Singel kollegavenninne på 35

[AnonymBruker]

Har en venninne jeg har blitt kjent med på arbeidsplassen som nesten hver vakt klager på at hun er singel. Det virker som et veldig sensitivt tema for henne, og når andre kolleger spør hvordan det går med kjærlighetslivet o.l., blir hun utrolig fornærmet. Jeg har forsøkt å ufarliggjøre tema, og forklare at de ikke vil henne vondt, men at det er en normal ting å spørre om i 30-årene.

Jeg hadde ikke brydd meg dersom hun ikke klaget sånn over det, og fremstiller seg som et slags offer fordi hun er singel. «Jeg har aldri noen å være med i ferien» osv. 

Har så lyst å komme med noen råd, men er redd det kan slå helt feil ut. Hun har en lang liste med krav, blant annet at personen MINST må ha en bachelorgrad, osv. Noe som er greit, men vi som sykepleiere er ikke på Phd. utdanning akkurat, og jeg tror hun går glipp av mange smarte og fantastiske menn ved å være så kresen. Har hintet om at å pugge pensum ikke nødvendigvis vitner om høy IQ, men det virker som at dette er status for henne. De skal heller ikke ha barn fra før (noe som innskrenker mulighetene enda mer når hun er i midten av 30-årene). I tillegg til dette kan hun ikke dra på date før hun har gått ned X antall kilo. Det er mye mer...

Vet jeg bør holde kjeft, men hun virker så ulykkelig over singellivet... har så lyst å be henne være mer åpen, slik at hun får muligheten til å møte noen hun kan ha et forhold med. Men er redd det kan bli for sensitivt og ødelegge vennskapet. Hvordan kan jeg hjelpe henne? Har hun rett og slett blitt så sær av å alltid være singel at håpet er ute? Eller kan de strenge kravene være en beskyttelsesmekaniske mot å bli avvist selv?

Hilsen en som er utrolig sliten av ulykkelig venninne som klager hver vakt og på fritiden. Hadde dere sagt noe?

Anonymkode: f3019...922

[MarieLo]

Hun har åpenbart høye forventinger og virker ganske dømmende.

Det betyr at hun dømmer seg selv like mye.

Fordi hun har issues. Hun har det ikke bra med seg selv.

Og hun er opptatt av fasade og status? Som om intelligens korrelerer med status, eller hukommelsetrening?

 

Jeg ville ha prøvd å hjelpe henne, ved å snakke med henne, hvis hun ville, snakke med meg.

[AnonymBruker]

Ligg unna. Hun vil ha noen å klage til, men ønsker ikke gode råd. Vær sikker på at hun selv kjenner til sine forbedringsmuligheter, men for det første er det ikke sikkert hun klarer å gjøre noe med dem og for det annet så er det ikke sikkert noen menn faller for henne uansett hva hun gjør. 

Anonymkode: 8f916...949

[AnonymBruker]

Skjønner du er lei av klaging, men selv uten å ha noen krav er det vanskelig for kvinner å få seg kjæreste i den alderen. Menn regner med en er desperate etter barn osv. Man er liksom hverken fugl eller fisk. Ikke "gammel røy " over 40 og ikke "ung og lovende". 

Anonymkode: c969a...e1d

[AnonymBruker]

Jeg har en venninne som er sånn. Hun er litt yngre, ca. 30, men har også klare krav om utseende, utdanning og sosial status hos mannen. Selv har hun et typisk greit og stabil "kvinneyrke" med middels lønn, og er ganske stor (evig slankekur som ikke går noe sted). Hun er på Tinder, der hun sveiper 99% til venstre og klager over at alle menn er så dårlige.

Hun har vært singel så lenge jeg har kjent henne, og er ganske hårsår over det. Helt umulig å gi henne råd hun kan følge, og alle menn jeg nevner har en eller annen mangel som gjør dem uaktuelle.

Anonymkode: a70f9...de3

[AnonymBruker]

Hyggelig av deg å ønske å hjelpe henne, men du kan ikke gjøre noe. Hun må finne ut av det selv. Det du kan gjøre er å fortelle henne at du blir sliten av å høre om dette temaet. 

Anonymkode: 4b2f0...e7f

[MarieLo]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ligg unna. Hun vil ha noen å klage til, men ønsker ikke gode råd. Vær sikker på at hun selv kjenner til sine forbedringsmuligheter, men for det første er det ikke sikkert hun klarer å gjøre noe med dem og for det annet så er det ikke sikkert noen menn faller for henne uansett hva hun gjør. 

Anonymkode: 8f916...949

Empati er en fin bil, nei?

[AnonymBruker]

Som langtidssingel (samboer nå) kjenner jeg meg igjen i kollegaen din. Å stadig bli spurt om kjærlighetslivet når man ikke har noe kjærlighetsliv kan føles ganske nedverdigende. Det føles som å bekrefte ovenfor andre at man ikke får det til og dermed er annenrangs. Jeg sier ikke at spørsmålene er sånn ment, men det føles sånn. 
Å ønske seg en mann med utdannelse handler ikke om sosial status, det handler om å ønske at mannen har rimelig grei økonomi, og det viser gjennomføringsevne. Man  ønsker seg gjerne familie og felles bolig etterhvert og da er det greit med økonomisk trygghet. Det blir etterhvert få jobber for de uten utdannelse. 
Som singel ville jeg heller jobbe enn å ha ferie. Det er faktisk ikke en selvfølge at man har noen å reise med, og ikke alltid kjekt å være 5.hjulet på vogna om man reiste med par. Jeg reiste flere ganger med par og for meg fungerte det fint, men kjenner flere som ikke vil være 5.hjul. 
Håper dette ga litt innsikt og at du er en støttende venn for kollegaen din 😊

Anonymkode: 08074...b11

[AnonymBruker]

18 minutter siden, MarieLo skrev:

Empati er en fin bil, nei?

Det var da ingenting i dette innlegget som vitnet om manglende empati. Tvert imot kan AB forstå at hun bruker temaet for å få oppmerksomhet gjennom å klage. I tillegg at hun ikle ønsker råd. De fleste ønsker nemlig ikke råd om de ikke ber om det. 

Anonymkode: 4b2f0...e7f

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har en venninne jeg har blitt kjent med på arbeidsplassen som nesten hver vakt klager på at hun er singel. Det virker som et veldig sensitivt tema for henne, og når andre kolleger spør hvordan det går med kjærlighetslivet o.l., blir hun utrolig fornærmet. Jeg har forsøkt å ufarliggjøre tema, og forklare at de ikke vil henne vondt, men at det er en normal ting å spørre om i 30-årene.

Jeg hadde ikke brydd meg dersom hun ikke klaget sånn over det, og fremstiller seg som et slags offer fordi hun er singel. «Jeg har aldri noen å være med i ferien» osv. 

Har så lyst å komme med noen råd, men er redd det kan slå helt feil ut. Hun har en lang liste med krav, blant annet at personen MINST må ha en bachelorgrad, osv. Noe som er greit, men vi som sykepleiere er ikke på Phd. utdanning akkurat, og jeg tror hun går glipp av mange smarte og fantastiske menn ved å være så kresen. Har hintet om at å pugge pensum ikke nødvendigvis vitner om høy IQ, men det virker som at dette er status for henne. De skal heller ikke ha barn fra før (noe som innskrenker mulighetene enda mer når hun er i midten av 30-årene). I tillegg til dette kan hun ikke dra på date før hun har gått ned X antall kilo. Det er mye mer...

Vet jeg bør holde kjeft, men hun virker så ulykkelig over singellivet... har så lyst å be henne være mer åpen, slik at hun får muligheten til å møte noen hun kan ha et forhold med. Men er redd det kan bli for sensitivt og ødelegge vennskapet. Hvordan kan jeg hjelpe henne? Har hun rett og slett blitt så sær av å alltid være singel at håpet er ute? Eller kan de strenge kravene være en beskyttelsesmekaniske mot å bli avvist selv?

Hilsen en som er utrolig sliten av ulykkelig venninne som klager hver vakt og på fritiden. Hadde dere sagt noe?

Anonymkode: f3019...922

Tror jeg hadde sagt "med alle de begrensningene du setter for deg selv blir du nok singel resten av livet, så la oss slutte å høre om det". Hun sutrer og gjør ingen ting med det. Da blir man lei, uavhengig av om temaet er singelliv eller problemer på jobb eller i ekteskapet. 

Anonymkode: 5afae...686

[AnonymBruker]

Denne kvinnen forblir nok single, det er helt sikkert.

Skal hun få en mann så må holdninger endres kraftig, når hun i tillegg må ned i vekt før dating har hun enda et prosjekt der.

Før man dater, må man har det bra med seg selv. Så enkelt er det, voksne menn kaster ikke bort tid på kvinner som er nedbrytende mot seg selv og andre.

Anonymkode: cb17d...a79

[AnonymBruker]

Jeg har også en kollegavenninne som er slik, på 38. Hun er jo faktisk en veldig søt kvinne, og ganske fysisk attraktiv (for mange menn). Men det er veldig, veldig vanskelig å diskutere disse tingene med henne, for alt er veldig sårt og personlig. Hun er nok som din venninne, hun vil ikke snakke om det, og må snakke om det.

Det enkleste er selvsagt å jatte med og ikke stille noen kritiske spørsmål. Men resultatet er jo at dette fortsetter i samme tralte. Og jeg synes jo det ultimat sett er synd, da hun er en kvinne som sikkert kunne funnet seg en bra mann hun hadde det fint med, dersom hun hadde justert seg og sine preferanser litte grann. 

Jeg har også merket at vårt vennskap er mer lunkent etter at jeg fikk meg kjæreste. Hun var nok mer opptatt av å tilbringe tid med meg da jeg også var singel, gikk på noen dater, og vi kunne klage over håpløse menn i fellesskap. Nå som jeg har en bra mann er det litt mer hei og ha det.

Anonymkode: da83e...37c

[AnonymBruker]

Jeg er så sosialt likegyldig at jeg bare hadde sagt alt dette til henne, jeg. Tåler ikke sytere som ikke rydder opp i livene sine og forventet at de skal få lov å gjøre hverdagen lei og trasig for sin omgangskrets på denne måten. 

Har ikke noe råd å gi deg da du virker mer tålmodig og snillere enn meg, men jeg hadde i alle fall satt en grense med dette mennesket og sagt at denne negativitetsstrømmen kan hun spare seg. 

Anonymkode: f473c...f87

[AnonymBruker]

Uansett hvor mye hun forbedrer seg og senker kravene så vil hun innse at menn flest ikke er noe å trakte etter uansett. Er man 30+ som kvinne så er man jo samfunnets avskum uansett så jeg skjønner ikke at folk orker å prøve engang spesielt når kravene fra menn er så høye som de er.

Hvorfor MÅ hun ha en kjæreste i det hele tatt? Vil hun ha barn så skaffer hun jo det enkelt alene?

Anonymkode: d46d7...4a1

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Uansett hvor mye hun forbedrer seg og senker kravene så vil hun innse at menn flest ikke er noe å trakte etter uansett. Er man 30+ som kvinne så er man jo samfunnets avskum uansett så jeg skjønner ikke at folk orker å prøve engang spesielt når kravene fra menn er så høye som de er.

Hvorfor MÅ hun ha en kjæreste i det hele tatt? Vil hun ha barn så skaffer hun jo det enkelt alene?

Anonymkode: d46d7...4a1

Tull. Damer på 30+ er den nye vinen. 

Anonymkode: d69f8...17c

[AnonymBruker]

Uff, hadde ikke orket det der. Hadde lukket ørene og latt henne styre på.

Anonymkode: 2f4d9...e3d

[AnonymBruker]

Haha har og en slik venninne på 38, kanskje det er samme dama 😅

Hun jeg kjenner er helt utrolig. Blir nesten flau av å se henne på tinder, kun de aller kjekkeste er aktuelle. Hun er absolutt ikke stygg, men hun får jo ikke sex engang med disse mennene. Knapt nok match. Og da er det noen lysår unna forhold.

Jeg bryr meg ikke da, hun gjør som hun vil. Men klage det gjør hun, og det blir meningsløst. 

Anonymkode: d5945...618

[Daria]

På 8.8.2020 den 11.18, AnonymBruker skrev:

Har en venninne jeg har blitt kjent med på arbeidsplassen som nesten hver vakt klager på at hun er singel. Det virker som et veldig sensitivt tema for henne, og når andre kolleger spør hvordan det går med kjærlighetslivet o.l., blir hun utrolig fornærmet. Jeg har forsøkt å ufarliggjøre tema, og forklare at de ikke vil henne vondt, men at det er en normal ting å spørre om i 30-årene.

Det er da ikke normalt å stadig spørre ut kollegaer som kjærlighetslivet deres selv om de er single? Skjønner godt at hun blir grinete på det, det ville jeg (singel, 40) også blitt. Er du lei av å høre henne klage over singeltilværelsen, så si det - men da får dere også slutte å spørre henne ut om det.

Forøvrig er det ingen motsetningsforhold mellom å ønske seg kjæreste og å ha visse krav til en potensiell partner - de færreste er så desperate at de tar hva som helst. Det man i praksis forteller single når man ber den senke kravene og ta til takke, er at det er viktigere at de får seg en partner enn at de får en partner de faktisk vil ha og dermed bekrefte at omgivelsene anser at du som mangler noe du helst bør skaffe deg for enhver pris.

[AnonymBruker]

så uprofft på jobb å grave om sånt.

Anonymkode: 55811...1e6

[AnonymBruker]

Ser ikke helt hvorfor alderen hennes er et poeng? Hun er jo fremdeles attraktiv. Men motsetning til før er de fleste jevnaldrende etablerte og det er færre situasjoner man møter single. Og alle har barn så skjønner frustrasjonen.

Men for å være ærlig klaget ihvertfall mine venninner om krav hele 20årene. Krav til utseende, status, utdannelse, humor, høyde etc etc. Men en etter en fant de noen som matchet på de færreste av kravene de hadde. 

Anonymkode: 9a4fa...0c5