De som holder sammen pga barna

[AnonymBruker]

Har hørt det noen ganger, lest mange tråder og svar, der folk velger å være sammen til barna er store.

men er det egentlig best for barna?

er man gode forbilder av å vise at det fremtidige samlivet med noen er å gå rundt passiv aggressiv, krangle, tydelig ulykkelig.

ville du at din mor og far skulle hatt det sånn? eller ditt barn? når han/hun er voksen,

for sånn gjør man bare?

Anonymkode: 9b1f5...4dd

[Heisenberg]

Det er bare en unnskyldning for å slippe å ta en vanskelig avgjørelse, ingenting annet. 

[AnonymBruker]

Dum dum unskyldning når de ikke tørr/gidder gå fra hverandre, blir så mye «styr» sikkert. 
Men er tusen ganger bedre for barna å ha lykkelige foreldre på HVER SIN KANT, enn å bo i et krangle hjem med brøling hver dag. 
 

Hilsen ei som er vokst opp i et hjem der mor og far hatet hverandre. 

Anonymkode: 6b8c5...7f5

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har hørt det noen ganger, lest mange tråder og svar, der folk velger å være sammen til barna er store.

men er det egentlig best for barna?

er man gode forbilder av å vise at det fremtidige samlivet med noen er å gå rundt passiv aggressiv, krangle, tydelig ulykkelig.

ville du at din mor og far skulle hatt det sånn? eller ditt barn? når han/hun er voksen,

for sånn gjør man bare?

Anonymkode: 9b1f5...4dd

Men alle krangler jo ikke , så ja i enkelte tilfeller hadde dt ikke vært noe problen

Anonymkode: e9c60...c45

[Kenelz]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Men alle krangler jo ikke , så ja i enkelte tilfeller hadde dt ikke vært noe problen

Anonymkode: e9c60...c45

Men et barn legger merke til om foreldrene ikke holder hender, klemmer og gir et lite kyss når mange andre foreldrer gjør det? Å vise kjærlighet er ganske viktig for et barn.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Kenelz skrev:

Men et barn legger merke til om foreldrene ikke holder hender, klemmer og gir et lite kyss når mange andre foreldrer gjør det? Å vise kjærlighet er ganske viktig for et barn.

Javel, jeg mener ikke det er så viktig. Tror ikke noen tar skade av at foreldre ikke holder hender eller kysser

Anonymkode: e9c60...c45

[AnonymBruker]

 

2 minutter siden, Kenelz skrev:

Men et barn legger merke til om foreldrene ikke holder hender, klemmer og gir et lite kyss når mange andre foreldrer gjør det? Å vise kjærlighet er ganske viktig for et barn.

Hvis de voksne er vennskapelige, men ikke kjærlige, så kan det godt være at ulempene med et brudd er større enn å gå glipp av kjærtegn mellom foreldrene.

Jeg og mannen er forøvrig ikke personer som holder hender eller kysser med barna eller andre til stede. Nei, det er ikke sånn at vi bare er sammen for barnas del, det faller bare ikke naturlig for oss. Jeg håper ikke barna tar varig skade av det. Vi kommer uansett ikke til å begynne å kysse i andres nærvær fordi noen mener det er pedagogisk korrekt.

Anonymkode: b16e2...5a8

[Epictetus]

Jeg mener at altfor mange legger for stor vekt på egen lykke, og at de har altfor stor tro på at barna har det best hvis en selv er lykkelig.

De positive sidene ved et forutsigbart, stabilt og trygt hjem med to foreldre som er venner og samarbeider, blir ikke vektlagt nok.

Så vokser det opp en generasjon lykkesøkere, som får stadig mer angst og depresjon enn tidligere generasjoner, når de oppdager at livet ikke bare er lykke. 

Hvis de hadde opplevd både lykke, motgang, kompromisser, nedturer og oppturer, på hjemmebane - så hadde de hatt et mer realistisk syn på livet. Og til slutt endt opp mer trygge - og lykkelige.

[AnonymBruker]

54 minutter siden, Epictetus skrev:

Jeg mener at altfor mange legger for stor vekt på egen lykke, og at de har altfor stor tro på at barna har det best hvis en selv er lykkelig.

De positive sidene ved et forutsigbart, stabilt og trygt hjem med to foreldre som er venner og samarbeider, blir ikke vektlagt nok.

Så vokser det opp en generasjon lykkesøkere, som får stadig mer angst og depresjon enn tidligere generasjoner, når de oppdager at livet ikke bare er lykke. 

Hvis de hadde opplevd både lykke, motgang, kompromisser, nedturer og oppturer, på hjemmebane - så hadde de hatt et mer realistisk syn på livet. Og til slutt endt opp mer trygge - og lykkelige.

Veldig enig! Vi burde sikkert gått fra hverandre for egen lykkes del. Men vi samarbeider godt og har et harmonisk hjem for barna. Så det er uaktuelt å prioritere selvrealisering før de er gamle nok til å klare seg selv. 

Anonymkode: 7ba5b...c44

[AnonymBruker]

Så man blir automatisk veldig lykkelig etter en skilsmisse? Tror ikke set gitt.

Anonymkode: 77372...487

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dum dum unskyldning når de ikke tørr/gidder gå fra hverandre, blir så mye «styr» sikkert. 
Men er tusen ganger bedre for barna å ha lykkelige foreldre på HVER SIN KANT, enn å bo i et krangle hjem med brøling hver dag. 
 

Hilsen ei som er vokst opp i et hjem der mor og far hatet hverandre. 

Anonymkode: 6b8c5...7f5

Kan det være at foreldrene dine holdt sammen pga økonomien, og ikke pga barna? Det er faktisk ikke helt det samme, selv om det gjerne er et visst overlapp.

Anonymkode: 12651...b72

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så man blir automatisk veldig lykkelig etter en skilsmisse? Tror ikke set gitt.

Anonymkode: 77372...487

Nei, tvert imot så viser forskning (nei jeg har ikke kilder) at skilte par blir mer ulykkelige på sikt, mens de som holder sammen tross vanskeligheter, på sikt får det bedre både sammen og med seg selv. Det aller beste for barna er å ha ett hjem, én trygg og stabil base, én seng og ett sted å ha alle tingene sine, med begge foreldrene tilstede i hverdagen. Å la barna flytte annenhver uke mellom to hjem derimot, med steforeldre og eventuelt stesøsken og nye halvsøsken på hver sin kant med tilhørende kaos og konflikter er ikke på noen måte bedre for barna. Mors og fars lykke med nye forelskelser betyr svært lite for barna mot et trygt og stabilt hjem og familie hvor barna føler tilhørighet 

Anonymkode: 902a2...c36

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Veldig enig! Vi burde sikkert gått fra hverandre for egen lykkes del. Men vi samarbeider godt og har et harmonisk hjem for barna. Så det er uaktuelt å prioritere selvrealisering før de er gamle nok til å klare seg selv. 

Anonymkode: 7ba5b...c44

Samme her. Vi er gode venner og samarbeider godt. Og på grunn av dette, har vi valgt å leve sammen for barna, selv om kjærlighetsforholdet er over. 

 

Anonymkode: 12651...b72

[AnonymBruker]

Jeg er en av dem som holder sammen med mannen pga barn. Vi er ikke venner, men krangler ikke. Dette har pågått slik i flere år. Jeg er dypt ulykkelig og på grensen til deprimert. Vet rett og slett ikke hva som er best å gjøre; ofre barnas lykke for min egen? 

Anonymkode: 34ffa...201

[AnonymBruker]

6 hours ago, Kenelz said:

Men et barn legger merke til om foreldrene ikke holder hender, klemmer og gir et lite kyss når mange andre foreldrer gjør det? Å vise kjærlighet er ganske viktig for et barn.

Men alle gjør jo ikke det uansett. 

Anonymkode: 0d031...129

[AnonymBruker]

Jeg er fremdeles sammen med mannen pga barna. Vi er gode venner, vi krangler ikke, vi samarbeider godt om det meste, og barna har aldri sett at vi har vært sure på hverandre. Vi gjør morsomme ting sammen som en familie, og fremstår nok som «den perfekte» familien.

Og akkurat i noen år til så er det greit nok at det er slik. Vi er ikke lenger noe mer enn venner, vi har ikke hatt sex på sikkert 4 år, og han tenner meg ca like mye som en våt sokk. Vi kan sikkert gå fra hverandre, og hadde klart å samarbeide godt da. Men vi mener begge at ulempene for barna er større hvis vi flytter fra hverandre, så vi kommer til å holde det slik noen år til.

Anonymkode: 3c151...ec7

[Brunello]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Veldig enig! Vi burde sikkert gått fra hverandre for egen lykkes del. Men vi samarbeider godt og har et harmonisk hjem for barna. Så det er uaktuelt å prioritere selvrealisering før de er gamle nok til å klare seg selv. 

Anonymkode: 7ba5b...c44

Og i tillegg kommer prisen en selv må betale i form av å ikke ha daglig kontakt med barna sine.

[Brunello]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei, tvert imot så viser forskning (nei jeg har ikke kilder) at skilte par blir mer ulykkelige på sikt, mens de som holder sammen tross vanskeligheter, på sikt får det bedre både sammen og med seg selv. Det aller beste for barna er å ha ett hjem, én trygg og stabil base, én seng og ett sted å ha alle tingene sine, med begge foreldrene tilstede i hverdagen. Å la barna flytte annenhver uke mellom to hjem derimot, med steforeldre og eventuelt stesøsken og nye halvsøsken på hver sin kant med tilhørende kaos og konflikter er ikke på noen måte bedre for barna. Mors og fars lykke med nye forelskelser betyr svært lite for barna mot et trygt og stabilt hjem og familie hvor barna føler tilhørighet 

Anonymkode: 902a2...c36

Tror faktisk veldig mange barn har et intenst ønske om at foreldrenes nye kjærester, stesøsken og halvsøsken aldri hadde vært der.

[AnonymBruker]

52 minutter siden, Brunello skrev:

Og i tillegg kommer prisen en selv må betale i form av å ikke ha daglig kontakt med barna sine.

Absolutt! Det hadde gjort oss ganske ulykkelige begge to å måtte dele på barna 50/50. Og så er det godt å dele både tunge og gode stunder med den andre. Det er jo ingen andre enn oss to som syns hver lille ting barna gjør er morsom og fantastisk. For vår familie er det ingen tvil om at det er det rette valget.

 

Anonymkode: 7ba5b...c44

[Wilma89]

Har er vennepar som bor sammen kun for barna. De er dog oppriktig klart å beholde vennskapet og er tydelig ovenfor barna at mamma og pappa bare er venner. Sover på hvert sitt rom og virker som det fungerer godt for dem. De ser på ordningen som et velfungerende AS. Planen er å flytte fra hverandre når barna flytter ut. Men dette er det nok svært få som hadde fått til å fungere på sikt🙈