Nedfor og håpløsthet

[AnonymBruker]

Mann i midten av 40 årene. Har to havarerte ekteskap bak meg. To barn som er voksne, men har slitt med elendig forhold til barnas mor de siste 15 år.Ungene greier seg tålig, men er litt bekymret fordi de ikke har noen klare mål. Den yngste er veldig usosial og lat. Er redd for at vi foreldre gav dem en dårlig start pga vårt elendig samarbeid og krangler. Disse tankene kverner i hodet hele tiden

Er i et nytt lengre forhold som står i stampe fordi vi ikke kan kommunisere skikkelig. Veldig tærende. Har vært i samme jobb i nesten 20 år... motivasjon er på bunn og gruer meg hver eneste dag for å gå på jobb. Kort sagt, etter mange turbulente år føler jeg meg deppa og frustrert. Ser ingen glede med noe som helst. Er bare fryktelig sliten. Lurer oftere og oftere hvorfor jeg gidder å stå opp om morgenen og dra meg igjennom dagen for så gjenta det samme igjen og igjen. Jeg spyr nesten ved tanken at jeg må gjøre dette i mange år til. Selv når jeg har ferie sitter jeg og teller dager til jeg skal lenkes på nytt til kontorpulten.

Livet bare renner ut i sanden og jeg finner ingen gleder noen plass. Noen som føler det samme, eller har gode råd? Bør jeg oppsøke lege eller psykolog? Aller helst vil jeg slutte i jobben, er helt utbrent. Og føler at jeg gjør en elendig jobb. Har litt oppsparte midler, men vet ikke hvor lurt det er på lang sikt. Kanskje jeg blir gående ledig i lang tid.

Anonymkode: 4c498...5f2

[Gjest 24/7SylviaPlath]

Dette var vondt å lese 😕 Jeg synes absolutt du bør oppsøke psykolog og måten du beskriver jobben din på får meg helt ærlig til å tro at du kommer til å skade deg selv om du ikke tar affære snart.

Søk andre steder. Ikke bry deg så mye om lønn og prestisje dersom du har mulighet til å unngå det - det aller viktigste er det å gjøre noe nytt. Tror helt ærlig hva som helst annet hadde vært bedre for deg sånn som du har det nå.

[AnonymBruker]

takk for 

10 timer siden, Pusejenta13 skrev:

Dette var vondt å lese 😕 Jeg synes absolutt du bør oppsøke psykolog og måten du beskriver jobben din på får meg helt ærlig til å tro at du kommer til å skade deg selv om du ikke tar affære snart.

Søk andre steder. Ikke bry deg så mye om lønn og prestisje dersom du har mulighet til å unngå det - det aller viktigste er det å gjøre noe nytt. Tror helt ærlig hva som helst annet hadde vært bedre for deg sånn som du har det nå.

Takk for svar. Nesten hele dette året har vært tøft.. Kan ikke fortsette slik.

Anonymkode: 4c498...5f2

[AnonymBruker]

Eliminer ting i livet som du vet drar deg ned. Er forholdet dårlig, bryt det av. Harde ord, men du verden så effektivt.

Skap distanse mellom deg og ting du må hanskes med fremover, for å komme ovenpå. Behold kun ekstrent nødvendige ting i livet som pr i dag er å regne som negative. Disse er til en viss grad tålbare om en får positiv overvekt på andre siden.

Anonymkode: d5676...f4a

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mann i midten av 40 årene. Har to havarerte ekteskap bak meg. To barn som er voksne, men har slitt med elendig forhold til barnas mor de siste 15 år.Ungene greier seg tålig, men er litt bekymret fordi de ikke har noen klare mål. Den yngste er veldig usosial og lat. Er redd for at vi foreldre gav dem en dårlig start pga vårt elendig samarbeid og krangler. Disse tankene kverner i hodet hele tiden

Er i et nytt lengre forhold som står i stampe fordi vi ikke kan kommunisere skikkelig. Veldig tærende. Har vært i samme jobb i nesten 20 år... motivasjon er på bunn og gruer meg hver eneste dag for å gå på jobb. Kort sagt, etter mange turbulente år føler jeg meg deppa og frustrert. Ser ingen glede med noe som helst. Er bare fryktelig sliten. Lurer oftere og oftere hvorfor jeg gidder å stå opp om morgenen og dra meg igjennom dagen for så gjenta det samme igjen og igjen. Jeg spyr nesten ved tanken at jeg må gjøre dette i mange år til. Selv når jeg har ferie sitter jeg og teller dager til jeg skal lenkes på nytt til kontorpulten.

Livet bare renner ut i sanden og jeg finner ingen gleder noen plass. Noen som føler det samme, eller har gode råd? Bør jeg oppsøke lege eller psykolog? Aller helst vil jeg slutte i jobben, er helt utbrent. Og føler at jeg gjør en elendig jobb. Har litt oppsparte midler, men vet ikke hvor lurt det er på lang sikt. Kanskje jeg blir gående ledig i lang tid.

Anonymkode: 4c498...5f2

Gå til fastlegen og be om henvisning til psykolog, eller gå privat og betal for det selv.

Du høres deprimert ut, og da mister man livsgnisten. Du er jo bare i midten av livet ditt og har mange gode år fremover. 
Du trenger en god samtalepartner som kan hjelpe deg, kanskje du også må gå på medisiner en periode for å komme deg ovenpå.

Livet er tøft mange ganger, har vært gjennom myyye drit selv. Men ikke gi opp, du må bare ta ansvar og oppsøke hjelp 🙂

Anonymkode: c2410...696