Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet

Blir mer og mer i tvil. Burde jeg prove aa bli gravid naa snart, eller vente opptil 5 aar, til vi er flyttet tilbake til Norge? Jeg er 26 og mannen er 29. Vi bor i Skottland. Jeg jobber fulltid, dvs. 10-11 timer 5 dager i uken, og i dette firmaet kan man ikke jobbe deltid. Jeg vil ikke slutte i jobben for aa bli hjemmevaerende eller finne en annen jobb - det er faa journalistjobber her, jeg trives godt her og loennen er kjempebra. Men det kan bli vanskelig aa kombinere denne jobben med smaabarn...derfor hadde vi egentlig tenkt aa vente til vi (forhaapentlig) kan flytte til Norge om noen aar. Mannen min vil ikke flytte naa, fordi han nettopp er blitt forfremmet... Mange vil sikkert si at vi er altfor opptatt av karriere og penger og at man burde prioritere barn uansett, men det er ikke KUN penger jeg tenker paa. Tenker ogsaa paa at vi har bedre nettverk i Norge...og at det er bedre for barna at vi bor i Norge naar de er smaa, da jeg vil faa mer tid til dem med kortere arbeidsager og mer ferie. Haaper aaa kunne jobbe ved firmaets Oslokontor.

Men saa har jeg ikke lyst til aa vente i flere aar med aa begynne aa prove!! Det er saa frustrerende...Noen som har noen lure tanker? Kunne selvsagt sendt cv'en til mannen min til aktuelle arbeidsgivere i Norge, men det er vel strengt tatt litt Desperate Housewife-oppfoersel! :grine2:

What to do?? :tristbla::sur:

Videoannonse
Annonse
Gjest Guest
Skrevet

Hei!

Jeg er også 26 og mannen er 31. Ingen av oss har noen store "karriærer", men vi er begge veldig enige om at barn osv er langt fram for oss ennå..

Vi vil nyte å være bare oss to, reise, skaffe oss mer stabil økonomi osv

Og akkurat nå har vi det så velidig bra.. :)

Barn har jo ingen hast.. Min mor fikk barn da hun var 21 og min tante da hun var 32 og de er begge helt enige om at det er "best" å vente..

Skrevet

Har alltid tenkt saann ogsaa. Min mor var nesten 32 da jeg ble foedt (jeg er eldst). Mine foreldre var sammen i ni aar og gift i syv foer de fikk barn, og de reiste mye osv. Men jeg vil ikke vaere "gammel" foerstegangsfodende! Har lyst til at mine barn skal faa mange aar med besteforeldrene sine - min manns far er allerede 75 mens moren hans er 64, mine foreldre er 58 og 59. Foler at tiden loeper avgaarde...vet det ikke burde veie tyngst, men det er ett aspekt jeg synes er viktig!

Gjest Bilbao1
Skrevet

Hei

For meg så virker det som om du/dere egentlig har bestemt dere for å vente. Du sier jo at et er tilnærmet umulig å kombinere din eksiterende jobb med små barn og at dette er en jobb som du ønsker å beholde noen år til. Jeg har delvis vært i samme situasjon. Etter en ganske lang utdannelse var det viktig å få etablert seg med noen års erfaring før jeg forsvinner ut i permisjon og får andre fokusområder i livet. Den erfaringen har jeg skaffet meg nå etter noen år i arbeidslivet. I tillegg har jeg og sambo unyttet tiden veldig godt til å reise verden rundt og hatt masse kvalitetstid sammen. Nå er vi gravide og jeg er 33 og angrer faktisk ikke på at vi ventete så lenge med å prøve. Samtidig må det sies at vi var veldig heldige som fikk utteling på første forsøk. Selvfølgelig kan det ta lang tid før det klaffer for dere, men det kan det også gjøre for de som er yngre.

Lykke til med valget. Jeg har stor forståelse for at dette er et vanskelig valg.

Klem fra Bilbao

Skrevet

Takk for gode svar saa langt...ja, vi har jo bestemt oss for aa vente...bare jeg som er litt i tvil...tror mannen er innstilt paa aa vente, har ennaa ikke diskutert aa fremskynde planene med ham. Noen som har noen argumenter FOR??

Skrevet

Jeg er også 26, men har ingen hast med barn enda. Jeg har fremdeles 2 år igjen av studiene, og vil ikke ha barn som student. Men etterpå blir det nok barn relativt raskt. Samboeren min derimot er 9 år eldre enn meg (35) og har vært klar for barn ganske lenge. Heldigvis er han enig med meg i å vente til jeg er ferdig som student, og det er da ingenting galt med å bli far som nesten 40-åring. Mamma fikk forøvrig meg (førstefødte) da hun var 31. Jeg er glad for å vente, livserfaring er godt å ha.

Gjest Bertine
Skrevet

Hei Popelka!

He he, må le litt, tror alltid vi dukker opp i de samme trådene ang "få barn eller ikke" :kgblunk:

Jeg vil også så gjerne begynne å prøve, samtidig som jeg vet det er mer fornuftig å vente vertfall 1 års tid.....

Men det er så vanskelig, vertfall når alle rundt meg yngler.... :roll:

Så, jeg forstår hvordan du tenker, og føler... Jeg vil også gjerne ha barn før jeg er over 30! Helst før 25....

Gjest Gulltopp
Skrevet

Om fem år er du 31, og det er ikke alle som blir gravid på første forsøk. For noen tar det flere år. Selv om 31 år i seg selv ikke er noen avskrekkende alder, er det best å regne inn et par år i tillegg, for å ha "noe å gå på" i tilfelle det skulle oppstå vanskeligheter. Om du ønsker deg mer enn ett barn, er det jo også lurt å beregne hvor gammel du ønsker å være når du får nestemann.

Skrevet

Haaper jo aa begynne aa proeve foer jeg blir 31, da...men man vet jo aldri hvor lang tid det tar!

Skrevet

Er det ikke alltid sånn at det passer aldri å få barn? Jeg synes dere bør gjøre som dere selv synes er best, men det er klart at når man passerer 30 føler man jo at det begynner å haste litt da - for begge kjønn. Mannen min var 35 år da sønnen vår ble født, og jeg var 27. Han sier at det var helt greit å vente til da med nummer en, men lenger hadde han ikke villet vente. Selvfølgelig er det opp til hver enkelt, men det er sikkert ikke bare greit med "gamle" foreldre heller? Mannen til ei venninne har en far på over 70, og når du er i slutten av 20 årene er ikke det bare kult.

Gjest Guest
Skrevet

Er det ingen egoistiske motiver her å spore..?

Barn får man vel aldri når det passer helt. Hva skal de eventuelt stakkars barna gjøre når de har to foreldre som jobber så enormt mye? Er barn tjent med å ha nanny-hjelp framfor sine egne foreldre?

Jeg bare spør, for selv virket du ikke spesielt åpen for en 33 årig single jente som ønsket barn. Og hun virket da villig til å ofre ganske mye for et barn.

Gjest Guest
Skrevet

Hvorfor adopterer dere ikke et barn fra Skottland eller et annet land?

Gjest Hulderjenta
Skrevet

Til gjesten over meg: Å adoptere et barn krever ikke akkurat mindre enn å lage det selv!! :overrasket: For et forslag å komme med!!

Til Popelka: Vanskelig å bestemme seg for når man skal få barn! Valget må dere ta selv, men tiden går.. Og uansett kan det fort gå vel et år før du i det hele tatt blir gravid, og enda en tid før du føder barnet. Hvordan er det med permisjonsordninger i Skotland, får du morspermisjon? Jeg sier gå for baby ;) Men uanset er det deres valg, og masse lykke til med det!

Skrevet

Selvsagt er det egoistiske motiver inne i bildet. Men angaaende adopsjonsdebatten i barneforumet er jo situasjonen litt annerledes...jeg er ikke singel, det var hun som startet traaden. Men kunne faktisk godt tenke meg aa adoptere i tillegg til aa faa egne, men det synes ikke mannen min noe om saa den tanken har jeg slaatt fra meg! :)

Hulderjenta: Det er permisjon omtrent like lenge her i Storbritannia, men mye mindre utbetalt. Og pappapermisjonen er to uker.

Og til gjesten over: Det er nettopp fordi det blir vanskelig aa kombinere barn og jobb her borte vi noeler med aa faa barn naa. Jeg har ikke lyst til aa bli 100% hjemmevaerende i flere aar, derfor tror jeg Norge er bedre aa barn i.

Gjest Guest
Skrevet

Til Popelka:

Hvordan forklarer du at det skal være lettere for en single jente å adoptere barn enn for de som er 2 foreldre?

Du sa jo i et tidligere innlegg at det er egoistisk for en single person å få egne biologiske barn fordi de er alene - mens adoptiv-barn, det er mer greit (i følge deg).

Jeg forstår ikke logikken og argumentasjonen i det du sier i den tråden, versus hva du sier i denne.

Skrevet

Naa handler ikke denne traaden om adopsjon. ;) Har jeg sagt noe om at det skal vaere lettere for enn singel person aa adoptere enn et ektepar/samboerpar? kan hvertfall ikke jeg huske! Helst skulle vel alle barn ha to foreldre, adopterte eller ikke!

Gjest Guest
Skrevet

Naa har jeg og mannen min snakket litt sammen. Vi har tenkt aa begynne aa prove om ca. ett aars tid! Men vi skal fortsatt flytte til Norge, enten det er om ett, to eller fem aar.

Skrevet

Det var jeg som skrev innlegget over! Yihaa - gleder meg til aa begynne aa proeve! :babysmokk:

Skrevet

Lykke til med prøvingen Popelka - når den enn måtte starte! :)

Du ville ha argumenter for å begynne prøvingen tidlig...

Selv var jeg 31 1/2 da vi startet prøvingen. Ble gravid på første forsøk etter mange års p-pilleslutt. Men det gikk galt, ikke bare én, men hele tre ganger. Pluss diverse andre komplikasjoner. Nå er jeg nygravid og forhåpentligvis går det bra denne gangen. Jeg vil være nesten 35 når barnet blir født neste år.

Vi har vel vært ekstremt uheldige så langt og jeg ønsker ikke å skremme noen. Man må få barn når man er klar for det, kan ikke bare ta hensyn til biologien. Men på den annen side kan man ikke regne med at det skal gå helt knirkefritt hvis man venter til passerte 30 heller. Det tar gjerne lengre tid å bli gravid i det hele tatt og abortfaren er større. Tiden går fort hvis man først støter på problemer, det har jeg fått erfare.

Skrevet

Man vet aldri hvor lett/vanskelig det er aa bli gravid foer man proever, nei, det er sant. Mine foreldre var gift i syv aar foer jeg ble foedt...naa provde de ikke saa lenge, men tror ikke de hadde planlagt aa vente fullt saa lenge paa aa bli foreldre!

Mannen min vil vente i to aar naa, han da. Han vil at jeg skal komme ordentlig i gang med karrieren min, fordi han har hoert at etter at man blir mor saa er det mange som ikke vil tilbake til jobb...men jeg kan ikke forestille meg aa gaa hjemme aar etter aar...Ja ja. Vi faar ta det som det kommer. Vi kommer sikkert til aa ombestemme oss flere ganger naar det gjelder timing av familieforeokelse!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...