Far til barnet mitt er borte..

[AnonymBruker]

Hei. Er det noen alenemødre/fedre her inne som har opplevd å miste partneren sin? Min samboer tok sitt eget liv for noen dager siden og vi har en 7 mnd gammel datter sammen.. Jeg vet ikke hvordan jeg skal overleve dette her.

Anonymkode: 7ad4e...8ba

[Spekkesild]

Jeg fikk ikke så mange svar på den andre innlegget, trodde kanskje flere ville se det her.. Beklager..

Ryddet for sitat av slettet innlegg. Perelandra, mod. 

Endret 8. august 2020 av Perelandra
Vil være anonym

[AnonymBruker]

Beklager 

Anonymkode: 7ad4e...8ba

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Spekkesild skrev:

Jeg fikk ikke så mange svar på den andre innlegget, trodde kanskje flere ville se det her.. Beklager..

Mitt råd, kontakt fastlegen og evt psykososialt team i kommunen. 

Anonymkode: 3045c...830

[GammelKaktus]

1 minutt siden, Spekkesild skrev:

Jeg fikk ikke så mange svar på den andre innlegget, trodde kanskje flere ville se det her.. Beklager..

Herlighet, du skal da ikke beklage. Forumet er her for å brukes.

 

[Spekkesild]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Mitt råd, kontakt fastlegen og evt psykososialt team i kommunen. 

Anonymkode: 3045c...830

Har gjort det, men føler ikke det hjelper dessverre..

[AnonymBruker]

Du har min dypeste medfølelse ❤️
Men dette klarer du .  Fælt å si det sånn, men økonomisk klarer du deg greit hvis du får nav støtte.
Mulig du burde gå i terapi og få hjelp til å komme gjennom sorgen og årsaken til at du er blitt alene ?

Anonymkode: de7f6...249

[AnonymBruker]

Kondolerer , helt forferdelig trist og måtte gå igjennom noe sånt 💔 du må finne noen profesjonelle personer og snakke med så du får den hjelpen du trenger ❤️

Anonymkode: 0c57e...98a

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Spekkesild skrev:

Har gjort det, men føler ikke det hjelper dessverre..

Da må du be om mer. Tror det hjelper mer enn fremmede på nettet. 

Anonymkode: 3045c...830

[Eamane]

Så utrolig trist ♥️ kondolerer. 

Ord blir jo fattige, men du kan ikke gi opp. Datteren din trenger deg.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Spekkesild skrev:

Har gjort det, men føler ikke det hjelper dessverre..

Hjelper ikke på hva ?

Anonymkode: de7f6...249

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Spekkesild skrev:

Jeg fikk ikke så mange svar på den andre innlegget, trodde kanskje flere ville se det her.. Beklager..

Du må gi folk litt tid til å svare deg 😊

Anonymkode: aa171...1cf

[AnonymBruker]

Helt grusomt😭

Vanskelig å finne ord for å trøste deg når jeg ikke kjenner deg. Du må føle deg veldig alene og forlatt. Var han deprimert eller hadde psykiske plager som du vet om? Andre problemer?

Det skal veldig mye til før man tar livet av seg når man har samboer og en nydelig datter på 7 måneder. Å føle at man må forlate de man elsker,  må være helt grusomt, og jeg føler med deg i sorgen.

Du trenger støtte og omsorg for deg og lillegull. Du kommer til å trenge samtaler og praktisk hjelp i hverdagen. Søk hjelp i dine nærmeste og støttegrupper for etterlatte.

Ønsker deg og datteren din alt godt. 

Anonymkode: b5fa6...459

[AnonymBruker]

Kjære deg! Du kommer til å overleve. Men det kommer til å gjøre ubeskrivelig vondt i lang tid, kanskje i år, kanskje mindre. Du må snakke med noen som vil lytte, igjen og igjen. Og du må ta imot all hjelp du kan få, både følelsesmessig og praktisk. Klem ❤

Anonymkode: 951d2...4e3

[AnonymBruker]

Kontakt familievernkontoret i kommunen. Der har de gratis familieterapi, og selv om barnefar nå har gått bort, så er du og jenta deres fremdeles en familie. Han kommer jo også til å "leve videre" gjennom minner du har, og bilder. 

 

Noen kommuner har HomeStart, som er en slags "barnepass" for personer med barn nr. 1, som er i tøffe situasjoner. Hvis du orker ville jeg definitivt ringt rådhuset i din kommune/helsestasjon for å spørre om deres kommune har det. Det er et gratis tilbud.

 

Sjekk ut Option B https://optionb.org/  Det er en nettside som ble laget av en dame som også hadde gjennomgått et brått tap, så vidt jeg husker. Her kan du finne historier som kan være til styrke i den kommende tiden. 

 

Jeg har selv vært pårørende til en slektning som tok livet sitt. Var med på å bære blomsterkrans ut kirka. Har også en som er enda nærmere meg som har prøvd å ta livet sitt flere ganger. Det er utrolig tøft. Har du noen familiemedlemmer som er nær deg, som du kan få bo hos i nær framtid, som kan hjelpe til med barnet på dagtid/nattestid, slik at du kanskje kan ha mulighet til endelig å få sove, når "sinnet" ditt "lar" deg få mulighet? Jeg vet så utrolig godt hvordan det er å ligge der, med alle tankene som kverner..

Anonymkode: d1e52...9c7

[AnonymBruker]

Sorgruppe og psykolog anbefales

Anonymkode: 4c55f...cd7

[Mamma86]

Hei. 
Jeg mistet faren til barnet mitt ca. 1 måned før hun ble født. Dette er riktignok 9 år siden. 
Akkurat der og da trodde jeg ikke at jeg skulle komme meg videre. Jeg fikk litt hjelp fra Bup bl.a. Veldig godt å kunne ha noen å snakke med. Samtidig fikk de også sett at jeg ikke havnet i en depresjon som kunne påvirke barnet. 
Anbefaler deg å kontakte fastlegen din og be han henvise deg. 
 

Jeg vet hvor tungt og vondt det er og at det ikke føler som at du skal komme deg videre noen gang. Men det er utrolig hvor mye krefter man får i en sånn situasjon. Du må bare klare det for datteren din. 
Føler så med deg og skulle ønske jeg kunne hjulpet deg på en mye bedre måte. 
 

 

[Mamma86]

Har forresten også vært pårørende til en i aller nærmeste familie som tok livet

3 minutter siden, Mamma86 skrev:

Hei. 
Jeg mistet faren til barnet mitt ca. 1 måned før hun ble født. Dette er riktignok 9 år siden. 
Akkurat der og da trodde jeg ikke at jeg skulle komme meg videre. Jeg fikk litt hjelp fra Bup bl.a. Veldig godt å kunne ha noen å snakke med. Samtidig fikk de også sett at jeg ikke havnet i en depresjon som kunne påvirke barnet. 
Anbefaler deg å kontakte fastlegen din og be han henvise deg. 
 

Jeg vet hvor tungt og vondt det er og at det ikke føler som at du skal komme deg videre noen gang. Men det er utrolig hvor mye krefter man får i en sånn situasjon. Du må bare klare det for datteren din. 
Føler så med deg og skulle ønske jeg kunne hjulpet deg på en mye bedre måte. 
 

 

Er også pårørende til en i aller nærmeste familie som tok livet sitt. 

[Mamma86]

Send meg gjerne melding 

[AnonymBruker]

Absolutt ikke samme situasjon men jeg mistet broren min i selvmord for noen år siden. Det finnes ingen fasit på dette siden alle håndterer sorg på sin måte. Men du skal vite at du klarer dette. Du har ett lite barn som er 100% avhengig av deg, og di må finne styrken til å møte dagen for dette barnet.

bruk nettverket ditt godt. Be om hjelp. Fortsett å gå i behandling selvom du mener det ikke virker i dag. 

Noen dager orker man ikke å forholde seg til hverdagen, men de fleste dagene så går det faktisk greit. Sorgen vil alltid være med deg men en dag vil den være overkommelig.

 

ønsker deg all lykke til. Stor klem

Anonymkode: d9949...b3f