Barndom i jobbintervju

[AnonymBruker]

Når man er på jobbintervju skal man gjerne ramse opp erfaring som er relevant til jobben, men hva om man søker jobb i psykiatri, barnevern, familieterapi, rusomsorg og slike type yrker, og for eksempel har erfaring innenfor noen av disse tingene som barn? Hatt rusavhengige foreldre, opplevd vold på hjemmebane, bodd i fosterhjem, hatt spiseforstyrrelse eller en eller annen personlig erfaring med systemet fra den andre siden - bør dette nevnes i jobbintervju?

Da tenker jeg så lenge man kan vinkle det til en nyttig erfaring som gir deg et fortrinn når det kommer til å kunne relatere til de ulike situasjonene/scenariene, og at dette er jobbet igjennom/bearbeidet. Jeg vet det ansettes erfaringskonsulenter, men. 

Blir dette bare sett på som negativt, eller kan det være positivt også? 

Anonymkode: cac13...d36

[AnonymBruker]

Det kommer helt an på stillingen du søker på, og hva slags folk som intervjuer det. Innen psykologi og sosialt arbeid er det nesten en selvfølge at man har "egenerfaring" innen noe, men ikke nødvendigvis at man har vært hjelpetrengende av det offentlige (altså, nesten alle har vel hatt noen prøvelser, men ikke alle må ha hjelp av barnevernet, psykiatrien, rusomsorgen for det). Hvis du klarer å vinkle egenerfaringen til kvalifikasjonenen de ser etter, vil jeg si det er et pluss. 

Anonymkode: 07d8a...7e4

[AnonymBruker]

Det er negativt. Jeg hadde aldri tatt opp noe sånt i et jobbintervju. Og om jeg hadde hatt en person inne på intervju ville jeg tenkt at personen var uprofesjonell og trengte å jobbe mer med ting/feil yrke. 

Anonymkode: 8dbee...715

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når man er på jobbintervju skal man gjerne ramse opp erfaring som er relevant til jobben, men hva om man søker jobb i psykiatri, barnevern, familieterapi, rusomsorg og slike type yrker, og for eksempel har erfaring innenfor noen av disse tingene som barn? Hatt rusavhengige foreldre, opplevd vold på hjemmebane, bodd i fosterhjem, hatt spiseforstyrrelse eller en eller annen personlig erfaring med systemet fra den andre siden - bør dette nevnes i jobbintervju?

Da tenker jeg så lenge man kan vinkle det til en nyttig erfaring som gir deg et fortrinn når det kommer til å kunne relatere til de ulike situasjonene/scenariene, og at dette er jobbet igjennom/bearbeidet. Jeg vet det ansettes erfaringskonsulenter, men. 

Blir dette bare sett på som negativt, eller kan det være positivt også? 

Anonymkode: cac13...d36

Nei. Om du skulle nevnt noe så måtte det vært noe som «har hatt en litt annerledes barndom enn folk flest, som har gitt meg mye livserfaring. Jeg er flink til å lese situasjoner og andre mennesker.».

Jeg ansetter folk i nevnte type stillinger, og jeg ville tenkt at du ikke har bearbeidet ting nok (og da ikke opptrer profesjonelt) om du føler for å fortelle så private ting til fremmede mennesker. Det er dessverre et rødt flagg når man skal jobbe med mennesker. 

Anonymkode: 36a4e...2f3

[AnonymBruker]

Men hvorfor blir da erfaringskonsulenter sett på som så verdifulle? En skulle jo tro at å være en blanding av erfaringskonsulent og faglig utdannet i teorien var en perfekt kombinasjon til slikt arbeid.

Hva er den faglige begrunnelsen for at det fremstår uprofesjonelt, annet enn at det føles slik?

Hvis man har bodd på barnevernsinstitusjon som ung gir jo dette en kjempeerfaring hvis du senere i livet skulle utdanne deg innen dette. Kan ikke dette fordelaktig nevnes på jobbintervju så lenge man ikke legger ut om at bakgrunnen for det var hvor fælt du hadde det som barn? 

Dette ble mange rare eksempler (og ikke mine egne FYI), men jeg er genuint nysgjerrig. 

Anonymkode: cac13...d36

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Men hvorfor blir da erfaringskonsulenter sett på som så verdifulle? En skulle jo tro at å være en blanding av erfaringskonsulent og faglig utdannet i teorien var en perfekt kombinasjon til slikt arbeid.

Hva er den faglige begrunnelsen for at det fremstår uprofesjonelt, annet enn at det føles slik?

Hvis man har bodd på barnevernsinstitusjon som ung gir jo dette en kjempeerfaring hvis du senere i livet skulle utdanne deg innen dette. Kan ikke dette fordelaktig nevnes på jobbintervju så lenge man ikke legger ut om at bakgrunnen for det var hvor fælt du hadde det som barn? 

Dette ble mange rare eksempler (og ikke mine egne FYI), men jeg er genuint nysgjerrig. 

Anonymkode: cac13...d36

Det er litt blandede erfaringer med erfaringskonsulenter...Ikke alle har så bearbeidet forhold til egen historie som de tror selv, og de beste har noe utdanning. Det er verdifullt for å tenke systematisk og objektivt, fremfor  å komme trekkende med egen historie hele tiden. 

Hilsen en med utdanning og egenerfaring.

Anonymkode: 07d8a...7e4

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Men hvorfor blir da erfaringskonsulenter sett på som så verdifulle? En skulle jo tro at å være en blanding av erfaringskonsulent og faglig utdannet i teorien var en perfekt kombinasjon til slikt arbeid.

Hva er den faglige begrunnelsen for at det fremstår uprofesjonelt, annet enn at det føles slik?

Hvis man har bodd på barnevernsinstitusjon som ung gir jo dette en kjempeerfaring hvis du senere i livet skulle utdanne deg innen dette. Kan ikke dette fordelaktig nevnes på jobbintervju så lenge man ikke legger ut om at bakgrunnen for det var hvor fælt du hadde det som barn? 

Dette ble mange rare eksempler (og ikke mine egne FYI), men jeg er genuint nysgjerrig. 

Anonymkode: cac13...d36

Fordi det ikke er så enkelt som det høres ut som. Jeg har jobbet med mange som har hatt det fryktelig vanskelig i oppveksten som viser seg å ikke være egnet i arbeidet fordi de speiler seg selv for mye, og ikke klarer å legge bort egne erfaringer. 

Det er VIKTIG å ha et «levd liv» og livserfaring i baggasjen når man jobber i slike yrker, men man må samtidig virkelig ha bearbeidet ting for å kunne hjelpe andre i liknende situasjon. Dette lærer man også på de fleste sosialfaglig utdanninger.

Uten dette ville mye jeg heller hatt inn noen uten egen erfaring og som var nyutdannet. 

Erfaringskonsulenter er bra å ha i yrker hvor de ikke lever tett på brukere, og er saksbehandlere/behandlere/veiledere/miljøterapeuter. Erfaringskonsulenter brukes primært for å forme ulike tjenester. 

Jeg blir litt klein når kollegaer (eller personer på intervju) plutselig spytter ut utrolig private ting som de tenker at skal gjøre at de blir tatt mer på alvor fordi de «har vært der sjøl».

Anonymkode: 36a4e...2f3

[AnonymBruker]

Jeg er erfaringskonsulent og kan love deg at på min arbeidsplass (kommunalt) så hadde åpenhet om egenerfaring gitt deg ett enormt fortrinn. Helt utvilsomt.

Sannsynligheten et stor for at du vil få spørsmål under intervjuet som åpner for at du kan fortelle om egenerfaring.

I min kommune er det blitt mer regelen enn unntaket at det står eksplisitt i stillingsutlysningen at egenerfaring som bruker/pårørende er ønskelig. Dette gjelder stillinger som krever høyskole utdanning eksempelvis saksbehandler, miljøterapeut, ruskonsulent ect.

 

Anonymkode: b78a9...47d

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fordi det ikke er så enkelt som det høres ut som. Jeg har jobbet med mange som har hatt det fryktelig vanskelig i oppveksten som viser seg å ikke være egnet i arbeidet fordi de speiler seg selv for mye, og ikke klarer å legge bort egne erfaringer. 

Det er VIKTIG å ha et «levd liv» og livserfaring i baggasjen når man jobber i slike yrker, men man må samtidig virkelig ha bearbeidet ting for å kunne hjelpe andre i liknende situasjon. Dette lærer man også på de fleste sosialfaglig utdanninger.

Uten dette ville mye jeg heller hatt inn noen uten egen erfaring og som var nyutdannet. 

Erfaringskonsulenter er bra å ha i yrker hvor de ikke lever tett på brukere, og er saksbehandlere/behandlere/veiledere/miljøterapeuter. Erfaringskonsulenter brukes primært for å forme ulike tjenester. 

Jeg blir litt klein når kollegaer (eller personer på intervju) plutselig spytter ut utrolig private ting som de tenker at skal gjøre at de blir tatt mer på alvor fordi de «har vært der sjøl».

Anonymkode: 36a4e...2f3

Erfaringskonsulenter er bra å ha i yrker hvor de ikke lever tett på bruker?

Hvilken stein lever du under?

 

Erfaringskonsulenter bruker til mye mer enn til å forme tjenester. Og har gjort det de siste 10 årene. Minst.

 

Hilsen erfaringskonsulenten som jobber i pasient nært arbeid. Som behandler! 

 

Anonymkode: b78a9...47d

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er erfaringskonsulent og kan love deg at på min arbeidsplass (kommunalt) så hadde åpenhet om egenerfaring gitt deg ett enormt fortrinn. Helt utvilsomt.

Sannsynligheten et stor for at du vil få spørsmål under intervjuet som åpner for at du kan fortelle om egenerfaring.

I min kommune er det blitt mer regelen enn unntaket at det står eksplisitt i stillingsutlysningen at egenerfaring som bruker/pårørende er ønskelig. Dette gjelder stillinger som krever høyskole utdanning eksempelvis saksbehandler, miljøterapeut, ruskonsulent ect.

 

Anonymkode: b78a9...47d

 

Om du leser innlegget mitt så fremkommer det at ferdig bearbeidede opplevelser sammen med utdanning er en god kombinasjon. Da handler det om å pakke det pent inn, og å ikke fortelle eksplisitt. 
 

Å sitte i et intervju og brette ut om alt det fæle man har opplevd er dermot ikke det. Da ville intervjuet blitt særdeles kort hos meg iallfall. 

Jeg jobber kommunalt i en stor kommune, og jobber med ansettelser. 

Anonymkode: 36a4e...2f3

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Om du leser innlegget mitt så fremkommer det at ferdig bearbeidede opplevelser sammen med utdanning er en god kombinasjon. Da handler det om å pakke det pent inn, og å ikke fortelle eksplisitt. 
 

Å sitte i et intervju og brette ut om alt det fæle man har opplevd er dermot ikke det. Da ville intervjuet blitt særdeles kort hos meg iallfall. 

Jeg jobber kommunalt i en stor kommune, og jobber med ansettelser. 

Anonymkode: 

Ok. Jeg svarte ikke deg, men hi til ts. Litt usikker på hvorfor du siterer meg?

Anonymkode: b78a9...47d

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Erfaringskonsulenter er bra å ha i yrker hvor de ikke lever tett på bruker?

Hvilken stein lever du under?

 

Erfaringskonsulenter bruker til mye mer enn til å forme tjenester. Og har gjort det de siste 10 årene. Minst.

 

Hilsen erfaringskonsulenten som jobber i pasient nært arbeid. Som behandler! 

 

Anonymkode: b78a9...47d

Her derimot svarte jeg deg

Anonymkode: b78a9...47d

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men hvorfor blir da erfaringskonsulenter sett på som så verdifulle? En skulle jo tro at å være en blanding av erfaringskonsulent og faglig utdannet i teorien var en perfekt kombinasjon til slikt arbeid.

Hva er den faglige begrunnelsen for at det fremstår uprofesjonelt, annet enn at det føles slik?

Hvis man har bodd på barnevernsinstitusjon som ung gir jo dette en kjempeerfaring hvis du senere i livet skulle utdanne deg innen dette. Kan ikke dette fordelaktig nevnes på jobbintervju så lenge man ikke legger ut om at bakgrunnen for det var hvor fælt du hadde det som barn? 

Dette ble mange rare eksempler (og ikke mine egne FYI), men jeg er genuint nysgjerrig. 

Anonymkode: cac13...d36

Prøver å være så vag som mulig her. Jeg hadde en ganske tøff oppvekst, og valgte utdanning og yrke fordi jeg ville bidra positivt innenfor det feltet jeg selv hadde vært innvolvert i som barn (ikke erfaringskonsulent). Må også påpeke at jeg var ferdig utdannet da jeg var rundt 30, så jeg hadde 10-15 år mellom oppvekst og jobben så jeg var "voksen-voksen" da jeg begynte.

Selv om jeg i utgangspuktet trodde jeg hadde bearbeidet alt og var en "normal voksen", viste det seg å å være veldig krevende å ikke prosjektere egen oppvekst inn i jobben. Jeg liker å tro at jeg har klart å la være å blande egen oppvekst inn i jobben, men jeg har måtte være hyperbevisst på at jeg ikke prosjekterer egen erfaring og gamle følelser inn i sakene jeg jobber med.  De første årene var jobben ekstremt krevende på alle måter, både fordi jeg måtte jobbe så hardt  med å være nøytral, og fordi det var emosjonelt opprivende å hele tiden gjenkjenne saker/situasjoner som var lik min egen oppvekst (for å så jobbe hardt for å være nøytral).

For å gjenta meg selv tror jeg oppriktig at jeg har klart å være nøytal i jobben (menneskelig svikt er ikke til å unngå, men jeg tror jeg har klart å ikke direkte blande inn egne barndomstraumer). Jeg har også fått veldig gode tilbakemeldinger fra ledelse og kolleger på at jeg gjør en god jobb, og er kjent for å være "empatisk og reflektert". 

Men det har vært veldig krevende og, og egen oppvekst har vanskeliggjort arbeidet veldig.

Anonymkode: cd38a...9c7

[Soulless]

På 5.8.2020 den 21.35, AnonymBruker skrev:

Nei. Om du skulle nevnt noe så måtte det vært noe som «har hatt en litt annerledes barndom enn folk flest, som har gitt meg mye livserfaring. Jeg er flink til å lese situasjoner og andre mennesker.».

Jeg ansetter folk i nevnte type stillinger, og jeg ville tenkt at du ikke har bearbeidet ting nok (og da ikke opptrer profesjonelt) om du føler for å fortelle så private ting til fremmede mennesker. Det er dessverre et rødt flagg når man skal jobbe med mennesker. 

Anonymkode: 36a4e...2f3

Dette er litt rart synes jeg, ettersom min erfaring er at det er lett å snakke om ting man har bearbeidet, men ting som ikke er bearbeidet er veldig vanskelig å snakke om.