Fysisk uvel av vanlige oppgaver

[AnonymBruker]

Jeg har det med å bli fysisk uvel av å skulle gjøre enkelte vanlige oppgaver. For eksempel så er jeg delvis sykemeldt nå, og fikk varsel om at jeg kunne søke sykepenger. Utsatte det i det lengste, og innen jeg kom så langt som å logge på nav sine sider, så hadde jeg hjertebank, det prikket/stakk i huden, jeg var klam, prikker for øynene osv. Dette skjer med lignende oppgaver også, som regninger, så har autotrekk på mest mulig for å slippe å må logge på og gjøre et manuelt. Skyldte en venninne for å ha lagt ut for pizza, og det er en god venninne, så jeg fatter ikke at det skal skape så mye ubehag å bruke 30 sekunder på å vipse henne det jeg skylder! Det er jo helt absurd! Jeg får dette når jeg leser epost på jobb også, samt enkelte oppgaver der. Gud forby at jeg kommer til en lapp hvor det står "se epost fra meg" eller "se i posthylla di." Da er det tett før jeg går i gulvet! Og det til tross for at jeg VET at 99% av tiden er det helt harmløse greier, som et møtereferat en kollega hadde skrevet for meg i et ledig øyeblikk, eller noe hemmelig venn opplegg.

Hva faen feiler meg?!

Anonymkode: dcc31...ede

[Minya]

Du beskriver veldig godt fysiske symptomer på angst. Du får en fight/flight ( i ditt tilfelle, flight) respons på de oppgavene du snakker om her, og kroppen reagerer fysisk på dette.

Snakk med legen din om det, da kan du få hjelp til å finne ut hva det kommer av, og til å takle hverdagen bedre. Samtaleterapi er én måte å gjøre det på, medisiner er en annen og endret tankesett ved hjelp av kognitiv terapi er en tredje.

Angst er ikke farlig, du dør ikke av det, men det kan være ekstremt plagsomt å leve med, og det kan være veldig skremmende når du ikke er klar over hva det er.

[AnonymBruker]

18 timer siden, Minya skrev:

Du beskriver veldig godt fysiske symptomer på angst. Du får en fight/flight ( i ditt tilfelle, flight) respons på de oppgavene du snakker om her, og kroppen reagerer fysisk på dette.

Snakk med legen din om det, da kan du få hjelp til å finne ut hva det kommer av, og til å takle hverdagen bedre. Samtaleterapi er én måte å gjøre det på, medisiner er en annen og endret tankesett ved hjelp av kognitiv terapi er en tredje.

Angst er ikke farlig, du dør ikke av det, men det kan være ekstremt plagsomt å leve med, og det kan være veldig skremmende når du ikke er klar over hva det er.

Tanken har lurt litt i bakhodet, men skjønner ikke hvorfor i all verden jeg skulle ha angst for sånt? Er ikke sånn at jeg får dødstrusler på epost eller har store økonomiske vansker eller noe som gjør at det skulle vekke ubehag å gjøre disse oppgavene:\ Men det var helt forferdelig i går, da måtte jeg skrive en skriftlig klage på en annen person(mitt ansvar å gjøre dette), og var nærmest en umulig oppgave...

Anonymkode: dcc31...ede

[AnonymBruker]

Prokrastinering av selv de enkleste ting er et symptom på depresjon og angst ja. Les litt her:

https://www.dagensperspektiv.no/ledelse/2019/folk-som-utsetter-ting-hele-tiden-er-ikke-nodvendigvis-late

Anonymkode: d969f...bbb

[Minya]

33 minutter siden, AnonymBruker said:

Tanken har lurt litt i bakhodet, men skjønner ikke hvorfor i all verden jeg skulle ha angst for sånt? Er ikke sånn at jeg får dødstrusler på epost eller har store økonomiske vansker eller noe som gjør at det skulle vekke ubehag å gjøre disse oppgavene:\ Men det var helt forferdelig i går, da måtte jeg skrive en skriftlig klage på en annen person(mitt ansvar å gjøre dette), og var nærmest en umulig oppgave...

Anonymkode: dcc31...ede

Det er litt av poenget med angst, det er svært ofte en fullstendig irrasjonell reaksjon på helt vanlige ting.
Jeg har selv panikkangst, og kan helt ut av det blå få helt spader av ingenting. Det er ingenting spesielt som trigger det, det bare kommer av seg selv. Fryktelig slitsomt, men jeg har lært å takle det på en god måte. Trikset er å jobbe seg *gjennom* anfallet. Det går over, det er ikke farlig, og det er ofte bedre å prøve å jobbe seg *gjennom* det enn å prøve å gå rundt.

[AnonymBruker]

Høres ut som generalisert angst. Be om henvisning til psykolog.

Anonymkode: e33b3...48a

[AnonymBruker]

Skjønner ikke hva det skulle komme av, føler jo jeg må ha en grunn til at det er ubehagelig. Og jeg MÅ jo lese epost på jobb så jeg har jo ikke noe valg når det kommer til akkurat det da. Men privat kan jeg nok unngå en del, men blir nå gjort til slutt.

Noen andre som har det sånn? Har det noen årsak hos dere?

Anonymkode: dcc31...ede

[AnonymBruker]

Jeg tror det har med at du er sykmeldt og da sikkert allerede så utslitt at slike ting tar den siste piffen av deg på en måte? Når du er så sliten/utbrent/syk eller lignende er det ofte bare små ting som gjør at det renner over. 

Jeg opplevde å våkne opp svimmel og kvalm i perioder. Greide ikke å gjøre noe som helst, bare ligge i senga. Alt gikk rundt og jeg følte jeg ikke fikk puste. Det tok mange anfall og legebesøk med ekg og pusteprøver før jeg fant ut at det var angst. Med meg var det ikke noe spesielt som trigget det, men mye stress på jobben over tid. Det hender fortsatt jeg kjenner jeg blir svimmel helt uventet men nå vet jeg hva det er og det går over. Noen ganger hyperventilerer jeg også, det tar lenger tid men jeg vet hva det er nå og vet at det ikke er farlig og at jeg ikke dør av det så det går over. 

Jeg ville prøvd mindfullness, yoga og meditasjon. Legen min lærte meg en slags selvhypnose for å roe meg selv som fungerte for meg. Jeg var hos samtaleterapi hos en gestaltterapeut en periode, det hjalp også veldig for meg.

Lykke til!

Anonymkode: ef714...bd3