut av verden.

Takk for sympatien - selv synes jeg også at eksen her drar det litt vel langt for å melke det økonomiske så mye det lar seg gjøre.. Det er fryktelig trist og leit, samtidig som jeg "forstår" at h*n er i en særdeles økonomisk presset situasjon (som h*n dog selv er skyld i, da det var h*n som ønsket brudd og at alt skulle skje så veldig raskt).

H*n vet nok godt at jeg ikke er interessert i å selge hunden, og derfor er alternativet mitt å betale det h*n krever (ergo, ingen ekstra stress/belastning for hunden i praksis). Men det er likevel langt fra mine egne moralske og etiske verdier og prinsipper, så jeg må jo være så ærlig og innrømme at jeg er ganske så sjokkert her jeg sitter..

Hehe, jeg liker tankegangen og forslaget om å "selge" hunden til en venn for en symbolsk sum og gi eksen halvparten av det
Det spørs vel likevel om jeg har min fulle rett til å selge/ikke selge hunden som jeg selv ønsker, uten eksens input på det. Da ville jeg i så fall komme til kort uansett, da h*n neppe ville gått med på å selge (eller "selge") hunden for skarve kr. 500,- 😕

TS

Anonymkode: e6a9a...ec4

[AnonymBruker]

1 time siden, nomore82 skrev:

Det er ikke lett å forholde seg til alltid men som du selv er inne på, fra det juridiske så er dyrene ting og løsøre. Men havner dette i retten så vil en nok oppleve at dommeren kan utvise en viss grad av skjønn dersom sterke grunner taler for det(for eks dyr anskaffet av hensyn til psyke, barn etc).

Men ut over det så er det ingen forskjell på en hund til 10k og et skap til 10k.

Og dersom dere ikke blir enige så må dere ta dette til forliksrådet, og evnt videre derifra igjen.

Takk for svar.

Ja, nei, det er ikke veldig lett å forholde seg til. Og jeg føler ikke jeg blir noe klokere på hvilken "juridisk tyngde" denne gaven i form av eierbevis fra NKK med mitt navn på som medeier faktisk har, i forhold til å kunne hevde at "halve hunden" er blitt gitt meg i gave og således er like mye felleseie som annet felles ervervet løsøre 😕

TS

Anonymkode: e6a9a...ec4

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker said:

Vel, da er det jo en salig blanding mtp. den hunden vi anskaffet felles etter ekteskapet. Den ble betalt for av felles midler (dog. stod disse felles midlene på en bankkonto i mitt navn, og det var min Vipps-konto som ble benyttet ved overføring). Og det er kun jeg som har signert kjøpskontrakt og mitt navn som står på denne, samt. meg som står som forsikringstaker hos Agria.
Spørsmålet blir like fullt hvorvidt kjøpskontrakt med kun min signatur blir "trumfet" eller ei av ekteskapet u/særeie, hvor alt felles ervervet anses som felleseie og skal fordeles 50/50 deretter. 😕

TS

Anonymkode: e6a9a...ec4

Jeg mener at dette trumfer felleseie, siden dette er en juridisk kontrakt som er inngått av DEG, ikke kompani ekteskap. 

Anonymkode: 79141...367

[velociraptor]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Takk for sympatien - selv synes jeg også at eksen her drar det litt vel langt for å melke det økonomiske så mye det lar seg gjøre.. Det er fryktelig trist og leit, samtidig som jeg "forstår" at h*n er i en særdeles økonomisk presset situasjon (som h*n dog selv er skyld i, da det var h*n som ønsket brudd og at alt skulle skje så veldig raskt).

H*n vet nok godt at jeg ikke er interessert i å selge hunden, og derfor er alternativet mitt å betale det h*n krever (ergo, ingen ekstra stress/belastning for hunden i praksis). Men det er likevel langt fra mine egne moralske og etiske verdier og prinsipper, så jeg må jo være så ærlig og innrømme at jeg er ganske så sjokkert her jeg sitter..

Hehe, jeg liker tankegangen og forslaget om å "selge" hunden til en venn for en symbolsk sum og gi eksen halvparten av det
Det spørs vel likevel om jeg har min fulle rett til å selge/ikke selge hunden som jeg selv ønsker, uten eksens input på det. Da ville jeg i så fall komme til kort uansett, da h*n neppe ville gått med på å selge (eller "selge") hunden for skarve kr. 500,- 😕

TS

Anonymkode: e6a9a...ec4

Men er det du eller han som står som hovedeier på hunden du har beholdt da?

Han får jo ikke noe for den hunden om han skal selge den uansett, men skjønner selvsagt at du ikke er villig til å ta sjangsen på det. Men hvis du står som hovedeier må det jo være irrelevant at dere kjøpte den sammen, siden det tydeligvis ikke spilte noen rolle juridisk på den andre som han var hovedeier på?