Miste barn vs. miste foster.

[AnonymBruker]

Jeg kjenner jeg blir trist bare ved overskriften. Jeg har mistet et foster. Graviditet på utsiden, blålys til Ahus, hastepoerasjon, fjerning av eggstokk på ene siden, tomt håp for et nytt barn.
 

Ett år etter henger dette fortsatt over meg når jeg leser overskrifter som VG kommer med i dag;

 https://www.vg.no/rampelys/i/kJAG0L/svensk-eurovision-vinners-kone-paa-instagram-vi-har-mistet-vaar-lille-baby
 

Men det står mistet barn, og ikke mistet foster. Bør det bare kalles barn selv om det ikke er et barn? Jeg synes ikke det. Jeg trykket på overskriften, og tenker så forferdelig det er å måtte miste barnet sitt. Men når jeg leser så gjelder det et foster, ikke et barn. Mener det er faktafeil. Og blir litt skuffet over ordbruken. Og ikke kan jeg se hvor mange måneder hun var på vei heller...hmmm om det skal skrives offentlig om slike tragedier bør det i det minste være noen faktasjekk. Ikke direkte oversatt fra Instagram. 
 

Siden vi selv har mistet foster flere måneder på vei,  og jeg var på randen til skummel vei selv, om jeg ikke fikk fjernet foster og tømt buken for alt blod, mener jeg allikevel det å kalle et foster for barn er helt feil. 
 

Det et ikke det samme. Det kan det umulig være😰 Samme hvor trist det er. 

Anonymkode: 106a0...7a0

[AnonymBruker]

Det er vel strengt talt VG som omtaler det som at de har mistet et barn. 

Også syns jeg ikke vi skal si så mye om hvordan andre føler det. Å miste er vondt uansett. Med en gang man får positiv test blir tankene om fremtiden endret. At disse drømmene brått blir revet fra en er hjerterått, helt uavhengig av hvor langt man har kommet. 

Anonymkode: eb5ff...1a3

[AnonymBruker]

Vil tro at det er en MA, (missed abortion). Har hatt en selv, (dødt i uke åtte, oppdaget i uke 12. Mistet også et barn født i uke 30 men som levde i fire dager. Ble, h_n et barn i det h_n ble født? Eller hvor vil du tenke at «grensa» bør gå? Bare undrer, da jeg har tenkt en del på dette. Hadde h_n vært dødfødt i uke 30, ville h_n da vært et foster? Eller et barn? 

Anonymkode: 93b5d...677

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vil tro at det er en MA, (missed abortion). Har hatt en selv, (dødt i uke åtte, oppdaget i uke 12. Mistet også et barn født i uke 30 men som levde i fire dager. Ble, h_n et barn i det h_n ble født? Eller hvor vil du tenke at «grensa» bør gå? Bare undrer, da jeg har tenkt en del på dette. Hadde h_n vært dødfødt i uke 30, ville h_n da vært et foster? Eller et barn? 

Anonymkode: 93b5d...677

Jeg har hatt en spontanabort i uke 13 og har dermed mistet et foster, men har også gjennomgått en dødfødsel i uke 27 og anser det som å ha mistet et barn. Men jeg tror virkelig ikke det er det samme som å miste et barn man faktisk har kjent og hatt i livet sitt over lang tid. Jeg har på en måte mistet drømmen om hvordan barnet mitt og livet sammen med det skulle bli, mens de som har mistet et større barn har mistet halve livet sitt, nærmest alle faste holdepunkter i hverdagen og noen som var glad i de. Det kan ikke være det samme. 

Anonymkode: 53089...f48

[AnonymBruker]

Nå er jeg bare i slutten av 1 trimester. Jeg hadde blitt lei meg om jeg mistet. Og skuffet. Men jeg hadde ikke sørget. 

Jeg hadde aldri sett på det som å miste et barn. En potensiell framtid, ja. Men ikke noe savn etter en person jeg kjente. Noe jeg vil påstå er uendelig mye verre.

Overskriften er vel laget for flest mulig klikks. Ikke for å holde seg til fakta.

Anonymkode: 6ddcd...43f

[AnonymBruker]

Dette med når et foster blir et barn er alltid noe som har fascinert meg i graviditetene. 

For om jeg hadde krasjet på vei til føden, så antar jeg at ambulansepersonellet hadde brukt alle sine krefter på å redde meg - mens fosteret var en "bonus". Hadde jeg krasjet på vei hjem fra føden, så antar (håper) jeg at barnet hadde blitt prioritert over meg. 

Anonymkode: 7eaaa...097

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har hatt en spontanabort i uke 13 og har dermed mistet et foster, men har også gjennomgått en dødfødsel i uke 27 og anser det som å ha mistet et barn. Men jeg tror virkelig ikke det er det samme som å miste et barn man faktisk har kjent og hatt i livet sitt over lang tid. Jeg har på en måte mistet drømmen om hvordan barnet mitt og livet sammen med det skulle bli, mens de som har mistet et større barn har mistet halve livet sitt, nærmest alle faste holdepunkter i hverdagen og noen som var glad i de. Det kan ikke være det samme. 

Anonymkode: 53089...f48

Jeg sier meg enig der. Men om man har ønsket seg barn «hele livet», mister i dødfødsel og ikke får flere barn så ja.... sammenlikne kan man egentlig aldri. Vi har alle vår historie. 

Anonymkode: 93b5d...677

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg sier meg enig der. Men om man har ønsket seg barn «hele livet», mister i dødfødsel og ikke får flere barn så ja.... sammenlikne kan man egentlig aldri. Vi har alle vår historie. 

Anonymkode: 93b5d...677

Selvfølgelig. Alles historier er unike og man føler det man føler.

Anonymkode: 53089...f48

[mammahjarte]

Er det ikkje litt usympatisk å drive med semantikk i ein sånn sak da? Ho følte at ho mista sin lille baby, det som døde var håpet om det som kunne bli. Det er kanskje ikkje vitenskapelig korrekt, men følelsane er ekte og belasntingen er ekta. Er det så viktig å definera opp i sorgen?

[AnonymBruker]

Jeg mistet gutten min i uke 20, som medisinsk er definert som en abort. Alikevel følte jeg at jeg mistet et barn, og ikke et foster. Sørget mye og hadde det svært tungt. Jeg vet det hadde vært verre og miste en av ungene mine som er eldre, men sorgen for gutten min som ikke fikk leve blir ikke noe mindre av den grunn. 

Anonymkode: c0198...a4f