Mor nekter å samarbeide med far og meg

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Den forelderen som bor 4 timer unna skolen har jo ikke akkurat mulighet til å kjøre barna 4 timer hver vei i 2 uker for at barnet skal på skolen..? 8 timer kjøring og antar forelderen må vente på dette stedet mens skoledagen varer. Stakkers barn i tilfelle😅 8 timer kjøring i 2 uker for å gå på skolen.. 

nei dette gir ikke mening.

Anonymkode: 4085d...b32

De bor bare 4 timer unna hverandre i sommerferien😊

Anonymkode: 7af5a...a7e

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vanligvis har de hadd 2 uker hver, hvor de har kjørt hver sin gang for å hente..

Anonymkode: 7af5a...a7e

2 uker sommerferie gir ikke 50/50 deling...

Anonymkode: beaf2...78d

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er fryktelig klar over at jeg ikke skal trenge meg innpå, noe jeg heller ikke gjør. Men jeg og barnefar er et par, noe som innebærer at hun må forholde seg til meg også, om barna skal ha ett godt forhold til far. Noe hun velger å ikke gjøre, som er veldig dumt overfor barna. De bor 4 timer unna, så er vanskelig for 15 åringen å komme hit når hun nekter å kjøre.... Selvom han har gitt uttrykk for at han ønsker det.

 

Anonymkode: 7af5a...a7e

Hvorfor må du og hun forholde dere til hverandre? 
Selvom du må forholde deg til barna, så raker det jo ikke hemne. Og du kan godt vente lenge med å flytte inn på heltid, stemor til en 15-åring er ikke noe for 24-åringer, og ett år er altfor lite til å vite om det er ment å vare. Han er en gubbe med bagasje, du vil ha det mye bedre og være lykkeligere som særbo. Besøk ham når han ikke har barna. 
Legg til en negativ og vrang eks.... 

Anonymkode: d5203...9a6

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Spar deg for den siste 🤓 stor forskjell på 15-åringer og 24 åringer. 

Anonymkode: 7af5a...a7e

Ikke stor nok når den ene skal leke mamma for den andre. 

Anonymkode: 7837c...66b

[AnonymBruker]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei! Har en problemstilling jeg aldri tenkte jeg skulle stå i. Jeg har blitt sammen med en mann som har barn fra tidligere forhold. Han er 36, jeg 24. Vi ble sammen da det hadde vært slutt mellom dem i 14 måneder, og bor ikke sammen men siden vi har vært ilag i 1,5 år vil vi tenke tanken. Men problemet er at hun nekter han å ha barna siden han er blitt sammen med meg. Dette er fryktelig trist, da jeg aldri vil stå imellom han og barna. Jeg har tilbydd meg alt for å møte henne, prate med henne og bli kjent, men hun ønsker ikke ha noe med meg å gjøre. Barna er 15 og 8 år. Har møtt barna, men per nå må vi belage oss på å bo hver for oss til jeg får bli bedre kjent med de over lengre tid. De har egentlig 50/50 løsning, men hun jobber heller mindre for å ha ungene, siden hun er redd jeg skal være med de når han har dem. Har noen stått i samme situasjon som kan hjelpe/komme med råd? 

Anonymkode: 7af5a...a7e

Det er jo en god idé at dere voksne blir enige da. Hvorfor stoler hun ikke på dere når dere sier at dere skal bo hver for dere en stund slik at du blir kjent med dem over tid? Det er jo en god idé  Spesielt for deg. Da havner du ikke i den situasjonen at du plutselig må være alene med barna feks. 

Anonymkode: 7ca62...2e9

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke stor nok når den ene skal leke mamma for den andre. 

Anonymkode: 7837c...66b

Min intensjon er IKKE å leke mamma for noen. Det jeg ønsker er at barnefar skal få være sammen med barna, selvom jeg er kjæresten hans... 

Anonymkode: 7af5a...a7e

[AnonymBruker]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei! Har en problemstilling jeg aldri tenkte jeg skulle stå i. Jeg har blitt sammen med en mann som har barn fra tidligere forhold. Han er 36, jeg 24. Vi ble sammen da det hadde vært slutt mellom dem i 14 måneder, og bor ikke sammen men siden vi har vært ilag i 1,5 år vil vi tenke tanken. Men problemet er at hun nekter han å ha barna siden han er blitt sammen med meg. Dette er fryktelig trist, da jeg aldri vil stå imellom han og barna. Jeg har tilbydd meg alt for å møte henne, prate med henne og bli kjent, men hun ønsker ikke ha noe med meg å gjøre. Barna er 15 og 8 år. Har møtt barna, men per nå må vi belage oss på å bo hver for oss til jeg får bli bedre kjent med de over lengre tid. De har egentlig 50/50 løsning, men hun jobber heller mindre for å ha ungene, siden hun er redd jeg skal være med de når han har dem. Har noen stått i samme situasjon som kan hjelpe/komme med råd? 

Anonymkode: 7af5a...a7e

Alltid når det er slike tråder som handler om at mor ikke vil samarbeide - dreier seg egentlig om  at mor gjør ikke som vi vil...  samarbeid betyr at alle parter gir noe.  

Mor har nå gitt beskjed om at hun ikke vil ha noe med deg å gjøre - det står hun da fritt til å velge.. så det må dere faktisk bare godta. Dere bør kanskje også tenke på at det kanskje er barna som forteller mor at de ikke synes det er så kult at du er der så mye - men at de forteller dette til dere , også blir mor den "stygge ulven" som må sette foten ned ? 

Mitt råd til deg blir da å holde deg litt i bakgrunnen - 

Anonymkode: 45fea...016

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun hadde skrevet til barnefar at hun ikke kjente meg, dermed ikke turte å la barna være sammen med oss. Hun skrev også at jeg måtte være en dust som sikkert ikke forstår seg på barn. Derfor ba jeg han skrive at jeg gjerne ønsket å møte henne, men hun nektet det og skrev at hun ikke ville bli sett sammen med «en ung hore».

Anonymkode: 7af5a...a7e

Hun er jo ikke skrudd rett i hodet..Lykke til med den TS. Håper mannen din er god på konfliktløsning og ivareta deg. Men det virker nesten ikke slik om han fortalte deg at hun kalte deg hore..Sikker du vil ha denne mannen?

Anonymkode: 7ca62...2e9

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min intensjon er IKKE å leke mamma for noen. Det jeg ønsker er at barnefar skal få være sammen med barna, selvom jeg er kjæresten hans... 

Anonymkode: 7af5a...a7e

Hva er barnas beste? 

Svar: være sammen med faren sin

Hva skal til for at de får være sammen med faren sin - uten konflikt og drama? 

Svar: ....... 

Anonymkode: 7837c...66b

[Hr. Aktiv]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hei! Har en problemstilling jeg aldri tenkte jeg skulle stå i. Jeg har blitt sammen med en mann som har barn fra tidligere forhold. Han er 36, jeg 24. Vi ble sammen da det hadde vært slutt mellom dem i 14 måneder, og bor ikke sammen men siden vi har vært ilag i 1,5 år vil vi tenke tanken. Men problemet er at hun nekter han å ha barna siden han er blitt sammen med meg. Dette er fryktelig trist, da jeg aldri vil stå imellom han og barna. Jeg har tilbydd meg alt for å møte henne, prate med henne og bli kjent, men hun ønsker ikke ha noe med meg å gjøre. Barna er 15 og 8 år. Har møtt barna, men per nå må vi belage oss på å bo hver for oss til jeg får bli bedre kjent med de over lengre tid. De har egentlig 50/50 løsning, men hun jobber heller mindre for å ha ungene, siden hun er redd jeg skal være med de når han har dem. Har noen stått i samme situasjon som kan hjelpe/komme med råd? 

Anonymkode: 7af5a...a7e

Dette er en kjent problemstilling. Mange barn og fedre lider under dette. Systemet premierer slik oppførsel så lenge hun har passet på å ha hovedomsorgen selv om han har 50% samværsrett. Den samværsretten er lik null i jussen. Så har hun det?

Ja da kan hun gjøre hva faen hun vil med barna. Jeg ser at et av barna er 15 år, men det finnes praksis i rettssystemet som man ved en letthet går rundt om mors advokat er villig nok. Og det er de. De liker å vinne saker og bli kjent. De tenker ikke på sin klient. De tenker på sin pengebok. Så med den såpass tafatte dommerstanden som ikke setter noen stopper for dette i landet så får dette problemet bare fortsette noe som selvfølgelig går utover både barn og foreldre. 

Det kan komme ganske så grove beskyldninger mot far i en slik rettssak. Det trengt ingen dokumentasjon eller bevis bare en påstand. Om den er ren løgn så er dette en tellende påstand. Mange barn har lidd under dette. Mange barn får ikke sett sin far pga. dette. 

Barneloven som skal være "til barnets beste" kan med fordel skrives om til mors beste. For det er slik den er og praktiseres. 

 

[Kenelz]

ser mange «mammaer» som reagerer på alderen til ts 🙄 Går ut ifra at ts er langt mer moden enn fleste av dere og barnefar er sammen med ts fordi hun er en flott dame med de riktige priorteringene. 

Ts: Barnemor høres veldig sjalu ut, er ikke lett for mammaer at en ung «stemor» kommer inn i bildet. Ignorer barnemor og heller la barnefar diskutere med henne. Det eneste du trenger å gjøre er å støtte barnefar og være der for barna.

[Kenelz]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Hva er barnas beste? 

Svar: være sammen med faren sin

Hva skal til for at de får være sammen med faren sin - uten konflikt og drama? 

Svar: ....... 

Anonymkode: 7837c...66b

svar: Få barnemor til å skjerpe seg. Far skal ikke gå rundt og vær singel for alltid bare fordi barnemor er en kjerring. 

[Kenelz]

15 minutter siden, AnonymBruker said:

Ikke stor nok når den ene skal leke mamma for den andre. 

Anonymkode: 7837c...66b

Hva får deg til å si det? Barnemor ser ut til å vær svært barnslig og tenker ikke på barnets beste: nemlig sørge for at barna har et sunt forhold til begge foreldrene og ikke bruke dem i mot hverandre. 

Alderen har svært lite å si i dette tilfelle. Du virker som en gammel hønemor med en rynke for mye som kommer med påstander om at ts «leker» mor. 

[Hr. Aktiv]

9 minutter siden, Kenelz skrev:

svar: Få barnemor til å skjerpe seg. Far skal ikke gå rundt og vær singel for alltid bare fordi barnemor er en kjerring. 

Hvordan gjør du det? Hvordan får du en person som holder felles barn borte fra den andre parten til å prate? Nå ble jeg nyskjerrig altså.

For det er helt sikkert ingen av de fedrene til de 220 000 barn på landsbasis som ikke får sett fedrene sine så mye som samværsavtalen tilsier som har prøvd å få til en dialog?

Det høres så veldig enkelt ut å bare si du skal bare. Tverer du lenge nok blir du sett på som bråkebøtte, ikke mor. Hele systemet er lagt opp til at mor skal vinne dette. Hun kan gjøre hva faen hun vil uten noen form for konsekvens. 

Endret 5. august 2020 av Hr. Aktiv

[AnonymBruker]

Vi vet ikke hva slags samarbeid foreldrene hadde fra før, kanskje far ikke er så fantastisk som du tror? Det kan være 15åringen ikke vil, regner med hun kanskje synes det er noe pinlig at pappa har funnet seg en dame som er såpass mye yngre? Det kan også være at mor ikke ønsker at barna skal bli for knyttet til ts fordi hun ikke ser at forholdet vil vare? Hvem vet? Det er uansett ikke noe ts egentlig bør blande seg i.

Anonymkode: 6c1d3...af8

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva er barnas beste? 

Svar: være sammen med faren sin

Hva skal til for at de får være sammen med faren sin - uten konflikt og drama? 

Svar: ....... At mor tar seg sammen og oppfører seg som en mor og ikke sjalu tenåring. 

Anonymkode: 7837c...66b

 

Anonymkode: a8adc...436

[Alice123]

Ikke innvolver deg. Ta avstand og la mor og far ordne i sin egen barnefordelingsdramatikk, jeg kan garantere deg at om du skal blande deg eskalerer bare konflikten.

For det første er det ikke så alt for lenge mor og far gikk fra hverandre (14 mnd+1,5 år? Altså 3 år?). Det er ikke kjempelenge. For det andre er du, fars kjæreste, nærmere datteren hans i alder enn du er far. Så klart er mor skeptisk til at du skal tungt innvolvere deg i barnas oppvekst og oppdragelse. For det tredje er hun nok bekymret for at forholdet til du og far ikke skal holde, og at barna på nytt må oppleve et nytt brudd (mellom far og deg). Hvorfor hun (hypotetisk) antar et brudd kan være flere, men aldersforskjellen er nok årsaken (se mitt andre punkt). At du ikke vet hva du innvolverer deg i når du går fra å være "dama til" til å bli stemor for en tenåring og en barneskoleelev i en alder av 24 kan være én grunn til brudd, eller at dette med mye yngre kjæreste er en tidlig midtlivskrise for far, eller at dere rett og slett vokser fra hverandre (det er vanlig å bytte kjæreste noen ganger ila. 20-årene).

At du insisterer på å blande deg i deres samlivskonflikt forsterker nok bare hennes inntrykk av at du er ung, umoden og ikke helt forstår hva du insisterer på å bli en del av.

[Kenelz]

3 minutter siden, Hr. Aktiv said:

Hvordan gjør du det? Hvordan får du en person som holder felles barn borte fra den andre parten til å prate? Nå ble jeg nyskjerrig altså.

For det er helt sikkert ingen av de fedrene til de 220 000 barn på landsbasis som ikke får sett fedrene sine så mye som samværsavtalen tilsier som har prøvd å få til en dialog?

Det høres så veldig enkelt ut å bare si du skal bare. Tverer du lenge nok blir du sett på som bråkebøtte, ikke mor. Hele systemet er lagt opp til at mor skal vinne dette. Hun kan gjøre hva faen hun vil uten noen form for konsekvens. 

Du tar kontakt med familiekontoret for mekling. Har vært borti dette selv og det har ordnet seg. De har på papir at det er 50/50 ordning og da er det ikke lovlig å holde barnet sin lengre borte fra den andre enn det som er avtalt. 

Så nei: Hun kan ikke gjøre hva faen hun vil uten noen form for konsekvens. Om man er så langt på bærtur og driter i kontrakten så kan en av partene som ikke er lovlydig miste retten til for eks. 50% samvær. 

[Hr. Aktiv]

2 minutter siden, Kenelz skrev:

Du tar kontakt med familiekontoret for mekling. Har vært borti dette selv og det har ordnet seg. De har på papir at det er 50/50 ordning og da er det ikke lovlig å holde barnet sin lengre borte fra den andre enn det som er avtalt. 

Så nei: Hun kan ikke gjøre hva faen hun vil uten noen form for konsekvens. Om man er så langt på bærtur og driter i kontrakten så kan en av partene som ikke er lovlydig miste retten til for eks. 50% samvær. 

Ok. Jeg kjenner til mange tilfeller der mor har gjort det samme. Mor hadde hovedomsorg (viktig i jussen). Mekling ble og hun hentet bare meklingsattesten og dro. 

Det ble innkalt til rettssak. Der var det fra fars side mye omtale om samværstrenasje. Mors advokat parrerer godt med at det er bekymring rundt far (noe som selvfølgelig bare er tull) og at barna har det best til henne. Retten frafaller bøtlegging da mor hadde for lav inntekt til at bøter kunne praktiseres fordi det vil gå utover barna. Mor har mere samvær med barna ergo en større relasjon selv om forrige dom tilsa 50/50 og far da mister 20% samvær. 

Retten heves. 

Nå kan hun fortsette med sabotasjen sin. For når har retten til og med akseptert hennes praksis. 

Men for all del dra dette til retten. Jeg driter i det. Men jeg kjenner selv på kroppen de påkjenningene mine runder der har vært. Jeg har også en flott samværsavtale på papiret. I praksis er det ikke slik og det er absolutt ingenting jeg kan gjøre.

Folk rundt meg sier at du må bare la barna dine gå. La henne vinne dette fordi det vil bare spise deg opp. 

Jeg kjenner på det. At du som far må sloss for å i det heletatt få sett dine barn. At ingen i dette systemet begynner å høre på de som sitter med den infoen som også skriker at lovverket er helt på trynet at det fremdeles ikke skjer noe. 

Kom til meg å snakk likestilling kan dere gjøre når barneloven praktiseres likt og har tvangskraft og ikke bare rettskraft. 

[AnonymBruker]

Svaret på hva som er best for barna er å deeskalere konflikt. Det mest skadelige for skilsmissebarn er konflikt mellom far og mor. Så da må man sette seg selv til side (og ikke insistere på at vi er et par og mor må forholde seg til meg), men rett og slett i praksis sette barna først gjennom handling. 

Værsågod! Fasit. 

Anonymkode: 7837c...66b