Gjorde jeg noe galt her? Et ødelagt vennskap..

[AnonymBruker]

Jeg var medlem i ei vennegruppe på Facebook, og deltok på to sånne gruppetreff som jeg syntes var hyggelig. Gjorde dette fordi jeg i fjor høst kom til denne byen for å studere, og kjente veldig få her. Ble kjent med en gutt som jeg kom godt overens med og vi ble gode venner som fant på ting sammen. 

Han ville møtes mye og han ville helst at det kun skulle være oss to. Han kunne være ganske intens, stilte mye rare og noen ganger veldig private spm, snakket mye, var veldig direkte og sånne ting. Jeg er litt mer lugn av meg og kjenner ofte at det fort kan bli litt mye og overveldende hvis jeg er med mennesker som er veldig pratsomme og voldsomme. Jeg sa det til han, og han sa da at han visste han kunne bli litt too much noen ganger og at han hadde forståelse. 

Etter hvert som jeg ble kjent med byen og skolen fikk jeg meg fort flere venner både på studiet og utenom. Fortsatte dog å være mye  med kompisen min. Jeg prøvde likevel  å få han med meg på ting hvor vi var flere, men han var sjelden interessert i å være med andre. De få gangene han ble med ble han avvisende etterpå eller sur, selv om jeg prøvde så godt jeg kunne å inkludere han, satt ved siden av han hele kvelden osv. Grunnen til at jeg gjorde dette var fordi

1) jeg forsto etter å ha kjent han en stund at han ikke hadde noe særlig til omgangskrets utenom meg og jeg ville gi han sjansen til å bli kjent med flere 

2) han var som sagt ganske intens av seg, så det var godt å noen ganger tilbringe tid med andre samtidig med han sånn at jeg fikk litt avveksling

3) fikk dårlig samvittighet hvis jeg tilbrakte mer tid med andre venner fremfor han, så jeg ville inkludere han 

Må tilføye at jeg for det meste var med han på tomannshånd. 

Jeg skulle kjøpe noe mat en dag sammen med en venninne, og vi gikk bortover gangveien. Så så jeg at han kom gående mot oss på gangveien. Jeg smilte og sa "Hei *navnet hans!*", og stoppet opp for å slå av en prat. Han stoppet ikke opp, sa ingenting og så en annen vei når han passerte. Jeg skjønte ingenting og sendte han en mld. Spurte om han ikke så at det var meg eller hva som var greia. Han skrev tilbake at jeg gikk jo sammen med noen andre, så hvorfor skulle vi snakke da? Han kunne vel i det minste sagt hei tilbake når jeg hilste på han? 

Begynte å få lange snapper av han hvor han skrev at han var skuffet over at jeg hadde gjort eller sagt ett eller annet. Det varierte hva det var. Kunne være en spøk jeg hadde kommet med og som han lo av der og da når jeg sa det, eller at han følte at jeg var kald i en eller annen setting. Ting som jeg ikke hadde tenkt over i det hele tatt rett og slett. Jeg ble helt tussete i hodet over alt som var feil, jeg hadde gjort feil eller sagt som han var skuffet over. I begynnelsen beklaget jeg meg veldig for alt han kom med som jeg hadde gjort galt, men etter hvert begynte jeg å bli lei av det. Alt var liksom galt, og jeg prøvde heller å forsvare meg og si at han var urimelig, han kunne ikke ta sånn på vei for hver minste lille tings osv. 

Det ble dårlig stemning og jeg var sliten av han. Jeg sa på et tidspunkt at vi kanskje  var litt for ulike til at det kunne bli et godt vennskap her og etter det ble han ganske kald og kontakten dabbet veldig av. Men vi pratet litt sporadisk nå og da. 

Så møtte jeg plutselig på han igjen når jeg gikk hjem fra skolen. Jeg hilste på han og spurte hvordan det gikk med han, og han bare gikk RETT forbi meg som om jeg var usynlig. Satt folk på benker rett ved siden av som fikk det med seg og lo, det var megapinlig. Da tenkte jeg bare at dette blir for dumt og barnslig. Jeg sletta han på snap og har ikke hørt fra han etter det bortsett fra noen fylleoppringinger på natta nå og da hvor han egentlig ikke har så mye på hjertet. 

Det eneste som har plaget meg litt i ettertid er følelsen av at det var min feil at det ble sånn? Tenker dere at det var like greit å avslutte, eller burde jeg ha fortsatt kontakten? Har jo også dårlig samvittighet for at han kanskje nå er fullstendig venneløs nå som jeg ikke er venn med han mer.. Sorry lang tekst, men ville få med alt sånn at dere ser hvordan det har utartet seg. 

Anonymkode: 8eb0a...6fd

[Sensi]

Det er ikke deg men han. Hadde også avsluttet det vennskapet der. Hadde mer følt meg som en støttekontakt. 
 

Kort og kaldt svar. 

[AnonymBruker]

Herlighet for en slitsom person... du må da vel for f*** kunne ha andre mennesker i livet og hverdagen din uten at han skal bli grønn av sjalusi. Virker nesten som om han fikk en slags eierfølelse over deg. Her har han ødelagt for seg selv, et under at du holdt ut såpass lenge. 

Anonymkode: ec2e3...727

[Ytdhd]

Synes ikke noe om at han ignorerte deg da du møtte ham på gaten. Slikt gjør man ikke med en venn. 

Synes det du beskriver viser at han mangler sosiale antenner. 

[AnonymBruker]

Han er emosjonelt ustabil og sikkert ung og umoden. Han har sikkert mye han sliter med og tar det utover deg. Dump

Anonymkode: c1ac7...8df

[Bøtteballetten]

Akkurat nå, Ytdhd skrev:

Synes ikke noe om at han ignorerte deg da du møtte ham på gaten. Slikt gjør man ikke med en venn. 

Synes det du beskriver viser at han mangler sosiale antenner. 

Kan tenkes han har sosial angst.

[got2go]

Han høres eiesyk ut, og virker sjalu over at du har andre venner enn han. Ville latt vennskapet dø ut, for å fortsette slik vil bare tappe deg for energi. Så ikke ta kontakt med han, han virker fryktelig slitsom å ha som venn.

[MarieLo]

Høres slitsomt ut ja. Alle som ikke tar hensyn til andre blir slitsomme på sikt for de andre.

Og du er ikke ansvarlig for at han skal ha venner, dette er noe alle er ansvarlige for selv.

[Fjelltopp]

Du har ikke gjort noe feil og du kunne ikke gjort noe anderledes.
Han er en person som man ikke kan snakke fornuft og logikk med, dessverre. Jeg har truffet en del slike mennesker i løp av livet , og du kan ikke forandre dem uansett hva du gjør.  Og du skal heller ikke forandre deg selv for å tilpasse deg ham , eller andre slike mennesker. 
Han prøver å manipulere deg og bruker samvittigheten din mot deg . Det er store røde flagg her som vajer i vinden 🚩

[AnonymBruker]

Jeg har en kamerat som har Asberger og sosial angst, og han kan oppføre seg ganske likt sånn som du beskriver her. Han kan også finne på å bare stikke, uten å si noe. En gang var vi i butikken for å handle til middag, jeg skulle bare gå å hente en ting og da jeg kom tilbake var han søkk vekk. Prøvde å ringe ham, men han svarte meg ikke. Han kan oppføre seg svært merkelig ellers også, særlig sånne ting som å spørre folk om sånt som man ikke spør om. Det kan være skikkelig flaut å henge med ham, men han er veldig snill, han bare misforstår så mye av det sosiale og tenker ikke på samme måte som vi andre. 

Jeg sier ikke at vennen din også har Asberger og sosial angst, men det kan hende at det faktisk finnes en god grunn til hvorfor han oppfører seg så rart. Kanskje verdt å ta en prat om det med ham? 

Anonymkode: 65516...53a

[AnonymBruker]

11 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg har en kamerat som har Asberger og sosial angst, og han kan oppføre seg ganske likt sånn som du beskriver her. Han kan også finne på å bare stikke, uten å si noe. En gang var vi i butikken for å handle til middag, jeg skulle bare gå å hente en ting og da jeg kom tilbake var han søkk vekk. Prøvde å ringe ham, men han svarte meg ikke. Han kan oppføre seg svært merkelig ellers også, særlig sånne ting som å spørre folk om sånt som man ikke spør om. Det kan være skikkelig flaut å henge med ham, men han er veldig snill, han bare misforstår så mye av det sosiale og tenker ikke på samme måte som vi andre. 

Jeg sier ikke at vennen din også har Asberger og sosial angst, men det kan hende at det faktisk finnes en god grunn til hvorfor han oppfører seg så rart. Kanskje verdt å ta en prat om det med ham? 

Anonymkode: 65516...53a

TS her. Ja, kompisen min var også sånn som du beskriver her. Plutselig var han borte, og det var et slit hver gang. 

Takk for svar forresten dere 🌼

Anonymkode: 8eb0a...6fd

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Kanskje verdt å ta en prat om det med ham? 

Det er dette jeg har gått og lurt litt på da, men veldig usikker 😐 er så redd for at han skal bli ennå mer intens og at problemene som har vært blir enda større. 

Anonymkode: 8eb0a...6fd

[MarieLo]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er dette jeg har gått og lurt litt på da, men veldig usikker 😐 er så redd for at han skal bli ennå mer intens og at problemene som har vært blir enda større. 

Anonymkode: 8eb0a...6fd

Det er god innstilling. 

Eller så blir aldri problemene mindre med den innstillingen.

[AnonymBruker]

Det høres ut for meg som om han er sosialt inkompetent. Det er han sikkert klar over selv og jeg synes ikke det gjør han til et dårlig menneske.

Jeg hadde latt dette ligge, ikke gjort noe mer. Hvis han tar kontakt igjen så synes jeg du skal ta opp dette med at han ikke hilser og prøve å få han til å forstå hvordan det oppleves for deg.

Anonymkode: 87138...1a7

[AnonymBruker]

Eiesyk. Han vil at du skal være hans venn, bare hans og ingen andre sin. Derfor blir han sur og sjalu når han ser at du er med andre. Det er selvfølgelig psykiatrisk, men om han ikke klarer å forstå at du har andre venner også, så må du bare avslutte vennskapet. Og good riddance.

Anonymkode: fdeb9...78a

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er dette jeg har gått og lurt litt på da, men veldig usikker 😐 er så redd for at han skal bli ennå mer intens og at problemene som har vært blir enda større. 

Anonymkode: 8eb0a...6fd

Skjønner. Med min kamerat har det hjulpet at jeg sier helt tydelig ifra om hva jeg ikke syns er greit. Han kan for eksempel finne på å stille meg spørsmål om helt vanlige, overfladiske ting for så i meste øyeblikk å spørre om noe ekstremt privat. Han spurte meg f.eks. en gang i fullt alvor om hvordan dagens morgen-bæsj var 😯 Jeg sa tydelig at han aldri skal spørre folk om bæsjingen deres, og siden det har han aldri spurt om det heller. Hvis han bare får tydelig beskjed, skjønner han det.
Det er litt uvant å måtte gi sånne beskjeder, men nå fungerer vennskapet vårt veldig godt. Så anbefaler deg å prøve å ta en samtale (eller kanskje sende ham en lang melding eller mail), og så se det an hvordan han tar det. Hvis han ikke tar det til seg, er det nok ikke stort mer du kan gjøre og da får du heller prøve å fade ham ut. 

Anonymkode: 65516...53a

[Oslodamen]

Han høres ut som en manipulerende og passiv aggressiv drittsekk som blir sur eller kald, hvis han ikke får viljen sin (din fulle oppmerksomhet) og som i tillegg ignorerer deg etterpå som straff.

Han er ustabil og umoden og prøver å legge skylden på deg ved å kritisere deg for ting du har sagt tidligere. Altså, det er godt at det vennskapet er over. Han høres vanvittig kontrollerende ut og dere var ikke engang kjærester, men bare venner. 

[AnonymBruker]

Jeg skjønner litt tankegangen hans. Jeg kan ikke prate med noen hvis de prater med andre, ikke fordi jeg har sosial angst eller mener å være ufin, det bare er sånn på en måte. Da er den personen opptatt for samtale hvis det gir noe mening. Ville sagt hei tilbake da. Har asperger. 

Anonymkode: f6542...4e0

[AnonymBruker]

19 hours ago, AnonymBruker said:

Skjønner. Med min kamerat har det hjulpet at jeg sier helt tydelig ifra om hva jeg ikke syns er greit. Han kan for eksempel finne på å stille meg spørsmål om helt vanlige, overfladiske ting for så i meste øyeblikk å spørre om noe ekstremt privat. Han spurte meg f.eks. en gang i fullt alvor om hvordan dagens morgen-bæsj var 😯 Jeg sa tydelig at han aldri skal spørre folk om bæsjingen deres, og siden det har han aldri spurt om det heller. Hvis han bare får tydelig beskjed, skjønner han det.
Det er litt uvant å måtte gi sånne beskjeder, men nå fungerer vennskapet vårt veldig godt. Så anbefaler deg å prøve å ta en samtale (eller kanskje sende ham en lang melding eller mail), og så se det an hvordan han tar det. Hvis han ikke tar det til seg, er det nok ikke stort mer du kan gjøre og da får du heller prøve å fade ham ut. 

Anonymkode: 65516...53a

Var litt sånne typer spørsmål fra vennen min også. Og det gikk på en måte greit, for det var bare å si at jeg ikke ville svare på det. Og han tok det også greit hvis jeg noen ganger sa med et smil og med omsorg "jeg tror ikke du skal stille folk det spm der, det er litt for privat/kleint". Han forstod også når han måtte roe seg ned, eller at jeg syntes det ble litt mye. Han hadde blant annet en periode hvor han dukket opp på jobben min og det likte jeg ikke. Det sa jeg klart i fra om at han måtte slutte med og han respekterte det. Vi tilbringte såpass mye tid sammen ellers at det å ha han hengende rundt på jobben min var unødvendig, og dessuten hadde jeg ikke tid til det. Det var vel egentlig fra det tidspunktet han traff på meg med venninna mi, og at jeg prøvde å få han "inn" i vennegjengen min at ting begynte å gå skeis. 

2 minutter siden, Oslodamen said:

Han høres ut som en manipulerende og passiv aggressiv drittsekk som blir sur eller kald, hvis han ikke får viljen sin (din fulle oppmerksomhet) og som i tillegg ignorerer deg etterpå som straff.

Han er ustabil og umoden og prøver å legge skylden på deg ved å kritisere deg for ting du har sagt tidligere. Altså, det er godt at det vennskapet er over. Han høres vanvittig kontrollerende ut og dere var ikke engang kjærester, men bare venner. 

Men hva ville du gjort hvis du traff på han igjen? Jeg er en sånn person som hilser og gjerne slår av en prat med de jeg kjenner uansett hvem det er, venner, ekser, en gammel lærerinne, egentlig alle. Jeg er en blid og omgjengelig jente som går godt overens med de fleste. Det er egentlig helt nytt for meg at et menneske jeg har hatt med å gjøre later som jeg er luft på den måten der. Skal jeg bare gjøre som han og bare gå forbi han uten å hilse? Det virker så kleint og overhode ikke "meg"! Men samtidig er det jo også veldig kleint å hilse på noen som ikke hilser tilbake eller ser på deg. Grunnen til at jeg spør er at jeg vet jeg kommer til å møte på han igjen siden vi handler i samme matbutikk, går på samme type puber, litt felles hobbyaktiviteter og sånt. Synes liksom måten han er på er så latterlig og ikke minst blir jeg lei meg og føler meg som den store stygge ulven.

Anonymkode: 8eb0a...6fd

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg skjønner litt tankegangen hans. Jeg kan ikke prate med noen hvis de prater med andre, ikke fordi jeg har sosial angst eller mener å være ufin, det bare er sånn på en måte. Da er den personen opptatt for samtale hvis det gir noe mening. Ville sagt hei tilbake da. Har asperger. 

Anonymkode: f6542...4e0

Det har jeg forståelse for, og jeg synes jeg tok hensyn til det med han. Jeg merket jo at han fort kunne forsvinne litt i seg selv når vi var flere, og det ble litt mye prating i munnen på hverandre og sånt. Da spurte jeg han diskret om det gikk bra, om jeg skulle bli med han ut å ta en røyk bare oss to osv. Tanken bak det hele var å gi han muligheten til å bli kjent med litt flere sånn at han ikke var så avhengig av meg. Jeg ble jo litt sliten jeg også av å hele tiden måtte "bære" han, hvis du skjønner. De vennene jeg introduserte han for hadde litt samme interesser som han, som for eksempel gaming. Så jeg håpte det kunne gitt han noen nye vennskap og noen han kunne prate med om ting som jeg personlig ikke har så mye interesse av.

Anonymkode: 8eb0a...6fd